Vil helst stå fast i heisen med Taliban: – Hva vil de egentlig med Afghanistan?

Hvem: Terje Watterdal (59)

Hva: Landdirektør i Afghanistankomiteen

Hvorfor: Over 80 mennesker ble nylig drept i et terrorangrep mot en jenteskole i Kabul. USA og NATO har også offisielt startet tilbaketrekkingen av soldater fra landet.

Hvorfor gjennomføres sånne angrep som det mot en skole i Kabul nylig?

– I hovedsak er det for å skape frykt, men for så vidt også for å skape en mistillit overfor dem som styrer, vil jeg tro. Det er vanskelig å sette seg inn i hodene på dem som gjør noe sånt, det er rein ondskap. I tillegg kan det være et ønske om å skape splid mellom de ulike etniske gruppene i Afghanistan.

Nå var det en jenteskole som ble angrepet. Kunne det samme skjedd mot for eksempel en gutteskole?

– Ja, og det har de gjort også. Men en del av kulturen i Afghanistan er at de gjør mye for å beskytte jenter og kvinner. Det er de som på mange måter er familiens ære. Så det går dypere og reaksjonene blir sterkere når det er jenter som er ofre. Men for noen år siden var det et angrep i et lignende område mot ungdommer som skulle ta opptaksprøve til universitetet. Da var det i hovedsak gutter, så jeg tror ikke at de er mer beskyttet.

Afghanistans president har sagt ja til en tredagers våpenhvile med Taliban under den pågående id-feiringa. Tror du den blir overholdt?

– Ja, jeg tror faktisk det. Både Taliban og myndighetene har ikke nødvendigvis kontroll over alle sine folk, så det kan selvfølgelig være enkeltpersoner som ikke overholder det. Men generelt tror jeg det blir overholdt når det blir proklamert så tydelig.

[ Krigen i Afghanistan har hatt en høy pris ]

Ekstremistgruppa IS er også på plass i Afghanistan?

– Ja, de har kontroll over en del områder helt i sørøst, og man lurer på hvem de egentlig er. Hvem som står bak hvem er et annet spørsmål. Det er nok en del av de samme bakmennene som trekker i trådene i IS og i andre opposisjonsgrupper.

Er det sannsynlig at IS vil overholde den samme våpenhvilen?

– De kan utnytte situasjonen, men våpenhvile betyr ikke at man ikke er i stand til å forsvare seg. De aktive kamphandlingene stopper forhåpentligvis, men det har vært ganske massive luftangrep fra regjeringen mot Taliban de siste dagene, særlig i Ghazni-provinsen der vi jobber.

Du er nettopp tilbake fra Afghanistan selv?

– Ja, jeg har vært i Kabul, Paktia, Ghazni og Badakhshan denne gangen. Jeg bor i Afghanistan, men er hjemme en kort periode fordi det er langhelg med id.

Hvordan er situasjonen nå, for eksempel sammenlignet med for ett år siden?

– Det er det som er litt vanskelig, fordi det blir langsomt verre. Når man er der hele tida merker man ikke så mye til det. Jeg dro dit med en norsk-afghaner som jobber i Norge, og som ikke hadde vært i Afghanistan på litt over ett år. For ham var det kanskje enda mer traumatisk enn for meg. Jeg har langsomt vent meg til at ting blir verre.

[ Frykter konsekvensene av USAs Afghanistan-exit i Irak ]

Hva var det han merket spesielt?

– Mens han var der ble tre personer som han kjente godt, drept. «Er det min tur neste gang» var tanken han gikk rundt med. Det er en frykt når man går hjemmefra om morgenen og mange sier ofte farvel til familien, fordi vi ikke vet om vi ser dem igjen. Det konstante presset som våre kolleger og folk flest lever under, tror jeg er vanskelig å forestille seg for oss andre.

Hvordan påvirker dette sivilsamfunnet?

– En av tingene folk generelt sliter med, er å konsentrere seg. Det er nærmest en kollektiv posttraumatisk stresslidelse i Afghanistan. Vi tar en del forholdsregler her, men det er vanskelig for folk å konsentrere seg om teoretiske ting. Men det skjer også en del positive ting. Det er viktig å spre litt gode nyheter i organisasjonen og blant de folka vi jobber med, så de ikke bare ser det forferdelige.

Ja, hvilke gode nyheter kan du dele?

– For eksempel at vi nå er i ferd med å starte et stort utdanningsprosjekt i Badakhshan. Det vil tilby utdanning til over 60.000 barn som ikke går på skole. Vi bygger også vanningskanaler til bønder på landsbygda, det bidrar til å brødfø flere tusen mennesker. Vi har akkurat startet et prosjekt med kvinne-eide og kvinnestyrte klinikker ute på landsbygda i samarbeid med Det afghanske Jordmorforbundet. Det er med på å redde livet til kvinner og spedbarn, så det er masse gode nyheter og flotte ting som skjer.

Både USA og NATO har offisielt startet tilbaketrekkingen fra Afghanistan. Hva skjer nå?

– Jeg har vært i Afghanistan veldig lenge, første gang i 1998 under Taliban-regimet, så tilbake i 2008 for FN. Og så har jeg bodd og jobbet der siden 2013 for Afghanistankomiteen. Hele tida siden jeg kom tilbake i 2008 har det blitt verre og verre. Det er ikke en løsning å beholde status quo, men det er klart at en ordnet tilbaketrekning er viktig. Det internasjonale samfunnet må forsøke å tvinge fram en eller annen form for avtale mellom de ulike partene, så Afghanistan får mulighet til å falle til ro. Folk er så inderlig lei av at ting bare blir verre, at det er de samme korrupte menneskene som styrer år etter år. Jeg tror man er rede for forandring, og så får vi håpe at den blir til det bedre, ikke til det verre.

Tror du det blir bedre?

– Jeg vil ikke snakke om tro her, men jeg håper. Men jeg må innrømme at jeg har litt vansker med å se hvordan en avtale vil kunne komme til å se ut. Alle aktørene har malt seg opp i hvert sitt hjørne, men jeg velger å være positiv.

[ Tilbaketrekkingen fra Afghanistan har startet ]

Vi har noen faste spørsmål også: Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Den jeg liker best av alle er «Den lille prinsen». Mange ser på det som en barnebok, men for meg er det en bok om filosofi, drømmer, håp og muligheter. I tillegg er det en afghansk bok, «Samira og Samir», som er veldig leseverdig. Det er en virkelig fantastisk bok, den gir kunnskap om Afghanistan som ikke så mange kanskje har.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er veldig glad i god mat, særlig hjemmelagd.

Står noen afghanske spesialiteter på menyen?

– En av yndlingsrettene mine heter dopiaza, det er lam og masse, masse løk. Det spises med hjemmelagd afghansk brød og er virkelig god.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg ville kanskje stått fast med en av lederne i Taliban, for å høre hva de tenker. Hva vil de egentlig med Afghanistan? Hvordan de vil bygge landet, hva er planene deres, hvordan vil de skape vekst, fred og samhold.

[ Fredsforhandlinger: – Taliban opererer med mye større selvsikkerhet ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen