Verden

Frykter konsekvensene av USAs Afghanistan-exit i Irak

Enn så lenge blir USA værende i Irak. Men det vil ikke kunne løse landets enorme problemer, advarer en tidligere irakisk statsråd overfor Dagsavisen. Han gir Vestens iver etter å innføre demokrati raskt noe av skylda for dagens problemer.

Ifølge den amerikanske toppgeneralen Kenneth McKenzie, er det Irak som skal ha bedt om at de amerikanske troppene blir værende i landet. McKenzie er ansvarlig for de amerikanske styrkene i hele Midtøsten-regionen.

– Regjeringen i Irak ønsker at vi blir, sa generalen for bare få dager siden, og la til at målet var å bekjempe restene av IS, den islamske staten, i Irak.

Denne klargjøringen kom som følge av president Joe Bidens beslutning tidligere i måneden om å trekke USAs styrker ut av Afghanistan innen 11. september.

Mange frykter nå at angrepene mot de amerikanske styrkene i Irak vil tilta for å tvinge også dem ut. USA har hatt styrker stasjonert i Irak siden 2003, da president Saddam Hussein ble tvunget fra makten.

På det meste hadde USA 171.000 soldater i landet, men i dag er det bare 2.500 soldater igjen. De fleste angrepene mot de amerikanske styrkene kommer nå ikke fra sunni-ekstremister i Den islamske staten, men fra iransk-støttede sjia-militser, som da også bruker krigføringen for å utøve press mot USA i atomforhandlingene i Wien.

Advarer mot korrupsjon

Luay Jawad al-Khatteeb, en irakisk toppleder og inntil nylig statsråd i regjeringen, frykter at Iraks problemer er blitt så enorme at landet kan trues av indre oppløsning uavhengig av en amerikansk tilbaketrekning eller ei.

Hovedproblemet, ifølge den tidligere statsråden, er korrupsjonen, som han sier er blitt så omfattende at den gjennomsyrer alle statsinstitusjonene i landet.

– Det er mange problemer i Irak, men vi har en korrupt politisk elite, vi har korrupte medier, korrupte rettsinstanser og vi har korrupte frivillige organisasjoner. Vi er i dag en nasjon som trenger å bli opplært i de helt grunnleggende sidene ved statsstyring, sier al-Khatteeb i et intervju med Dagsavisen.

Irak ledes i dag av statsminister Mustafa al-Kadhimi.

Fram til mai i fjor var 53-årige Al-Khatteeb statsråd med ansvar for energiforsyningen. Ettersom kraftforsyningene i Irak lenge var ustabile, ble hans ansvarsfelt blant de mer framtredende i landet, og på sin vakt lyktes han å få strøm tilbake til områdene som var frigjort fra IS i Nord-Irak og til Basra i sør. Men nå er han skuffet og pessimistisk.

– Den politiske klassen ødelegger den kvasi-staten som eksisterer, og vi går i retning av enorm sivil uro, kanskje til og med sult, advarer han.

Organisasjonen Transparency International som rangerer verdens land etter hvor korrupte de anses å være, har plassert Irak på 160. plass av 180 land.

Har en fot i Irak og en i Vesten

I motsetning til de fleste i Iraks maktelite, kom ikke al-Khatteeb fra de mektige alliansene i landet, han var en outsider: Han har bakgrunn som forsker ved Colombia-universitetet i New York og Brookings instituttet. Al-Khatteeb er en av få toppledere med en fot både i Irak og i Vesten. Nå vil han dele sin unike erfaring.

Frykten for en intern splittelse er ikke ny, og er knyttet til landets historie. Det moderne Irak ble etablert av Storbritannia etter at det osmanske imperiet gikk i oppløsning. Tre hovedgrupper som ikke hadde mye til felles ble innlemmet i den ene og samme staten, kurderne i nord, de sunni-muslimske araberne i Bagdad-området og sjiamuslimene i sør.

Senest i 2017, etter en folkeavstemning, krevde kurderne i nord å bryte ut og etablere sin egen stat, men initiativet ble blokkert av Bagdad, i samarbeid med nabolandene Iran og Tyrkia. Al-Khatteeb frykter at de interne motsetningene likevel er i ferd med å bli for store.

– Hvis landet blir delt vil i det minste hver del styre seg selv, sier han til Dagsavisen.

Skulle det skje vil det få dramatisk følger for maktbalansen i hele Midtøsten, som fra før av er preget av utallige konflikter og kronisk ustabilitet.

Sterkt kritisk til Vesten

Det var imidlertid ikke slik al-Khatteeb hadde håpet det skulle gå da han gikk inn i regjeringen. Da han tiltrådte i 2018 trodde han at han kunne hjelpe landet i en bedre retning etter tiårene med Saddam Husseins totalitære styre. Han hadde troen på Irak.

I dag, etter å ha sett alt på nært hold, er den tidligere statsråden også sterkt kritisk til Vesten. Nesten 20 år etter Saddams fall og ti år etter Den arabiske våren, mener al-Khatteeb at det Vesten gjerne gjør for å fremme demokrati ofte har det stikk motsatte resultatet, og at det er en av grunnene til at Irak er som det er i dag. Vestens problem er at man krever demokrati umiddelbart, sier han.

Al-Khatteeb mener det ikke er mulig å etablere et demokrati uten først å etablere demokratiske institusjoner og en demokratisk kultur.

– I våre møter presset vestlige regjeringer hele tiden på for å innføre mer og mer demokrati og frihet. Men i Irak blir det som å gi et barn maskingevær, og da endte man opp med å snakke gjennom maskingeværene. Vi trenger opplæring i demokrati, det farligste en kan gjøre i Irak i dag er å ikke forstå hva som skal til for å skape et demokrati, advarer han.

Al-Khatteebs argument om at demokrati av og til må vente og vil trenge mer tid er omstridt, først og fremst fordi det også blir brukt av arabiske diktatorer, som Bashar Assad i Syria, for å rettferdiggjøre undertrykkelsen.

Men al-Khatteeb er først og fremst akademiker, og forsøker ikke å sementere et diktatur. I stedet ønsker han å understreke viktigheten av først å etablere levedyktige demokratiske institusjoner.

Demokrati tar lang tid

– I Frankrike tok det 250 år fra den franske revolusjonen, og ikke glem hvor lenge det er siden Magna Carta i England. Hvordan kan Vesten da tro at vi skal greie det samme i løpet av noen få år, sier han frustrert.

Men her skal det sies at det var nettopp under regjeringen al-Khatteeb tjente i at titusener av irakere begynte å strømme ut i gatene for å kreve mer demokrati. Dette ble en protestbevegelse som fortsatte helt til koronaviruset overtok.

Likevel kan den tidligere toppolitikerens tankeverden være høyst relevant, og ikke bare i Midtøsten. Selv ti år etter den arabiske våren, har ikke demokratiet funnet fotfeste i noen av de arabiske landene, med unntak av kanskje Tunisia, men også der er situasjonen skjør.

For al-Khatteebs del, er det som begynte med et håp over. Etter at han og hans familie ble utsatt for drapstrusler av militante grupper, forlot de Irak og bor i dag i London. Han akter nå å gå tilbake til forskerlivet.

– Jeg kan ikke dra tilbake, da blir jeg bare skutt. Du vet aldri helt hvem fienden er i Irak, du vet aldri når de vil komme. Du må forholde deg ikke bare til en situasjon med én ukjent, men faktisk til en ukjents ukjent, avslutter han.