I flere måneder har representanter for afghanske myndigheter og islamistgruppa Taliban holdt fredssamtaler i Qatars hovedstad Doha. Onsdag fikk de et gjennombrudd, da partene ble enige om regler og prosedyrer for forhandlingene, skriver NPR.
Nå skal de diskutere agendaen for fredsforhandlingene, sier talsmenn for de to sidene. Det er ikke klart akkurat når det vil skje, og flere vanskelige temaer kan stikke kjepper i hjulene.
– Når forhandlinger om et politisk veikart og permanent våpenhvile starter, vil vi jobbe hardt med alle sider for en skikkelig reduksjon av voldsbruk og til og med en våpenhvile i denne perioden. Det er dette det afghanske folk ønsker og fortjener, skriver USAs spesialutsending Zalmay Khalilzad på Twitter.
Afghanske soldater holder vakt utenfor en militærleir etter at en bilbombe eksploderte utenfor Ghazni by i slutten av november. Foto: Mustafa Andaleb/Reuters/NTB
Siden samtalene startet har volden økt i Afghanistan, med flere Taliban-angrep på afghanske regjeringsstyrker og sivile, skriver Foreign Policy. Afghanistans luftforsvar, med støtte fra amerikanske krigsfly, har gått til kraftige gjengjeldelsesangrep, ifølge NTB.
Les også: En Midtøsten-konflikt kan gå mot løsning – Trumps svigersønn rykker inn (+)
Legitimitet
Bare det at partene igjen satte seg ved forhandlingsbordet ble tydelig i Afghanistan, sier landdirektør Terje Watterdal i Afghanistankomiteen dagen før gjennombruddet i Qatar. Taliban som bevegelse har fått en helt annen legitimitet, fortsetter han.
– De referer ikke lenger til seg selv som en væpnet opposisjonsgruppe, og sier de er «den andre siden». I det internasjonale miljøet omtales de på en helt annen måte enn tidligere, og de opererer med mye større selvsikkerhet, sier Watterdal, og forteller hvordan de merker det på bakken.
– Vi har ofte folk som reiser gjennom områder kontrollert av Taliban, og vi har prosjekter i områder der de har kontroll. De er mye mer synlige nå. Tidligere da våre folk ble stoppet måtte de ha en dekkhistorie, nå er det sånn at de er tydelige på at de jobber for den norske Afghanistankomiteen, og de slipper gjennom. Taliban har tatt på seg en mer statsmannsrolle, hvis man kan kalle det det.
Les også: Haaretz: Israel bruker palestinske lik som forhandlingskort
– Utfordrende
Utviklingen er ikke en fordel for afghanere flest, mener Watterdal. Når Taliban får kontroll over stadig nye områder, betyr det at innbyggerne hele tida må forholde seg til nye maktstrukturer.
– Det er utfordrende. Mange i Afghanistan er redde for hva framtida vil bringe. De tenker tilbake på borgerkrigen, og lurer på om det vil skje igjen. De er redde for et veldig strengt regime og strengere sosial kontroll enn det de har blitt vant med de siste årene, sier han.
Watterdal tror afghanere flest er lei etter 40 år med krig og konflikt. Enhver ny løsning som kan sikre ro og orden, vil derfor være forlokkende for mange. De tenker kanskje ikke helt over hva det vil bety for dem hvis Taliban støtter eller er en del av en ny regjering, eller rett og slett er regjeringen, tror han.
– På kort sikt tror jeg de fleste bare tenker at de vil ha ro og fred. Det er lettere. De tenker ikke nødvendigvis på prisen som må betales, sier Watterdal.
Kvinner bærer sekker forbi en moske i Herat i Afghanistan. Foto: Hoshang Hashimi/AFP/NTB
– Når du har levd fra hånd til munn i 40 år og omtrent sier farvel hver gang du går ut av huset fordi du er usikker på om du kommer hjem igjen, er ikke det å tenke så langt framover en evne man nødvendigvis utvikler, fortsetter han.
Les også: FN: Behovet for nødhjelp har eksplodert på grunn av pandemien
Trekker seg ut
Taliban styrte Afghanistan i flere år fram til 2001, og innførte i løpet av den tida et strengt fundamentalistisk regime, der blant annet jenter ikke fikk gå på skolen.
Få uker etter terrorangrepet 11. september 2001 hjalp USA og andre vestlige land en allianse av krigsherrer og opprørere til makta i Kabul. Krigen har kostet om lag 150.000 mennesker livet, ifølge anslag. Blant dem 40.000 sivile.
I februar i år undertegnet USA og Taliban en avtale som åpner for at USA og andre land trekker ut sine styrker innen mai 2021. I juni reduserte USA antall soldater i landet, og i november kunngjorde de at ytterligere 2000 soldater skal hentes hjem. Det har skapt full diskusjon innad i Nato om hva som skal skje med nærværet i Afghanistan, der forsvarsalliansen har rundt 11.000 soldater.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sa mandag at ingen ønsker å bli værende i Afghanistan lenger enn nødvendig, ifølge NTB.
– I månedene som kommer vil vi fortsette å vurdere vårt nærvær basert på forholdene på bakken. Vi står overfor et vanskelig dilemma, sa Stoltenberg.
Trekker Nato seg ut, kan Afghanistan igjen bli en frihavn for internasjonal terror, advarte han.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har advart om hva som kan skje hvis forsvarsalliansen trekker seg ut av Afghanistan. Foto: Virginia Mayo/AP/NTB
Norges soldater i landet blir værende neste år, men Forsvarsdepartementet har presisert at bidraget kan bli endret hvis situasjonen tilsier det.
Les også: Barn får ikke livsviktige vaksiner: – Vi trodde disse sykdommene hørte fortida til
Veien videre
Framover er det viktig å få økonomien på rett kjøl, sier Watterdal i Afghanistankomiteen. Mange afghanere har vært avhengige av å jobbe i nabolandene og sende penger hjem. Nå har flere av jobbene forsvunnet, blant annet på grunn av koronapandemien. På toppen kommer økning i terrorangrep og kriminalitet.
Samtidig har matvareprisene økt i Afghanistan, og forskjellene mellom fattig og rik har blitt enda større.
Afghanske familier på flukt etter kamper mellom regjeringsstyrker og Taliban i Helmand-provinsen sør i landet i oktober. Foto: Abdul Kaliq/AP/NTB
Watterdal kom nettopp tilbake til Norge etter over to måneder i Afghanistan. Han har bodd og jobbet i landet i nesten åtte år. I tillegg til sikkerhetsutfordringer, må de nå også ta forholdsregler for å unngå koronasmitte når de reiser rundt.
Afghanistan har i underkant av 50.000 bekreftede smittetilfeller, men tidligere i år opplyste helsemyndighetene at så mange som en tredel av landets 31 millioner innbyggere kan ha vært koronasmittet.
En andre bølge kan nå være på vei. Det å bruke munnbind, å ikke håndhilse eller ha fysisk kontakt, er vanskelig å få gjennomført, sier Watterdal. Folk bor tett på hverandre, og i storfamilier jobber ofte mange utenfor hjemmet og kan ta med smitte tilbake.
– Ute på landsbygda må du håndhilse og være nær folk. Da tar vi av munnbindet når vi går ut av bilen, og håndhilser og snakker med folk. Når vi er tilbake i bilen tar vi på munnbindet og bruker håndsprit, sier han.
Les også: Like mange døde av denne sykdommen i 2019 som av korona hittil i 2020
Utviklingen i Afghanistan det siste året:
* 29. februar: USA og Taliban undertegner en avtale som åpner for at USA og andre land trekker ut sine styrker innen mai 2021.
* 31. juli: President Ashraf Ghani sier at regjeringen har løslatt 4.600 av de 5.000 Taliban-fangene som opprørsgruppa har krevd å få fri før den vil starte fredsforhandlinger med afghanske myndigheter.
* 9. august: Et afghansk stormøte vedtok å løslate 400 Taliban-fanger, og veien åpnes for forhandlinger mellom Taliban og regjeringen.
* 12. september: Fredssamtaler mellom Taliban og Afghanistans regjering åpnes formelt i Qatar.
* 17. november: USA opplyser at rundt 2.000 amerikanske soldater skal hentes hjem før årsskiftet. 2.500 blir igjen.
* 28. november: En foreløpig avtale mellom Taliban og regjeringen i Afghanistan er på plass, ifølge Taliban. Regjeringskilder avviser dette.
* 2. desember: Afghanistans regjering og Taliban er enige om regler og prosedyrer og er omsider klare til å diskutere agendaen for fredsforhandlingene.
(Kilde: NTB)
Les også: Koronavaksine klar til jul? Slik står racet nå, og dette må til for å lykkes (+)
---
Krigen i Afghanistan
- * I oktober 2001, få uker etter 11. september-angrepet, hjalp USA og andre vestlige land en allianse av krigsherrer og opprørere til makten i Kabul.
- * USA og Nato hadde på det meste over 150.000 soldater i Afghanistan. De avsluttet sine kampoperasjoner i 2014, men har fortsatt flere tusen soldater i landet.
- * 34 prosent av afghanerne levde i 2012 under fattigdomsgrensa, men i dag er andelen 55 prosent, ifølge FN-tall.
- * Krigen anslås å ha kostet om lag 150.000 mennesker livet siden 2001, blant dem 40.000 sivile.
- * Nesten 2,5 millioner afghanere er ifølge UNHCR registrert som flyktninger, men det antas at ytterligere 1,5 millioner afghanere lever som uregistrerte flyktninger i Pakistan.
- * Taliban kontrollerer omtrent halvparten av Afghanistan. I tillegg er IS og en rekke andre væpnede militser og opprørsgrupper aktive.
- * Nato skal i februar ta stilling til sitt framtidige nærvær i landet.
- (Kilde: NTB)
---
