Slik blir Stortingets asyl-slalåm

– Vi er fornøyde med at vi stemmer for det Erna og Sylvi har lagt fram. Vi ville ikke fått mer gjennomslag for det stortingsflertallet er imot om vi satt på et lukket bakrom og forhandla fram et forlik. Det var uaktuelt for oss å gi avkall på innstramninger som landet trenger, sier leder av kommunalkomiteen på Stortinget, Helge André Njåstad i Frp.

– Mange mener det blir færre innstramninger fordi Frp står på sine primærstandpunkter?

– Det blir innstramninger, sier Njåstad.

Les også: Frp vant over Høyre – taper i Stortinget

Støtte av Ap og Sp

I går la kommunalkomiteen på Stortinget fram sin innstilling om forslagene til innstramninger i norsk asylpolitikk.

Her ble det klart at regjeringen finner sammen med Ap og Sp i flere av de mest kontroversielle sakene: Ap og Sp støtter regjeringens lovendringer mot at regjeringen støtter Ap og Sps rammer i merknader.

Det gjelder blant annet i:

* Avvisning ved grensen til nordiske naboland i krisesituasjon.

* Tilknytningskrav for rett til familiegjenforening.

* Krav om selvforsørgelse for å få permanent oppholdstillatelse.

Ap og Sp har blant annet fått gjennomslag for at man ikke kan henvise asylsøkere til familiegjenforening i flyktningleirer, at det ikke skal stilles et inntektsgrense i spørsmål om selvforsørgelse og at det der skal lages unntak der det er rimelig.

– Ap og regjeringen har inngått reelle kompromiss. Dette beviser at vi ikke har vært så firkanta som enkelte har anklaget oss for å være, sier Njåstad.

– Men har ikke regjeringen dermed også gått med på mer liberale forslag, som Frp advarte mot?

– Vi sikret at det ble gjennomslag for lovendring, og som vi har sagt hele tida: Når det ikke ble flertall for det strengeste, støtter vi det nest beste subsidiært i merknader, forklarer Njåstad.

Ap er fornøyd med innstillingen, og mener de har fått stanset regjeringens forslag som ikke hadde effekt på asylstrømmen.

– Vi opplever at vår tilnærming og balanse er ivaretatt, sier Arbeiderpartiets Helga Pedersen.

– Har Ap fått mer gjennomslag enn om det ville vært et forlik?

– Vi har ikke fått noe alternativ på bordet, så det er vanskelig å svare på, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tapssakene

Regjeringen går på reint tap for enkelte forslag. Det er ikke flertall for:

* Midlertidig opphold til enslige mindreårige asylsøkere under 16 år.

* Heve botidskravet fra 3 til 5 år før man får permanent opphold.

* Krav om tre års arbeid eller utdanning, samt inntektskrav over 300.000, før man kan søke om familiegjenforening.

* Innføre et skille mellom flyktninger og utlendinger som får opphold på andre grunnlag.

Å heve botidskravet er et spesifikt punkt i Nydalen-avtalen mellom regjeringspartiene og sentrum. Likevel går KrF og Venstre imot fordi de mener regjeringen allerede har utfordret Nydalenavtalen med sine forslag til innstramninger.

– Jeg registrerer at dette er en av sakene hvor vi får mindre innstrammende politikk, sier Njåstad.

KOMMENTAR: Rått populistisk Frp-kjør (Arne Strand)

Spillet er ikke over

All spenningen er imidlertid ikke over: Det finnes fortsatt mulighet for at partiene snur i enkelte spørsmål når forslagene skal voteres over i stortingssalen.

I Frps fløy stiller man spørsmål ved om Ap og Sp vil fortsette å støtte SVs forslag om å inneføre en hurtigbehandling av sakene til asylsøkere som skal få innvilgelse. I innstillingen har forslaget flertall mot regjeringen.

– Raskere innvilgelse er et positivt signal som kan skape en «pull»-effekt, og vi må være varsomme med sånne signaler. Jeg håper det er et arbeidsuhell som Ap går ut av på fredag, sier Njåstad.

I Ap håper man på subsidiær støtte for forslag om å innføre et krav om at familier kan søke om gjenforening tre måneder etter at en referanseperson får opphold, uten at underholdskravet slår inn. Etter tre måneder vil det bli stilt et underholdskrav (inntektskrav – evne til å forsørge søkeren, red.anm.).

– Hvis regjeringen ikke stemmer for vårt forslag, blir det mindre innstramninger på familiegjenforening, sier Pedersen.

– Vi har ikke analysert innstillingen i sin helhet. Gruppemøtet onsdag må ta stilling til hva vi støtter subsidiært og om vi skal stille løse forslag. Jeg tror det er en øvelse som flere partier bør gjøre denne uka, sier Njåstad.

Les også: Regjeringens asylfloke

Bedre med forlik

Venstres André Skjelstad er fornøyd med Venstres gjennomslag, men mener det Stortinget vil vedta er for fragmentert.

– Hva tenker du om at Ap og Sp sikrer regjeringen flertall i flere forslag?

– Vi har ikke hatt noen avtale med noen, men hele tida ment at det beste er et bredt forlik. Jeg tror det ville vært mulig om vi i mars hadde vært på samme sted i samtalene som vi var i juni. Men det klarte vi ikke. Da blir det fragmentert, og ikke den helheten vi håpet på. Når vi ikke evner å få en helhetlig pakke blir det slalåm, sier han.

Les også: Slik er Frps asylstrategi

Solberg: – Stortinget kunne fått til asylforlik

Erna Solberg vedgår at asylpolitikken ikke blir så stram som hun ønsket.

– Vi har foreslått mer innstramninger enn vi har fått gjennom. Det skulle jeg ønske vi hadde fått flertall for, sier Erna Solberg til NTB.

– Jeg har vært opptatt av at Norge ikke må framstå som mer liberal enn andre land. Det får vi se om vi ender opp med når Stortinget er ferdig med å votere. For noen kategorier kan det se ut som ordningene i Norge blir bedre, sier hun.

Spill på Stortinget

Solberg mener flere partier har drevet et spill som gjør at det ikke blir noe forlik om innstramningene.

– Både det at man står på sine primærstandpunkter, men også det å kreve at andre skal gå vekk fra sine primærstandpunkter, er en utfordring. Det er fullt mulig å finne løsninger hvis man vil. Så her er det flere som spiller, sier Solberg.

– Også Frp?

– Det er flere som spiller, sier Solberg til NTB.

– Dit jeg kom

– Det er ikke overraskende at vi stemmer for våre forslag, og går inn i andre partiers merknader. Det er ikke slalåm, det er bare en annen løype, sier saksordfører Ingjerd Schou i Høyre til Dagsavisen.

Schou har hele veien holdt fast ved at hun ønsket et bredest mulig forlik. Det har hun imidlertid ikke lyktes med.

– Ville regjeringen fått til mer eller mindre i et bredt forlik?

– Det er ikke godt å si, men det å inngå forlik ville innebære at alle partier gikk bort fra sine primærposisjoner. Vi har vært villige til å forhandle hele veien for å få til forlik. Men vi er der vi er nå, det var dit jeg kom, sier Schou.

Både hun og statsministeren er urolige over at regjeringen ikke fikk gjennomslag for å gi enslige mindreårige asylsøkere under 16 år midlertidig opphold.

– Her fikk vi ikke til noe nå, men jeg mener dette er en sak vi må følge nøye med på. Det er mange barn som ikke har beskyttelsesbehov som blir sendt på en farefull ferd. Derfor ville det vært klokt med en form for midlertidighet, sier Schou.

Les også: Asylforslaget: – Regjeringen står ikke fritt til å bryte folkeretten