Asylforliket som ble inngått før jul slår sprekker. Fra v. Trine Skei Grande (V), Jonas Gahr Støre (Ap), Marit Arnstad (Sp), Trond Helleland (H), Harald Tom Nesvik (Frp) og Knut Arild Hareide (KrF).

Rått populistisk Frp-kjør

KOMMENTAR: Asylforliket revner.

Frp insisterer på å kjøre parlamentarisk slalåm med Sylvi Listhaugs 40 tilstramningstiltak. Saksordfører Ingjerd Schou (H) har ikke klart å få til et bredt og enhetlig forlik i Stortinget om tilstramningen slik Høyre vil. Forholdet mellom Høyre og Frp har nådd et nytt lavpunkt.

Det var en stor seier for mindretallsregjeringen Solberg da Stortinget minus SV og MDG før jul gikk sammen om et asylforlik. Seieren glapp. Fra jul til juni har Frp kjørt et rått løp for å knekke forliket.

Statsminister Erna Solbergs (H) invitasjon til Stortinget i fjor om å inngå et forlik ble straks fanget opp av Aps Jonas Gahr Støre. Det var Støres og Høyres Trond Hellelands fortjeneste at forliket kunne se dagens lys i desember. I stedet for for å ta godt imot forliket fra Stortinget valgte innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) å strekke forliket til det sprakk i romjula. Hennes liste med 40 punkter gikk lenger enn det forlikskameratene på Stortinget var blitt enige om.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Listhaugs liste ble dømt nord og ned av fagfolk på feltet og regjeringens to samarbeidspartier. Det var derfor å forvente at regjeringen ville løsne på det harde grepet. Det skjedde ikke. Regjeringens endelige forslag, som statsminister Solberg og innvandringsminister Listhaug presenterte på en felles pressekonferanse, var nærmest en blåkopi av Listhaugs 40 punkter.

Det uløste jubel i Frps stortingsgruppe, raseri i Venstre, skuffelse i KrF og irritasjon i Ap. Det var ikke lett å forstå at statsministeren kunne gå god for forslag som hun visste det ikke var flertall for i Stortinget. Selv ikke statsministeren har makt til på bremse Frps råkjør i asylpolitikken.

Da asylforliket ble offentliggjort i desember, påsto Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik, at partiet hadde fått flertall for en politikk som partiet hadde kjempet alene for i 30 år. Og da regjeringens forslag kom i april, hevdet Listhaug at Norge hadde fått Europas strengeste asylpolitikk.

Men da gjorde statsråden opp regning uten vert. Uten støtte fra et flertall i Stortinget er alle forslag fra mindretallsregjeringen lite verdt. Det viktigste for Frp er ikke vedtakene i Stortinget. Det viktigste er å få vist fram hva partiet står for.

Statsråd Listhaug skyr ingen ting for å skyte ned debatten om hennes asylpolitikk. Aps forsiktige kritikk mot lovforslaget blant annet det som går på familiegjenforening og behandling av mindreårige asylsøkere, blir møtt med påstander om at Ap står for en liberal asylpolitikk. Selv på utenlandsreiser driver hun partipolitikk og beskylder Stortinget for å ville innføre en liberal politikk.

Det er uansvarlig av en statsråd. Det er god takt og tone at statsråder på reise i utlandet avstår fra innenrikspolitisk polemikk. Listhaug har ikke forstått at hun er statsråd for hele Norge og ikke bare for Frp. Under sitt besøk i Italia nylig hevdet hun at Stortinget kommer til å vedta en mer liberal politikk. Slikt undergraver asylforliket og sender et helt galt signal til Europa om hva som er norsk politikk.

Stortingets behandling av regjeringens forslag vil uansett ende med at Norge får sin strengeste politikk noensinne. Ap har for sin del aldri stått for en så streng asylpolitikk som nå. Det er ikke godt nok for Frp. Partiet vil demonstrere for all verden at det er det strengeste partiet på Stortinget.

Les også: «Ap kan svelge en del fra Listhaug. Men ikke det verste.»

Hvis Frp tilpasser seg et bredt flertall, blir det vanskeligere å flagge partiets primærstandpunkter og kritisere Ap. Dette er lærdommen fra Carl I. Hagens tid. I Stortinget skal partiet stemme for det partiet er for og mot det partiet er mot.

Denne «hagenske» formen for parlamentarisme er umulig å benytte for et regjeringsparti i en mindretallsregjering. En mindretallsregjering må for å overleve, være ydmyk overfor flertallet i Stortinget. Ydmykhet er et fremmedord for Frp. Spørsmålet er hvor lenge statsminister Solberg kan finner seg i at Frp undergraver regjeringen.