Drapet på Faysa var verdt 100.000 kroner

– Når jeg nå skal minnes min barndom så drar jeg til kirkegården, forteller Faysa Idle til Dagsavisen.

Nesten hele oppveksten var 25-åringen kjent som lillesøsteren til en beryktet gjengleder i Sverige. Nå er hun også kjent som forfatter og poet, og i boka «Et ord for blod» prøver hun å gi en stemme til mange mødre og søstre som lider stille i det hun beskriver som gjengmiljøenes brutale verden.

Ikke bare var hun lillesøsteren til en av gjenglederne i den såkalte «Shottaz»-gjengen i Sverige. Hun var også bestevenninnen til et sentralt medlem i en annen gjeng; «Dödspatrullen». Begge gjengene tilhørte gettoområde i Tensta utenfor Stockholm. Derfor havnet hun midt i en krig mellom sin familie og barndomsvenner.

– Jeg begynte å innse hvor farlig dette ble for mennesker rundt meg. Jeg har sett det livlige blikket til moren min forsvinne fra øynene når hun måtte gravlegge sønnen sin. Jeg vet hvordan det føles å se moren sin lide slik.

Hva ville Pippi gjort

I boka beskriver Idle en barndom med flere søsken, der mor jobbet tre jobber, men likevel strakk ikke pengene til. Far giftet seg igjen og flyttet til utlandet. Da måtte storebror Ahmed trå til og fikk seg jobb som taxisjåfør. Hennes andre storebror, Bilal, fikk ansvar for å passe på lille Faysa. Bilal ble senere gjengleder i Shottaz, og Idle beskriver han som en bror som hun hatet noen ganger, og elsket samtidig.

Navnene til familiemedlemmer til Faysa er fiktive i boken. Dette er for å beskytte dem og deres nærmeste.

Dagsavisen møter Idle mens hun er i Oslo på boklansering og for å delta på en konferanse i regi av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) om æreskultur.

I boka skriver hun:

«I hele mitt liv er jeg blitt kalt forskjellige ting. Iblant var jeg en jævla flyktning, en kriminell somalier, iblant var jeg for svensk, iblant for mye muslim. For mye hud, for lite hud, ta på hijab, ta av hijab, lær deg Koranen, du er ikke verdt Koranen, ett feiltrinn og ingen vil ha deg, du skal dø, få bank, voldtas og kveles. Man var aldri riktig».

På et tidspunkt beskriver Idle at hun ikke klarte å balansere det og havnet i konflikt. Da ble hun sendt til Kenya av familien for å gå på koranskole mot sin vilje.

– Jeg har alltid tenkt på hva Pippi ville ha gjort, forteller Faysa Idle.

Pippi ga henne styrke og etter flere forsøk klarte hun å komme seg tilbake til Sverige, familien og vennene sine. Hjemme igjen kom hun ofte i konflikter igjen. Hun begynte å stjele og røyke hasj, samtidig som at storebror Bilal, som da hadde blitt medlem av en gjeng, lærte henne opp i hva hun skulle gjøre om politiet kom for å se etter han.

Men så kom dagen som hun beskriver som starten på krigen mellom gjengene.

Kjernen av krigen

I 2015 ble en ung mann skutt og drept nord i Stockholm. For Faysa Idle var han en av hennes beste venner. For resten av Sverige var han kjent som en av grunnleggerne av det kriminelle nettverket «Dödspatrullen», eller Dødspatruljen på norsk.

Det gikk rykter om at en annen gjeng sto bak drapet. Det skal ha vært kameratene til Bilal, en gjeng som senere ble kalt Shottaz.

Konflikten mellom Shottaz og Dødspatruljen har pågått siden rundt 2015, skrev den svenske avisa Expressen i 2020. Et titalls personer er drept, og flere av de involverte har blitt fengslet.

Expressen har tidligere skrevet at det hele startet da en vennegjeng gjennomførte et væpnet ran i Järva-området i Stockholm i 2015. Med to millioner kroner i bagene, ble det krangel om hvordan pengene skulle fordeles. Konflikten utartet og førte til at en 19-åring i gjengen ble drept med flere skudd i ryggen.

Vennegjengen ble splittet og den ene gjengen fikk navnet «Dødspatruljen» og den andre «Shottaz». Flere personer knyttet til Dødspatruljen har blitt knyttet til drapet på 19-åringen, men ble løslatt grunnet manglende bevis.

I 2017 anslo politiet at det i distriktet Järva der Rinkeby og Tensta er bydeler, hadde vært 50–60 skyteepisoder det året, og 18 til 20 drap de siste to årene. I en artikkelserie rapporterte Aftonbladet fra det de skrev minnet om et «lovløst land». Rinkeby er kjent for å ha en høy andel innvandrere, og for å være områder der politiet ikke har kontroll over. Man regner da med at det finnes 500 yrkeskriminelle i området. Inkludert deres følgere, er antall kriminelle mange ganger større, skrev Aftonbladet i sin serie.

Dødspatruljen besto av gutter som var oppvokst i ulike institusjoner. I boka kaller Faysa Idle dem gatebarn. Men til tross for at de ble jaget ut av de eldre i byen for roe ned situasjonen, kom Dødspatruljen tilbake etter noen år, da mye eldre og som erfarne kriminelle, skriver Idle.

– Dette var mine barndomskamerater. Jeg var glad for å se dem, men jeg skjønte fort at ting var ikke som før, sier hun til Dagsavisen.

Æreskultur

Etter at konflikten mellom de to gjengene brøt ut i 2015, beskriver Faysa Idle i boken en situasjon der det skulle tas hevn etter tur. Med broren Bilals lederrolle i Shottaz, ble familien til Idle utsatt. Eldstebror Ahmed ble ifølge henne skutt og drept fordi Bilal satt i fengsel da.

I boken skriver Idle at familien visste at hvem som helst i familien kunne bli rammet av volden. De visste også at Bilal var den som hadde gjort dem til fritt vilt for hevnaksjoner.

Faysa Idle beskriver han samtidig som ryggraden i familien, og en som ifølge henne han gjorde fordi han trodde det var rett i kaoset. Idle skriver at det var viktig for Bilal å passe på at hun ikke gjorde noe galt. I ung alder fikk han rollen som et slags overhode i familien.

Idle påpeker at kriminalitet ble Bilals måte å hjelpe familien på, når støtteapparater rundt han ikke fungerte som det skulle. I boken beskriver hun det slik:

«Det var enten eller. Men når han var borte, savnet jeg ham likevel. Han var mitt blod, min bror og min beste venn, selv om jeg iblant hatet ham. Men det er vel som de sier: Den man elsker, hater man også like intenst iblant».

I 2021 kom det for første gang en forskningsrapport som undersøkte hvilke konsekvenser negativ sosial kontroll har på den psykiske helsen til unge innvandrermenn. Forskning på sosial kontroll blant minoritetsungdom hadde hittil tatt utgangspunkt i jenters fortellinger. Til da var æreskultur forbundet mest med fortellinger fra kvinnenes ståsted.

– Enten glemmer man at de (innvandrermenn) bor under samme tak eller så blir de sett på som kontrollerende, sa rådgiver Marianne Gulli i Likestillingssenteret KUN til Dagsavisen da.

Les også: Les også: Møbelforretninger kaster nye møbler: – Dette er et stort problem (+)

Dagen som endret alt for Faysa

For Faysa Idle ble konsekvensene av gjengkonflikten at hun ikke lenger kunne dra noen steder uten å bli gjenkjent. Fordi hun var i familie med Bilal, kom hun i konflikter. Ifølge henne ble hun slått og sparket.

– Samfunnet mente at jeg og min familie er like skyldige som personen som er med i dette problemet, sier hun til Dagsavisen.

Plutselig bestemte Bilal seg for at han skal gifte seg, Idle håpet nå på at broren kanskje kunne komme seg ut av miljøet. Men før bryllup ble det delt en melding i det krypterte chatteverktøyet Eurochat som også var rettet mot resten av familien. I boken skriver Idle at meldingen lød: «Hundre tusen i cash til dem som drepte meg, hans søster, og like mye for hver enkelt av de andre søsknene våre. «Knull dem, pul alle bryllupsgjestene, hundre tusen per stykk, ja, vi kan få tjue stykker i en smekk, bror …»

– Vi måtte flyktet fra bryllupet da det ble kjent at tre unge gutter ble tatt 20 minutter unna oss av politiet med våpen, forteller hun og legger til:

– Det var da jeg bestemte meg for å forlate alt. Nå hadde volden blitt så ille, og guttene begynte å bryte en regel som alltid hadde vært der og ingen av de skulle overskride, og det var at man lar søstre og mødre være i fred. Den var nå brutt, forteller hun.

– Jeg forsto ikke hva galt vi hadde gjort

Det gikk så langt at Faysa nå ble lagt inn i psykiatrisk avdeling og fikk diagnose PTSD. En psykolog sa at hun var medavhengig. Dette er ikke en diagnose, men kan heller sees som en beskrivelse av et handlings- og tankemønster mange utvikler som lever med noen med avhengighetsproblematikk når det gjelder rus eller andre ting.

– Det er synd at det måtte komme til dette stadiet for at jeg i det hele tatt skulle innrømme at det nå var utrygt. Faktisk har det vært utrygt i ti år siden min første venn døde, sier hun.

Faysa klarte å innse hvordan hun tilrettela for broren sin, selv om hun ikke deltok i de kriminelle handlingene, så hver gang politiet spurte om hun visste noe, svarte hun alltid nei selv om hun jo visste mye.

– Jeg forsto ikke hva galt vi hadde gjort, det hele begynte med noen rampestreker, men som nå dessverre har blitt så hensynsløst der andre mennesker har blitt inspirert til å begå enda større handlinger og det har påvirket hele Sverige på grunn av noe som startet i min forstad på grunn av noe som disse gutta har begynt å gjøre.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

– Nå har jeg funnet min stillhet

– PTSD’en har roet seg, nå har jeg begynt å stole mer på folk. I dag har jeg valgt å ha kontakt med noen av mine familiemedlemmer. Jeg har funnet min stillhet.

I dag er Faysa Idle opptatt av å være en stemme for de små «Faysaene» som finnes der ute fortsatt.

Hun har kontakt med noen av familiemedlemmer og i en intervju til VG tidligere i år fortalte Faysa at broren Bilal satt fengslet i Spania på den tiden, men mer enn det vet hun ikke.

Hun forteller at boken er en fortelling om hennes liv og hennes erfaringer som ung somalisk jente, oppvokst i overskriftenes Tensta. Faysa vil fortelle om det enorme psykiske presset mange av de som bor i disse områdene lever under på grunn av at kriminaliteten og håpløsheten har fått vokse.

– Jeg har aldri tilhørt noen gjeng, selv om folk iblant vil ha det til det, for sånn er det for mange av oss, vi blir dratt inn av assosiasjon, sier hun.

Ifølge Faysa måtte opptøyene i Rinkeby til for at den «andre delen» av Sverige som hun kaller det ga dem oppmerksomhet, men da var det kanskje for sent.

Opptøyene i 2017 begynte etter at politiet skulle pågripe en person ved togstasjonen i Rinkeby, politiet skøyt, ingen skadet av skuddet, men likevel ble det meldt om kaotiske tilstander. Sju-åtte biler skal ha blitt satt fyr på i forbindelse med opptøyene. Ifølge SVT kan så mange som 40 ungdommer ha deltatt i urolighetene.

Les også: Studie: Jo mer troende muslim, desto bedre helse (+)

Ny rapport om utfordringer på Grønland

Disse opptøyene gjorde stort inntrykk i Sverige, og i Norge ble advart om at «svenske tilstander» kunne spre seg over grensa. Norges daværende innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) dro ned til Stockholm for å lære og snakke med folk. Nå nylig har Listhaugs partikollega, Helge André Njåstad, advart mot «svenske tilstander».

– Vi ser hvordan de har mistet kontrollen i Sverige. Kombinasjonen med at kriminaliteten øker og antallet politiårsverk synker, er ikke bærekraftig. Det er ikke lenger bare Frp som snakker om svenske tilstander. Det gjør de også i politiet, hevder han til Aftenposten.

Nylig erkjente politiledelsen overfor VG at det er store utfordringer på Grønland i Oslo. I en ny rapport forteller politiet om kriminelle som skaper frykt ved å oppsøke butikkinnehavere gjennom trusler og vold i byen. Oslo politidistrikt har også varslet at de nå 1. mai lanserer ett nytt nærpolitiavsnitt, med 38 stillinger, som skal ha base på Grønland i Oslo sentrum.

Arbeiderpartiets Hadia Tajik og Tonje Brenna har tatt til orde for strengere tiltak i møte med problematikken. Noen av tiltakene har allerede blitt fremmet av Frp.

– Vi skal brekke ryggen på gjengene og gjengutviklingen nå, mens vi fortsatt er i en relativt tidlig fase, sa Tajik, som er Aps justispolitiske talsperson på Stortinget, til VG.

– Forskningen viser at hardere straffer ikke er effektive

Blant tiltakene er at gjengenes våpenbruk skal få tøffere konsekvenser. Og pengene, klokkene, bilene og smykkene til gjengene skal tas med en ny lov om sivilrettslig inndragning. Dette er med mål å kvele gjengenes økonomi. I tillegg til det ønsker Ap-politikerne å ansette flere i politiet, og ikke minst ha mer politi i utsatte områder.

Idle reagerer sterkt på tiltaket der Ap åpner for å fotfølge unge kriminelle 24 timer i døgnet med et såkalt aktiviseringsteam. Enhver person som jobber med et barn, skal også ha tilgang til samme databaser for å se bekymringer i lys av hverandre, tidligere. Det vil i tillegg gjøre det enklere å samarbeide mellom politi og andre aktører som skole, barnevern, utekontakter og Nav.

– Hadde noen forfulgt meg slik som det nå foreslås i Norge, hadde jeg bommet hele Norge. Dette tiltaket kommer ikke til å fungere, sier Idle oppgitt.

Annica Allvin er forsker ved Politihøgskolen. Hun er selv svensk og følger utviklingen i hjemlandet nøye. Tiltakene som foreslås, både fra folk flest og politikere, går ofte i motsatt retning av inkludering, har hun tidligere sagt til forskning.no.

– De retter seg ofte mot å ta disse ungdommene hardere, men forskningen vår viser tydelig at hardere straffer, for eksempel, ikke er effektive tiltak. Har vi uflaks, kan det i verste fall gjøre ting verre, har hun sagt.

– Det er ikke veien å gå, å behandle mennesker som dyr. Det gjør ikke ting bedre. Istedenfor å slukke flammer i menneskene så forsterker man flammene, mener Faysa Idle.

Hun advarer og sier at dette har ikke fungert i Sverige. Problemet er ikke bare at man setter strengere straffer, men at ressursene havner i press.

– Det eneste metoden som kan fungere er å sette inn ressurser til forebygging, sier hun og legger til at når noen vil ut av miljøet så finnes det heller ikke gode nok steder man kan få hjelp.

– Man må tørre å snakke åpent om problemet slik jeg har gjort nå i boka, til og med min bror Bilal har sagt at han er stolt av det jeg har fått til, sier hun.

Les også: Ingen spurte hvorfor «Ahmed» utagerte: – De så meg ikke som et offer

Les også: Eks-gjengleder: – Foreldrene til tolvåringer som begår kriminalitet bør få bot

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen