– Vi frykter et blodbad i Rafah

– Vi frykter et blodbad i Rafah, sier Gunvor Knag Fylkesnes, som er direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna. Hun har i løpet av de siste dramatiske dagene hatt kontakt med hjelpeorganisasjonens ansatte i Rafah sør på Gazastripen, og tror Israels lenge varslede bakkeinvasjon er i ferd med å skje.

«Det verste scenarioet vi fryktet er veldig nært å bli virkelighet. Israel invaderer Rafah i dette øyeblikk. Tiden har løpt ut for å beskytte de 600.000 barna i Rafah. Vi håpet at denne dagen aldri skulle komme», skriver organisasjonen på Facebook tirsdag.

Torsdag kveld ble det kjent at fredssamtalene i Kairo er over, og at Israels operasjon mot Rafah går som planlagt, ifølge NTB.

– Israel har overlevert sine reservasjoner til meklerne og anser denne forhandlingsrunden i Kairo som avsluttet, sier en høytstående israelsk tjenesteperson til Reuters.

Den israelske delegasjonen er nå på vei tilbake fra Kairo, og Israel fortsetter med den planlagte Rafah-operasjonen, legger tjenestepersonen til, ifølge NTB.

Stengte grenser

Situasjonen er ennå uoversiktlig, men det virker klart at det foregår militær aktivitet i Rafah, samtidig som det pågår intense forhandlinger i Kairo om en våpenhvile. Ifølge NTB er meglere fra Egypt, Qatar og USA i gang med nye samtaler med Hamas. Også en israelsk delegasjon skal være kommet til byen.

Israel har stengt to grenseoverganger i sør, Rafah og Kerem Shalom. De er blitt brukt til å bringe nødhjelp inn til Rafah og resten av Gaza.

– Den nye militære aktiviteten i Rafah gjør meg svært urolig og trist, sa FN-sjef António Guterres tirsdag, ifølge NTB.

– Stengingen av grenseovergangene Rafah og Kerem Shalom er spesielt ødeleggende i en allerede svært vanskelig humanitær situasjon. De må gjenåpnes øyeblikkelig, sa Guterres til pressen.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

– Kjempebekymret

Redd Barnas Gunvor Knag Fylkesnes forteller at barn nå kan dø av sult i Rafah, samtidig som nødhjelp fra mange organisasjoner står klar en kilometer fra grensen. Men Israel slipper dem ikke inn.

– Akkurat nå skjer ting litt fort og det er en uoversiktlig situasjon. Det er som å operere i tykk tåke, sier Fylkesnes til Dagsavisen.

– Vi er jo kjempebekymret for sikkerheten for våre ansatte, og for sivilbefolkningen i Rafah, sier hun.

– Ingen andre alternativ

En annen stor bekymring er om det i det hele tatt er mulig å få evakuert over en million internflyktninger i Rafah nå som reelle kamphandlinger rykker stadig nærmere.

Redd Barnas ansatte har fått vite at Israel har gitt ordre om å evakuere til Al-Mawasi-området utenfor Rafah, som organisasjonen mener ikke er egnet til å ta imot flyktninger.

– Det er et enda mindre område enn Rafah, det finnes ikke noen infrastruktur der, eller de tjenester som trengs for å beskytte sivile. Men sivilbefolkningen har jo ingen andre alternativ enn å bevege seg mot Al-Mawasi-området, sier Fylkesnes, som understreker at mange barn ikke kan flykte fordi de er skadet, funksjonshemmet eller ikke orker den mentale belastningen det er å flykte på nytt.

Les også: Derfor flykter velgerne fra arbeiderpartiene (+)

Ingen trygge steder

Også SOS-barnebyers generalsekretær Sissel Aarak har hatt kontakt med sine ansatte som er stasjonert i Rafah. De har også fått vite at de kan bli nødt til å evakuere.

I mars skrev Dagsavisen at SOS-barnebyer hadde lykkes i å evakuere de 68 barna som de har det juridiske ansvaret for i sitt bygningskompleks i Rafah. De er nå i trygghet i organisasjonens fasiliteter i Betlehem på Vestbredden. I SOS-barnebyers bygninger som står igjen i Rafah bor nå opp mot 250 flyktninger. Det er ansatte, voksne omsorgspersoner og barn. Aarak er bekymret for hva som vil hende med dem nå.

– Vi har gjort sikkerhetsanalyser fortløpende, og har prøvd å gjøre det vi kan for å finne et sted hvor alle de vi har ansvar for kan være trygge. Men i realiteten er det jo ingen steder på Gaza som er trygge nå, mener hun.

– Israel har forpliktet seg til å evakuere de sivile fra Rafah, men det gjenstår å se om det er mulig, sier Aarak til Dagsavisen.

Les også: Venter du på feriepengene? Her er fellene du må unngå

– En utrygg situasjon

Hun syns det er fortvilende at barna de har ansvar for, blir nødt til å flykte for tredje gang. De er allerede svært traumatiserte og har behov for psykososial støtte etter at de har opplevd krigshandlinger, og mistet foreldre og annen familie.

– Nå kastes de ut i en enda mer utrygg situasjon, sier hun, og legger til:

– Nå kan vi egentlig ikke garantere tryggheten til noen. Ikke til de ansatte, og ikke til barna.

Les også: Espen Barth Eide reagerer etter å ha blitt kalt «terrorist»

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen