Nyheter

23 norske aktører: Ber EU presse Norge til å innføre direktiv om energieffektivisering

I 12 år har skiftende norske regjeringer utsatt å innføre EUs energieffektiviseringsdirektiv. Nå ber 23 norske bedrifter og organisasjoner om at EU-kommisjonen griper inn og setter en tidsfrist for innføringen i norsk lov.

Det er ikke vanlig at organisasjoner og bedrifter i Norge ber EU-kommisjonen ta affære med norske myndigheter.

– Vi ser på EU-kommisjonen som vår nærmeste allierte i arbeidet med energieffektivisering i Norge, sier seniorrådgiver Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening til Energi og Klima.

Han er en av initiativtakerne til brevet til EU.

Henvendelsen fra de 23 organisasjonene er tydeligvis inspirert av EU-kommisjonens brev til Norge i mars. Der satte EU en frist som betyr at Norge kan bli møtt med sanksjoner om det ikke innen fem måneder innfører fornybardirektivet fra 2018 i EØS-avtalen.

Brevet fra EU, som er undertegnet av energikommissær Kadri Simson, har vakt til dels sterke reaksjoner i Norge. Men nå ber disse organisasjonene og bedriftene om at EU-kommisjonen gjør det samme overfor Norge i spørsmålet om å innføre EUs energieffektiviseringsdirektiv.

Les også: Kenneth fikk svulst i hjernen – nå er han tilbake på jobb

Ber om tidsfrist

I brevet til EU-kommisjonens energiansvarlig, Kadri Simson, ber de 23 organisasjonene om at det settes en klar tidsfrist for å innføre direktivet i norsk lov. I brevet vises det til at Norge har anerkjent at det er EØS-relevant og at Stortinget har vedtatt dette.

Ifølge brevet fører den manglende implementeringen til at Norge mangler klare mål for energieffektivisering i bygg. I tillegg pekes det på at dette undergraver norske bedrifters muligheter til å konkurrere på det europeiske markedet.

Les også: Nicolai skjønte ikke hvorfor han slet på jobb: – Jeg måtte gjøre noe – jeg måtte søke hjelp

Kritikk av utvalg

EU har tre ganger skjerpet kravene til energieffektivisering i bygg, siden det første av de tre direktivene trådte i kraft i 2012. Men ingen av disse er fulgt opp av skiftende regjeringer i Norge. Unnlatelsessyndene går helt tilbake til Stoltenberg-regjeringens dager.

I rapporten fra utvalget som har vurdert erfaringer med EØS-avtalen, kritiseres manglende innføring av energidirektiver. Utvalget som presenterte sin rapport 11. april, slo fast at sommel med energidirektivene svekket Norges stilling i EU.

EU-kommisjonen har også tatt opp dette ved ulike anledninger. Norge og de to andre Efta-EØS-landene har lovet bot og bedring.

Les også: Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

Mangler plan

EU-landene har hatt både planer for energieffektivisering av bygg og tydelige mål for dette siden 2008. Norge har manglet dette, slås det fast i brevet.

Mange av de 23 organisasjonene har i flere år jobbet med å få norske myndigheter til å ta energieffektivisering på alvor. Nå ser de EU-kommisjonen som sin beste alliert i å få dette til. De tre selskapene som har undertegnet brevet, jobber alle internasjonalt.

De 23 organisasjonene og bedriftene som har undertegnet brevet er: Zero, Friends of Earth, Bellona, Young Friends of the Earth i Norge, Greenpeace, WWF, Samfunnsbedriftene, NBBL, Byggenæringens Landsforening, Norsk Eiendom, Nelfo, Novap, EFO, Byggevareindustrien, HVAC kulde og ventilasjonsfirmaer, HVAC rørleggerfirmaer, Norske Trevarer, Solenergiklyngen, Integra, Lyskultur, Multiconsult, Nibe og Skanska.

Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Les også: Rødt vil ha veto mot fjerde energimarkeds-pakke

Les også: Nye regler for energisparing i bygg vedtatt i EU – gjelder også for Norge

Les også: Stillingstittel: Statsminister i Norge

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen