Kreften i hjernen kan aldri kureres, var beskjeden. Nå er Kenneth tilbake på jobb

Våren 2021 hadde Kenneth Hovland mye skallebank, var svimmel og kvalm. Og det ble bare verre og verre. På sitt dårligste våkna han hver morgen og spydde før han skulle på jobb.

I august klarte han ikke mer og hos fastlegen fant de ut at begge trommehinnene hans var sprukket.

Oljearbeideren ble sykemeldt, fordi du ikke kan fly helikopter med sprukne trommehinner. I tillegg ville fastlegen ta MR av deler av hodet for å sjekke krystallene i øret.

– Da sa jeg at han bare skulle ta hele hodet når vi først var i gang, for det var noe som var feil og vi måtte finne ut av det.

Det de fant, skulle snu livet hans på hodet og gjøre framtida usikker.

Les også: Sykepleier Lasse avlaster leger for flere hundre konsultasjoner i året

Tennisball i hjernen

En lørdagsmorgen i slutten av september skulle Hovland inn for å ta MR-bildene av hodet. Siden det var i starten av jaktsesongen og han er en ivrig jeger, gikk han fra sterile sykehuskorridorer til skogsterreng og jaktpostering med barna.

Klokka halv sju samme kveld fikk han en telefon fra fastlegen om at de hadde sett en forandring i hjernemassen hans.

På det nye MR-bildet tatt søndag morgen fant legene en svulst som var tre ganger ni centimeter. Eller på størrelse med en tennisball.

– Det verste jeg hadde gjort fram til da, var å trekke en visdomstann. Hadde det ikke vært for at jeg hadde familien, ville jeg nok ikke operert.

Utsiktene for å overleve var mørke og risikoen for å komme tilbake med varige mén var heller ikke liten.

Men 43-åringen fant støtte og pågangsmot på hjemmebane og i bedriftsklubben til å gjøre det han kunne for å overleve.

– Det er strengt tatt et under at jeg sitter her i dag.

Les også: Knut Hallvard Tufte er fattig og sosialklient i en av Norges rikeste kommuner

«Dessverre ikke kurabel»

Underveis i intervjuet kommer det jevnlig myke babylyder gjennom veggen som skiller kjøkken og stue. Kona Katrine er nemlig barnevakt for deres åtte måneder gamle barnebarn.

Livet med et spedbarn i huset står i sterkt kontrast til det Hovland så for seg for to og et halvt år siden.

Da var han forberedt på at han kunne tape kampen mot kreften. For prognosene var ikke bra i «det heila», forteller han idet han finner fram et brev undertegna en sykepleier ved Stavanger Universitetssykehus.

Der beskriver hun kreften hans som «dessverre ikke kurabel».

Men de fikk fjernet «tennisballen» og én måned etter var han i gang med cellegift og stråling. De første av totalt 33 strålebehandlinger og seks kurer med cellegift.

Siste kur hadde han i august 2022, og i løpet av det drøye året ordnet han mye.

– Jeg måtte gjøre noe for å få tida til å gå. Så var det også for at det ikke skulle stå igjen mye for kona og familien hvis jeg skulle bli borte.

Han pussa opp badet, ordnet hagen på nedsiden av boligen og støpte ny trapp og parti foran inngangsdøra.

Fra legene fikk han beskjed om å holde seg i litt aktivitet – for eksempel hente posten hvis han orket.

Å jogge tre kilometer på cellegift var langt fra det leger og sykepleierne så for seg var mulig, men det gjorde han.

– Jeg tok ikke operasjon for at jeg skulle sitte hjemme og være pleietrengende. Jeg tok den for å kunne få mer tid med kona og barna, forklarer han.

Les også: Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

Et år med venting

Krefttypen Hovland fikk er uvanlig med kun åtte andre registrerte tilfeller i Norge. I tillegg har svulsten vært veldig saktevoksende – kirurgen antok den hadde vokst i 15 år.

Men selv om han har fjerna den og ikke har noen kreftbehandling lenger, vil han aldri bli klassifisert som kreftfri siden det ble kategorisert som grad 3.

Nå går han til halvårlige sjekker av hjernen i tilfelle han skulle få tilbakefall.

Når du opereres i hjernen er det mange mulige komplikasjoner. Hovland har blant annet mista følelsen i mesteparten av det ene beinet sitt.

– Jeg er i mye bedre fysisk form nå enn jeg kan huske at jeg noensinne har vært. Jeg må konsentrere meg mye mer for å snakke og koordinere, men det går bedre.

En relativt vanlig komplikasjon ved hjernekirurgi er epilepsi. Det kan du ikke ha hvis du skal få helseattest og lov til å jobbe ute i olja.

Hovland ble feildiagnostisert med et epileptisk anfall da han gikk på cellegift. Derfor måtte han vente ett år etter han var ferdig behandla for kreften, og uten noen epileptiske anfall, for å kunne få tilbake helseattesten.

Saken fortsetter under faktaboksen.

---

Kreft blant oljearbeidere

• Klubbleder Kristian Enoksen har ikke erfaring med at mange av hans medlemmer har fått kreft og det er ingenting som tilsier at Hovlands sykdom henger sammen med jobb.
• Men det er vist sammenheng mellom kreft og oljearbeidere som har vært mye utsatt for stoffet benzen, som finnes naturlig i råolje.
• Det kommer blant annet fra oljeholdig boreslam, og kan inntas ved at man puster det inn for eksempel. Forskning viser blant annet at de har økt risiko for både blodkreft og urinblærekreft.
• Og ifølge STAMIs «Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021» kan man knytte rundt tre prosent av menn som år kreft til kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen. For kvinner er tallet 0,1 prosent.

Kilder: Kreftforeningen, STAMI, Forskning.no

---

Klubbstøtte

Hovland har jobbet i KCA Deutag som assisterende optimaliseringskoordinator siden 2019. Arbeidet hans handler om logistikk for å få dekk og boredekk til å fungere bedre sammen.

Det har vært et mål hele veien å komme tilbake i jobb og til samme stilling.

– Jeg mista synet av det underveis. Da har helseutvalget i bedriften og hun som sitter i stua har vært en stor pådriver, forteller han og vrir hodet i retning kona Katrine.

Helseutvalget har han hatt jevnlige møter med for å oppdatere og for å få heiarop og mot til å fortsette.

I tillegg har han hatt mye kontakt med klubbleder Kristian Enoksen i Moduklubben i bedriften.

– Jeg har vært så imponert over Kenneth og hans enorme overlevelsesinstinkt. Det har vært ganger etter jeg har snakket med ham der jeg i har måtte ta en pust i bakken, fordi jeg har lurt på hva han er laget av og hvor positiv han har vært hele veien.

Begge to kan ikke gjøre annet enn å fullrose bedriften for at de strakte seg langt.

Etter et år som sykemeldt fikk han permisjon fra jobben i stedet for oppsigelse. Og han fikk innvilga forsikringsordninga «Loss of licence», som kun gis dersom legen ikke tror du vil få tilbake helseattesten inne rimelig tid.

– Bedriften kunne valgt å si ham opp basert på papirene han hadde, men det handler om at det var et lite håp, forklarer klubblederen Enoksen.

– Hadde legene sagt «nei» siste gangen til helseattesten, ville nok bedriften vært nødt til å si meg opp, supplerer Hovland.

To år etter jaktturen og MR-bildene fikk han nemlig tommel opp fra legen og helseattesten tilbake.

Saken fortsetter under faktaboksen.

---

Loss of license-forsikring

• En forsikringsordning for oljearbeidere på sokkelen hvor det kreves helseattest for å kunne jobbe, som gir erstatning ved varig tap av helseattesten.
• Gjelder for faste heltidsansatte i både oljeservice- og OBF-bedrifter (operatør, boring og forpleining) som er medlem av arbeidsgiverforeninga Offshore Norge.
• Kan kun mottas én gang. Dersom du kommer tilbake i jobb etter å ha fått utbetalt den, vil du bli fritatt fra ordningen.
• Bedriftene betaler inn til ordningen, mens det er LO-forbundet IE & FLT som administrerer den.
• Ordningen for ansatte i OBF-bedrifter eies av SAFE, Lederne og IE & FLT i fellesskap. Ordninga for oljeserviceansatte eies av IE & FLT.

Kilde: Oljearbeidernes Sosiale Ordninger (OSO)

---

Tilrettelegging

Gjennom hele perioden Hovland har vært borte fra jobb har det vært god kontakt med arbeidsgiveren, ifølge HR-sjef Mona Wolff for KCA Deutag i Norge.

– Det er en stor glede for oss alle at Kenneth er frisk igjen og tilbake i arbeid offshore. Den gode dialogen og hans åpenhet har hatt stor betydning for at vi i fellesskap har funnet gode løsninger.

Hun forteller videre at de prøver legger til rette så langt det er mulig for at ansatte som er lenge borte med sykdom, får komme tilbake i jobben. Også når de er borte i over et år.

Målet for bedriften er å ha systematisk oppfølging og at de har gode rutiner for å ta vare på de som er sykemeldt. Det partssammensatte helseutvalget blir da viktig for at de sammen finner best mulig løsning for den ansatte, skriver HR-sjefen.

Les også: Olje-eventyret ødela nervesystemet til Josef. Han venter fortsatt på kompensasjon

– Fortsatt uvirkelig

All jobben og staheten til oljearbeideren lønte seg. I oktober i fjor venta han på Flesland heliporten for en ukes jobbing ute. Siden har han vært på hver tur i 2-4-rotasjon.

– Det er fortsatt uvirkelig, men veldig befriende. Jeg satt og smilte hele helikopterturen ut, men jeg var samtidig redd jeg skulle bli stoppa. «Når skal noen stoppe og begrense meg igjen?», tenkte jeg.

De siste årene beskriver Hovland som en berg-og-dal-bane. Uten støtten fra familien og måten bedrift og klubb tilrettela og viste forståelse, ville han nok ikke vært tilbake i oljejobben såpass raskt.

I april i år starter han i sin nye faste rotasjon.

– Folk lurte på hvorfor jeg ville tilbake til jobb igjen. Men det å delta og føle at du kan bidra med noe er viktig for et menneske. Og i morgen eller ved neste MR-bilde kan jeg få en kontrabeskjed.

Selv om han ikke kan stemples som kreftfri og må til sjekk hvert år framover, er det ingenting som nå stopper 43-åringen fra jobben i Nordsjøen. Ikke engang en tennisball i hjernen kunne gjøre det.

Les også: En hyllest til helsevesenet!

Les også: Caroline (28) gikk flere år på cellegift. Nå som hun søker jobb, får det store konsekvenser

Les også: Tidligere kreftpasient Niklas (28) med bønn til andre menn: – Ikke sitt med dette alene

Les også: Kari vil sette verdensrekord i overlevelse av lungekreft

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen