«Jeg har aldri hørt Støre være så offensiv mot EU-politikk noensinne. Han høres ut som en senterpartist».
Det sa Venstres Sveinung Rotevatn etter å ha hørt Jonas Gahr Støre i spørretimen i Stortinget denne uka. Finere omtale fra opposisjonen tror jeg statsministeren skal lete lenge etter. Akkurat i disse dager er det rett og slett klokt å være litt offensiv mot EU-politikk.
Det er mulig Rotevatn har rett i at vi bestemmer helt selv – men det er mye som tyder på at EU ikke har fått den beskjeden.
Bakgrunnen her er at EU ved energikommissær Kadri Simson refser den norske regjeringen for at vi bruker for lang tid på å innføre EUs fornybardirektiv fra 2018. I et brev fra Simson til energiminister Terje Aasland gir hun ham, og dermed oss, en frist på fem måneder til å innføre direktivet, kunne Klassekampen fortelle i forrige uke.
Konkret betyr det at EU krever at fornybardirektivet innføres innen midten av august. Hvis ikke kan vi vente oss sanksjoner, sier EU.
Statsminister Støre styrer Norge og skal representere norske interesser. Han vil ikke love å etterkomme kravet. Snarere sier han til E24 at «det er ingen som setter frister med dato for oss». Med andre ord: Dette skal vi selv kjøre i vårt eget tempo, og etter egne behov.
Det får altså Venstre til å rasle med «nei, hvordan våger du å ikke hoppe straks Brussel ber deg hoppe»-kortet. Høyre kaster seg på, og er bekymret for næringslivet, som ifølge nestleder Tina Bru nå får ulike regler og rammevilkår sammenlignet med næringslivet i andre land.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Fornybardirektivet er ett av åtte direktiver og forordninger i EUs Ren energipakke, som også inneholder den omstridte 4. energimarkedspakke. Den pakken er omstridt fordi flere av vedtakene kan gi EU økt kontroll over bruken av norske kraftressurser.
Et eksempel på at det blåser rundt direktivet, er det enkle faktum at det har kommet mer enn 2700 høringssvar om fornybardirektivet. Et annet er at Senterpartiet motsetter seg å innføre 4. energimarkedspakke. Det gjør også store deler av venstresiden, og krefter langt inn i Arbeiderpartiet og i fagbevegelsen.
Og kanskje aller viktigst: Vi kommer trolig ikke nærmere et unisont folkekrav i kongeriket i 2024 enn på akkurat energifeltet. Folket vil ha mer kontroll over norsk kraft, ikke mindre.
Det er dessuten stor motstand mot ytterligere utbygging av vindkraft på land i Norge, noe både Høyre og Venstre fikk merke da de styrte landet. Faktisk var motstanden så stor at regjeringen Solberg feiget ut og la til side alle planer for vindkraft på land.
EUs fornybardirektiv inneholder blant annet et hurtigspor for utbygging av vindkraft, som vil gjøre vedtaksprosessen mer effektiv – og mindre politisk styrt. Det er tvert motsatt retning av det regjeringen til Jonas Gahr Støre har forsøkt å gå på feltet, for å rydde opp i rotet de borgerlige etterlot seg da de plutselig stanset alle vindkraftplaner.
Les også: Fremskrittspartiet strutter av selvtillit, skriver Kjell Werner
I en slik situasjon er det ikke negativt å være «offensiv mot EU-politikk». Det er snarere en klok og demokratisk impuls. Sagt forsiktig: Det kommer ingenting godt ut av å presse gjennom ytterligere integrering med EU på energifeltet mot folkets vilje.
Venstres Rotevatn mener dette slett ikke er et spørsmål om politisk kontroll over krafta og norsk kraftmarked. «Det er Norge som bestemmer hvor det skal bygges kraftproduksjon og om det skal bygges kabler til utlandet», sier han til E24.
Det burde han kanskje også fortelle til EUs energikommissær Simson. Hun avla Norge en snarvisitt i vinter, og kom da med en tydelig melding: I framtiden vil det selvfølgelig bli mange flere kabler mellom Norge og Europa. «Fordi disse kablene tillater oss å transportere kraft akkurat der hvor det trengs til akkurat det tidspunktet det trengs», forklarte Simson.
Dette vil også gjelde for havvindparker, som kommer til å bygges med såkalte hybridkabler, altså kabler til både Norge og andre land, ifølge Simson. Som dermed ser helt bort fra at Senterpartiet, det ene av to regjeringspartier i Norge, sier blankt nei til slike hybridkabler.
Det er mulig Rotevatn har rett i at vi bestemmer helt selv – men det er mye som tyder på at EU ikke har fått den beskjeden fra Venstres mann.
Venstre og Høyre får mene hva de vil. Det er helt riktig av statsministeren å være litt tydelig i talen i denne saken. Støre svarer ellers helt fint selv på påstanden om at han høres ut som en senterpartist, noe som i Rotevatns munn er ment som en grov forulemping:
«Vi samarbeider godt i regjering, så jeg blir ikke så fornærmet hvis noen sier det. Men jeg er leder i Arbeiderpartiet».
Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien
Les også: Klassesamfunnet er overalt, også i Norge
Les også: Yrker er ikke lenger noe å smykke seg med