Ekspertgruppe vil ha mer skoletilpasset lek i barnehagen – fagfolk steiler

Det kommer fram i rapporten «Et jevnere utdanningsløp – Barnehage, skole og SFO som innsats mot ulikhet blant barn». Rapporten er nå ute på høring med høringsfrist 29. april.

Bakteppet er at barn av foreldre med lav utdanning gjennomsnittlig har svakere selvregulering, arbeidsminne og ordforråd, vansker med å tilpasse seg pedagogiske aktiviteter, og høyere forekomst av atferdsproblemer. Forskjellene vises gjennom hele utdanningsløpet.

– Denne utviklingen gjør at vi må sette inn tiltak allerede i barnehagen og på småskoletrinnet. Hensikten er å starte arbeidet med sosial utjevning så tidlig som mulig, sier Katrine Vellesen Løken, leder for ekspertgruppa og professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole til Dagsavisen.

Hun mener kunnskapen som fremkommer i ekspertgruppas rapport viser at det er mulig å lykkes:

– Erfaringen med lekbasert læring er ett eksempel der forskning har vist gode resultater for sosial utjevning, fremholder Løken.

Etter mitt syn er det en risikosport å «spisse» barnas aktiviteter fra tidlig alder.

—  Per Brodal, hjerneforsker og professor emeritus UiO.

Rapporten er laget på oppdrag fra regjeringen, som neste år skal legge fram en stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet. (Se faktaramme nederst).

Obligatorisk

«Lekbasert læring» eller «veiledet lek» er faguttrykkene ekspertene bruker om det vi vanligvis forbinder med skole: Planlagte pedagogiske aktiviteter der målet er størst mulig læringseffekt.

I praksis betyr det økt læringstrykk i norske barnehager:

• I rapporten viser ekspertene til hvordan barnehagene kan styrke 5-åringenes læringsutbytte ved å innføre voksenstyrte læringsaktiviteter åtte timer i uka – som tilsvarer omtrent 1,6 timer per dag. Altså en betydelig andel av barnehagenes kjernetid.
• Opplegget skal være obligatorisk: «Det bør ikke være opp til barna selv om de ønsker å delta i pedagogiske aktiviteter» skriver ekspertene, som mener valgfrihet vil kunne forsterke ulikheter mellom barn.
• Ifølge ekspertene er gevinsten stor: Barn som deltok i lekbasert læring gjennom barnehageåret skåret signifikant høyere i matematikk, språk og selvregulering. Størst var gevinsten for gutter ifølge forskerne, som også mente å se en vedvarende effekt på 1. trinn, særlig i matte (ref. professor i øk. UiS, Mari Rege 2021).

Å tvinge umotiverte barn inn i voksenstyrte læringsaktiviteter, er det motsatte av hva hjernen deres trenger.

—  Per Brodal, hjerneforsker og professor emeritus UiO.

Les også: Ordfører: – Tror ikke Norge skjønner hvor ille det egentlig er (+)

Påvirker hjernen

Per A. Brodal er hjerneforsker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Sammen med barnepsykiater Charlotte Lunde ga han i fjor vår ut den mye omtalte boka «Lek og læring i et nevroperspektiv. Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst».

Han er svært kritisk til ideen om at økt læringstrykk i barnehagen vil gagne barna:

– Det er ikke gitt at tidlig introduksjon av målrettede læringsaktiviteter vil falle positivt ut for barn på sikt. Tvert imot viser hjerneutviklingen hos små barn at det kan ha stikk motsatt effekt. For tidlig spesialisert og begrenset aktivitet kan føre til mindre allsidige hjernenettverk – som vil kunne hemme barnets senere utvikling.

– Etter mitt syn er det en risikosport å «spisse» barnas aktiviteter fra tidlig alder, sier Per Brodal til Dagsavisen.

Flere forskningsprosjekter har tidligere vist at lærerstyrt lek ofte ikke oppfattes som lek av barna, sist gjennom forskningsarbeidet til Maja Reinåmo Olsson ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU i Trondheim.

Ifølge Brodal vil opplevelsen av å måtte delta i lærerstyrte aktiviteter, påvirke effekten det har på barna:

– Forskning på dyr viser hvordan utvikling av optimale hjernenettverk er helt avhengig av aktiviteter som oppleves meningsfylt for individet. Å tvinge umotiverte barn inn i voksenstyrte læringsaktiviteter, er det motsatte av hva hjernen deres trenger, framholder Brodal.

Lekbasert læring er et dårlig verktøy for å skape gode relasjoner.

—  Anne Greve, professor OsloMet.

– Dette er læring, ikke lek

Anne Greve er professor i barnehagepedagogikk ved OsloMet storbyuniversitet, og har lang erfaring som barnehageforsker. I forskningsprosjektet «Sammen i lek», som kom ut i bokform på Fagbokforlaget i mai i fjor, var tema nettopp barns og lærernes deltakelse i lek.

Hun reagerer kraftig på ekspertgruppas forslag:

– Lekende læring er læring og ikke lek. Det er ingen tvil om at dette spiser av barnas tid til livsviktig egendrevet lek for lekens skyld.

– Halvannen til to timer per dag høres kanskje ikke så mye ut, men når du trekker fra tid til vasking av hender, måltider, hvile, påkledning og bleieskift, er det i praksis ikke mer enn et par timer igjen til lek i løpet av dagen, sier Anne Greve til Dagsavisen.

Andre land med tidligere skolestart enn Norge, greier ikke å utjevne sosiale forskjeller bedre enn oss.

—  Anne Greve, professor OsloMet.

Hun påpeker at hun ikke er motstander av at ungene skal lære seg verken språk eller tallforståelse i barnehagen, men sier at denne læringsprosessen lykkes aller best når barna får «leke på ordentlig»:

– I det legger jeg at barna får være i en «lekboble» der de glemmer tid og sted og er fullstendig oppslukt. Denne formen for lek er ekstremt viktig for barnets utvikling på svært mange områder, og må beskyttes heller enn å ødelegges, sier Greve til Dagsavisen.

Det er et synspunkt Per Brodal deler. I forbindelse med bokutgivelsen i 2022 uttalte Brodal til Dagsavisen:

– Leken er avgjørende for å utvikle indre motivasjon, lære seg å ta beslutninger, løse problemer, utøve selvkontroll og følge regler. Det er også gjennom lek barnet best lærer seg å regulere egne følelser, etablere vennskap, komme overens med andre og oppleve glede.

– Får du for lite av dette kan det gi dårligere mental helse og motstandsdyktighet. Satt på spissen vil jeg si at vi hindrer barna i å utvikle egenskaper de er helt avhengig av for å mestre både skolen og livets tøffe erfaringer, sa Brodal.

Les hele intervjuet med Brodal og barnepsykiater Charlotte Lunde her: Hjerneforsker og barnepsykiater mener skolen har feilet: – Barna våre har tapt noe helt livsnødvendig (+)

– Dårlig verktøy

Professor Anne Greve mener det kan være positivt at voksne i barnehagen tar initiativ til lek, noe hun også tar opp i boka hun har skrevet sammen med Knut Olav Kristensen og Eilen Bergvik. Samtidig stiller hun et tydelig krav:

– Initiativet skal skje på lekens premisser og oppleves som uforutsigbar, frivillig og lystbetont for barna. De lærer masse av dette, men man vet ikke på forhånd hva de lærer. Gode barnehagelærere er med på leken på lik linje med barna, og innordner seg lekens spilleregler, fremholder Greve, som mener dette har en magisk effekt:

– Det skaper trygghet og gode relasjoner. Lekbasert læring er et dårlig verktøy for å skape gode relasjoner, konstaterer professor Anne Greve.

– Tror du på sosial utjevning gjennom veiledet lek?

– Nei. Det har jeg ingen tro på. Andre land med tidligere skolestart enn Norge, greier ikke å utjevne sosiale forskjeller bedre enn oss. Heller ikke skolestart for 6-åringer har gitt norske elever mer kunnskap. I Finland starter barna på skolen det året de fyller sju år. Likevel har finske barn prestert på topp internasjonalt i en årrekke, sier Greve.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Omkamp

Professor Solveig Østrem ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier på OsloMet, er en nestor på barnehagefeltet. Hun er kritisk til forslaget kunnskapsministeren nå har fått på bordet.

– Vil du si at dette er en snikinnføring av skole i barnehagen?

– Det kan man godt si. Ekspertgruppas forslag går på tvers av det som er barnehagens formål og kjerneoppgave, og bryter med en lang tradisjon for å hegne om lekens egenverdi, svarer Østrem.

Jeg mener rapporten er svakt faglig fundert, og har tung ideologisk slagside.

—  Solveig Østrem, professor OsloMet.

Hun sier en programstyrt barnehagevirksomhet tradisjonelt ikke er det vi har ønsket oss i Norge:

– Barnehagelærere har en fagutdanning som skal brukes til å realisere et formål, ikke til å bli detaljstyrt gjennom formaliserte programmer, sier Østrem.

Hun påpeker hvordan innholdet i rapporten synes å være nok en omkamp om hva barnehagen skal være:

– I 2017 avviste Stortinget et lovforslag fra regjeringen Solberg som ville innføre språknorm i barnehagen og mer systematisk kartlegging av små barn. Det forundrer meg om kunnskapsministeren tar dette opp til seriøs vurdering.

Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)

– Spekulativt

Professor Østrem deler også Per Brodals bekymring for hvilke konsekvenser økt læringstrykk i barnehagen vil ha for barna:

– Effektstudien det vises til har kun pågått noen få år, og det er umulig å si noe sikkert om hva tiltakene kan føre til. Frykten er at det å bli utsatt for voksenstyrte læringsaktiviteter før barna er kognitivt modne for det, kan ramme barnas motivasjon og utvikling på sikt, sier Solveig Østrem.

I tillegg synes hun det er spekulativt å hevde at lekbasert læring i barnehagen vil bidra til å gi personene 40.000 mer i inntekt som voksne.

– Det finnes ingen forskning som gir grunnlag for å spå om framtiden på denne måten, understreker professor Solveig Østrem, som er sterkt kritisk til kvaliteten på ekspertgruppas arbeid.

– Jeg mener rapporten er svakt faglig fundert, og har tung ideologisk slagside, samtidig som det fremstilles som om den bygger på nøytral og seriøs forskning.

Om denne delen av kritikken sier ekspertgruppas leder Katrine Vellesen Løken:

– Vi har kun med nøytral og seriøs forskning som tar årsakssammenhenger på alvor, så jeg vet ikke hva professor Solveig Østrem mener med dette innspillet. Vi har med bred kunnskap fra ulike samfunnsvitenskapelige fag. Vi baserer rapporten kun på forskning som er publisert eller publiserbart og fra anerkjente forskere og forskningsinstitusjoner. Vi har holdt en nøytral linje og alle forslag er basert på kunnskap, sier professor Katrine Vellesen Løken ved NHH.

For å lese hennes øvrige svar på kritikken, se egen sak.

Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)

Les også: Hurra for helsevesenet!

Les også: Klassesamfunnet er overalt, også i Norge

---

Bakgrunn

• Regjeringen skal i 2025 legge fram en stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet. Dette er et samarbeid mellom flere departementer.
• Rapporten «Et jevnere utdanningsløp – «Barnehage, skole og SFO som innsats mot ulikhet blant barn» skal inngå som et viktig kunnskapsgrunnlag for arbeidet, sammen med blant annet høringsuttalelsene og en rapport fra ekspertgruppa for barn i fattige familier.
• Utviklingen av barnehage og skole skal gjennom dette arbeidet sees i sammenheng med andre sektorer som er sentrale i barn og unges oppvekst.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen