DSA: Atomkraftverket i Ukraina er ikke konstruert for å tåle krig

– Dette er første gang det er krig i et land som har kjernekraftverk i drift.

Det sier Ingar Amundsen. Han er seksjonssjef for Internasjonal atomsikkerhet ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Den siste uka har atomkraftverket Zaporizjzja i Ukraina (ZNPP) flere ganger blitt angrepet med droner. Det er uklart hvem som står bak angrepet: Russland anklager Ukraina, men Ukraina nekter for at de har noe med angrepene å gjøre. Kraftverket er Europas største, og har vært okkupert av russiske styrker siden kort tid etter fullskalainvasjonen i 2022. Dette er de første direkte angrepene mot anlegget siden 2022, melder NTB.

Rafael Grossi, sjef for Det internasjonale atomenergibyrået IAEA, som overvåker kraftverket i Ukraina, orienterte FNs sikkerhetsråd mandag. Der sa han at vi er kommet faretruende nærme en atomulykke.

– To år med krig har gått hardt ut over atomsikkerheten ved Zaporizjzja-kraftverket. IAEAs sju pilarer for atomsikkerhet har alle blitt rammet. Vi kan ikke sitte stille og se på at vekten tipper over denne fint balanserte skalaen, sa Grossi.

Ikke konstruert for å tåle krig

Ingar Amundsen ved DSA forteller at sikkerheten ved kjernekraftverk generelt er god, og har solide konstruksjoner.

– Anlegg og sikkerhetssystemer er likevel ikke konstruert for å ta høyde for krigshandlinger.

Det man frykter mest er utslipp av radioaktive stoffer fra reaktorene, eller fra kjernebrensel som er lagret på anlegget.

– Dette kan eventuelt skje ved et direkte treff på grunn av kamphandlinger, eller ved at viktige sikkerhetskomponenter som vann og strøm blir rammet.

Hva vil en ulykke ved reaktoren bety?

Dersom det skjer en ulykke ved ZNPP, kan en rekke ulike radioaktive stoffer med ulike egenskaper slippe ut.

– Hva kan konsekvensene av et slikt utslipp være?

– Generelt kan radioaktive stoffer tas opp i miljø og næringsmidler, slik man har sett ved tidligere atomulykker. Dette kan representere en risiko for helse og miljø, og medføre innføring av tiltak for å redusere eksponeringen, sier Amundsen.

Dersom en atomulykke skulle skje i Ukraina, og vinden blåser kraftig mot Norge, kan utslipp nå deler av Norge i løpet av 16 timer. Ved normal vind, skjer det i løpet av ett til to døgn, ifølge DSA. Men avstanden mellom Norge og Ukraina er stor, og utslippene ville blitt fortynnet før de nådde Norge.

– Beregninger som er gjort for ZNPP viser at konsekvensene av et eventuelt utslipp primært vil være i nærområdene. Om vær- og vindforhold tilsier det kan utslipp spres over større områder, og vi kan ikke utelukke at vi også kan få nedfall i Norge. Vår vurdering er at dette ikke vil ha miljø- og helsemessige konsekvenser av betydning, men man kan ikke kan utelukke enkelte tiltak i næringsmiddelproduksjonen.

---

Atomkraftverket Zaporizjzja

• Det er en rekke ulike radioaktive stoffer, med ulike egenskaper, som kan slippe ut fra et slikt kraftverk ved en hendelse eller ulykke.
• Ved Zaporizjzja kjernekraftverk er reaktorene stengt ned. Det betyr at de radioaktive stoffene som har kort levetid (halveringstid) ikke er til stede. Utslippet vil kun bestå av radioaktive stoffer med lengre levetid. Dette reduserer konsekvensene ved et eventuelt utslipp, fordi det er mindre radioaktivitet totalt som slipper ut.
• Jo mindre radioaktiviteten er, jo mindre stråling blir sendt ut fra et radioaktivt stoff, og dette gjør igjen at stråledosene blir lavere for mennesker.

Kilde: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

---

Andre leser også: Kronisk nyresyk: Da Wenche fikk en ny nyre endret alt seg

Samarbeider med Ukraina

Amundsen forteller at det aller viktigste er å være i forkant av en eventuell ulykke, men at det har blitt vanskeligere ved ZNPP etter at Russland okkuperte anlegget i 2022.

– Det internasjonale atomenergibyrået IAEA har eksperter på kraftverket med hovedoppgave å bidra til at viktige sikkerhetsforanstaltninger og teknisk utstyr er tilgjengelig. Dette er vanskelig, og IAEA har ikke full tilgang til alle områder på anlegget som er under den russiske okkupasjonsmakten.

– Hva må man passe på i etterkant av en eventuell ulykke?

– Det er viktig å ha bygget opp en god atomberedskap for å redusere konsekvenser for helse og miljø ved alvorlige utslipp på kraftverket. Flere atomberedskapsøvelser er gjennomført i Ukraina.

I tillegg samarbeider DSA tett med ukrainske atomsikkerhetsmyndigheter og øvrige aktører for å redusere risikoen for hendelser, sier Amundsen.

– Det er konkret samarbeid om atomberedskap og øvelser. Dette gjøres med midler fra Nansen-programmet, og regjeringens atomhandlingsplan.

Stortinget har vedtatt det såkalte Nansen-programmet, som innebærer at Norge gir 75 milliarder kroner i militær, sivil og humanitær støtte over en femårsperiode til Ukraina, skriver NTB.

Les også: Zelenskyj: Kyiv-kraftverk ødelagt grunnet mangel på luftvernraketter

Les også: – Dette er et nytt kapittel i den iransk-israelske skyggekrigen