Helsepolitisk barometer: Ni av ti mener regjeringen må bruke mer ressurser på psykisk syke uføre

Denne uken legger Kantar fram Helsepolitisk barometer 2024. Dette er en årlig undersøkelse som kartlegger befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål.

Mer enn 2000 personer har deltatt i undersøkelsen som gjennomføres av Kantar. Flertallet mener at for å få ned det økende antallet uføre, må man få på plass mer politisk innsats og bedre tverrfaglig samarbeid.

Mer enn ni av ti, altså hele 92 prosent, mener regjeringen må bruke mer tid og penger på å redusere antallet som blir uføre som følge av psykiske lidelser.

Flere uføre

Bare de siste ti årene har antallet unge uføre doblet seg, og mer enn en tredjedel av alt sykefravær skyldes psykiske helseplager, ifølge Nav.

Håkon Kongsrud Skard, president i Psykologforeningen, sier at det er bred støtte til planene om en tverrfaglig helsetjeneste.

– Vi vet at vi kan hjelpe folk som står på utsiden av arbeidslivet. Du trenger psykisk helsehjelp og arbeidsrettede tiltak samtidig hvis du skal ha sjans til å komme deg tilbake i arbeid, sier han til Dagsavisen.

Skard forteller at halvparten av befolkningen vil oppleve å ha en psykisk lidelse minst én gang i løpet av livet. Og at det derfor er viktig å få på plass en mer tverrfaglig helsetjeneste.

---

Årets undersøkelse viser blant annet at:

Mer enn ni av ti, 92 prosent, mener regjeringen må bruke mer tid og penger på å redusere antallet som uføretrygdes som følge av psykiske lidelser.
Mer enn 70 prosent sier at de vil ha hjelp av psykolog, lege og NAV samtidig, dersom de blir sykemeldt på grunn av psykiske plager.
61 prosent mener politikerne bør iverksette forebyggende tiltak og styrke psykisk helsehjelp i kommunene.

Kilde: Norsk psykologforening / Kantar

---

Les også: Når nordmenn byr på seg sjæl: Trender på Tinder

– Må bygge opp tjenester der folk bor

På spørsmål om hva folk mener politikerne bør gjøre for å redusere psykisk uhelse i befolkningen, svarer flertallet, 61 prosent, at de bør iverksette forebyggende tiltak og styrke psykisk helsehjelp i kommunene.

– Arbeidsrettet psykologisk behandling fungerer, og dette er noe regjeringen burde satse på nasjonalt. Vi må bygge opp samtidige tjenester der pasientene bor, sier Skard.

Han mener at dersom ikke kommunene forebygger og behandler lettere til moderate tilstander, vil plagene kunne utvikle seg slik at det blir behov for behandling i en allerede presset spesialisthelsetjeneste. I verste fall kan personen bli ufør.

Skard forteller videre at mange mener politikerne bør utvikle en tverrfaglig allmennhelsetjeneste der fastlege og psykolog samarbeider. Mer enn 70 prosent sier ifølge undersøkelsen at de vil ha hjelp av psykolog, lege og NAV samtidig, dersom de blir sykemeldt på grunn av psykiske plager.

– Dette viser at det er bred støtte i befolkningen til regjeringens planer om å organisere fastlegetjenesten på en mer tverrfaglig måte. Folk etterlyser bedre samhandling, og erfaringene viser at psykolog på fastlegekontor er med på å hjelpe folk raskere tilbake i arbeid, sier Skard, og legger til:

– Også jobbstøtte som IPS, der man får hjelp av jobbspesialister og psykologer eller annet helsepersonell samtidig, viser gode resultater.

1. mars la regjeringen fram Nasjonale helse- og samhandlingsplan, som legger rammene for sykehusene og kommunehelsetjenesten de fire neste årene. Planen peker på tiltak som arbeidsrettet psykologisk behandling, tverrfaglige fastlegekontorer og samarbeid mellom helsetjenestene og NAV.

I sommer i fjor la regjeringen også fram Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023–2033).

Da sa daværende helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, at målene til regjeringen er klare.

– Flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og god hjelp skal være lett tilgjengelig der det trengs, når det trengs. Det skal vi oppnå med denne planen, sa hun.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen