Flere må få sosialhjelp i Stavanger

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

2023-tallene for sosialhjelp ble lagt fram i utvalg for helse og velferd tirsdag. Det er bekymringsfull lesning. Bildet er uansett ikke helsvart, men mer om det senere.

I 2022 ble det totalt utbetalt 424,1 millioner kroner i sosialhjelp. I 2023: 330,8 millioner, altså en økning på 88,7 millioner kroner på ett år. Økningen utgjør 36 prosent.

– Mottak av flyktninger, i hovedsak fra Ukraina, utgjør den største delen av økningen, sier Geir Erik Ellefsen, kommunalsjef for velferd og sosiale tjenester, til RA.

Han understreker at den tallmessige økningen ikke innebærer at flyktninger er en byrde for samfunnet.

– Ordningen er slik at flyktninger skal innom NAV før de får introduksjonsstøtte. Mange blir da selvstendige, og de som får jobb eller går i utdanning klarer seg ofte selv. Håpet er at de gode tidene i næringslivet skal påvirke antallet flyktninger som kommer i arbeid, sier Ellefsen.

Utgiftene øker også utenom gruppen flyktninger, og noe av forklaringen er økte satser.

– De nasjonale veiledende satsene på sosialhjelp, vedtatt av Stortinget, økte med 10 prosent i 2023, sier Ellefsen.

Boligmangel slår svært negativt ut i XL-arkene. Utgifter til midlertidig bolig på sosialbudsjettet har økt med 72,1 prosent, antall personer med behov har økt med 19 prosent.

– Hovedårsaken er mangelen på kommunale boliger sammen med et stramt leiemarked i byen. Behovet for midlertidige boliger har økt i antall, i lengde og i kompleksitet. En del av de som trenger hjelp har så store atferdsutfordringer og vansker med boevne at det blir satt inn ekstra tiltak, sier Ellefsen.

Kjøper flere boliger

Et omfattende behov for midlertidige boliger presser også opp prisene i markedet.

– Samtidig gjøres det godt arbeid fra kommunen med å bedre tilgangen på kommunale botilbud. Vi har kjøpt 57 leiligheter i blokkene i Cecilie Tvedts gate på Våland, og blokken i Hjalmar Johansens gate i Bekkefaret blir nå pusset opp, slik at hele blokken kan tas i bruk, sier kommunalsjefen.

Politikerne har satt av 400 millioner kroner til oppkjøp av boliger.

– Kommunen gjør mye for å øke volumet, her drar det forrige og det nye politiske flertallet i samme retning, og vi kan kjøpe opp boliger når det er hensiktsmessig, ser Ellefsen.

Ukraina-flyktningene utgjør 20 prosent av økningen av de totale utgiftene. Det kom langt flere flyktninger i 2023 enn året før. I 2022 kom 412 personer, i 2023 803 personer til Stavanger.

Flere med barn

[ Bekymring for Stavanger-tallene også i september ]

Antall sosialhjelpsmottakere under 25 år har økt med 15,3 prosent, Ellefsen peker igjen på krigen i Ukraina som hovedårsak.

– Det er også en økning i grupper utenom flyktninger. Utenforskap fra arbeidsliv eller de som faller ut av videregående skole er noe av det vi følger mest med på og er mest opptatt av.

Han understreker at et lavt antall personer som mottar sosialhjelp ikke er et mål i seg selv.

– De som trenger hjelp skal få hjelp, og det er aktivitetsplikt for mottakere under 25 år. NAV statlig følger også opp unge personer tett. De har rett på og skal få den bistanden som er nødvendig for at de skal bli selvstendige så raskt som mulig. Det som er bekymringsfullt er hvis vi ikke klarer å få dem videre, sier Ellefsen.

Utviser skjønn

Antall mottakere med forsørgeransvar for barn har økt med 9,3 prosent, og utbetalinger til denne gruppen har økt med 34,3 prosent.

– Økningen i utgiftene gjenspeiler dyrtiden, og alle skal kunne ta del i for eksempel fritidsaktiviteter, på linje med andre barn, sier Ellefsen.

[ Har overtatt 57 leiligheter til 102 millioner kroner ]

Strømprisene fører også til at flere får vansker med regningene. 31. august i år var det registrert 262 personer som måtte ha hjelp til å betale strømregningen, og fire måneder senere var tallet økt til 300 personer.

– Antallet mottakere av støtte til strømutgifter øker (19,2 prosent siste år), men utbetalingene øker ikke i stor grad, økningen er på 5,6 prosent. Den statlige strømstøtten er utformet slik at det ikke er mange som får svært høye strømregninger, sier Ellefsen.

Han framhever også positive utviklingstrekk i Stavanger.

– Utenom gruppen flyktninger var antallet mottakere av sosialhjelp lavere i 2023 enn i 2023. Det er et godt arbeidsmarked i byen, det går heldigvis svært godt i næringslivet, sier kommunalsjefen.

– Gladsak bak tallene

Leder i utvalg for helse og velferd, John Peter Hernes (H), peker også på at færre etniske nordmenn mottar sosialhjelp.

– Bak tallene er det en gladsak, trekker vi fra flyktningene, er det flere som har kommet seg i jobb eller i annen posisjon slik at de har mindre behov for hjelp, sier Hernes.

Det planlegges også politiske grep for øke antall boliger, kommunale som private.

– I en tid med stort behov for nye boliger, høyt rentenivå og lav byggeaktivitet er det viktig at kommunen selv er aktiv og samarbeider tett med utbyggere, enten ved å gå inn og kjøpe eller inngå leieavtaler i for eksempel 10–20 prosent i et utbyggingsprosjekt, sier utvalgslederen.

Han peker på OBOS og Bate er eksempler på høyst aktuelle samarbeidspartnere.

– Dessuten må kommunen skaffe flere egne boliger slik at vi slipper å leie steindyre og dårlige boliger på det private markedet, sier Hernes.

Plassering av kapital

Han ønsker oppkjøp i ulike bydeler.

– Kjøp av kommunale boliger er egentlig ikke en utgift, men plassering av kapital, og eiendom kan selges når markedet endrer seg, sier utvalgslederen.

Flere innbyggere i arbeid er naturlig nok et viktig mål.

– Kommunen må spille en aktiv rolle i å få flere av de rundt 17.000 beboerne i Stavanger som i dag står utenfor skole og arbeidslivet i aktivitet, enten fulltid eller deltid. Da må kommunen og arbeidsgivere gå sammen, sier Hernes.