Kommentator om gruvedrift på havbunnen: – Uforståelig

Norge har åpnet for å grave etter mineraler på havbunnen. I området ved Jan Mayen og opp mot Svalbard ser staten Norge for seg at det neste industrieventyret ligger. For på havbunnen ligger mineraler som kobolt, kobber og nikkel. Det er materialer som benyttes i både batteri, vindkraftverk, elbiler og andre «grønne» industrier.

Med andre ord: Mineraler som kobolt, nikkel og kobber trengs for å kunne gjennomføre det «grønne skiftet». Og disse mineralene finnes på havbunnen.

Men denne formen for gruvedrift er svært omdiskutert og kontroversiell.

Sterk motstand

Så kontroversielt, at Norge går fram som et av de første landene som starter denne formen for gruvedrift.

– For meg er det ganske uforståelig at vi i 2023 velger å ignorere kunnskap til fordel for profitt – og så sier de at det blir gjort til fordel for miljøet. Da tror jeg de fleste skjønner at dette er «bullshit», og det er det dette er, sier iTromsø-kommentator Egon Holstad.

Flere store organisasjoner og forskningsmiljø har ropet varsku, og sagt kunnskapen om konsekvensene for livet i havet er altfor lite. Heller ikke EU støtter denne type prosjekter, verken økonomisk eller politisk, på grunn av at risikoen ikke er klargjort enda. Det skriver NTB.

Selskaper som skal lede an i grønn energiomstilling, som Google, BMW og Volvo, sier også nei til gruvedrift på havbunnen – og til å bruke mineraler som er hentet fra denne type gruvedrift i sine produkter.

Også Norges største kapitalforvalter etter Oljefondet, Storebrand, sier nei til gruvedrift på havbunnen, og ekskluderer slike gruveselskaper fra sin investeringsportefølje.

For å oppsummere:

Norge er blant de første landene som vil starte mineralutvinning på havbunnen, for å få mineraler som trengs til det «grønne skiftet». Samtidig er forskere, stater, EU, firmaer og miljøvernorganisasjoner sterk kritiske til gruvedrift på havets bunn.

[ Dyrt i matbutikken? Her er eksperttipsene for billigere julehandel (+) ]

– Uforståelig

Egon Holstad, kommentator i iTromsø, er mildt sagt forbauset over vedtaket. I kommentaren «Heia Norge som knuller for dyden» regelrett slakter han vedtaket.

– Den røde tråden i kommentaren er den totale forakten for kunnskapen vi har, og det latterlige narrativet om at dette er noe politikerne gjør for miljøet, sier han.

Holstad viser til forskningsmiljø som sier det er veldig uklokt å åpne for mineral-leting på havbunnen, nettopp fordi man ikke vet nok og risikoen er høy.

– Så når norske myndigheter, med regjeringen, Frp og Høyre, sier grunnen for å åpne for industrien er for å få den kunnskapen som hele verdens havforskningspark sier ikke er lurt, så sier de at de vet bedre enn de som sitter på svarene, sier han, og påpeker at Norge ikke er blant noen andre land som starter med dette – men de eneste.

Han viser til en tivoli-analogi:

– Hvis du går på tivoli, og det er en helt vill karusell der man lurer på om man skal ta. Sjansen for at det går bra vet vi ikke så mye om, men vi må sende ungene opp i karusellene og se om det går bra eller ikke. Man skjønner at det ikke er noe man gjør. Det er i praktisk det de gjør nå langs kysten – et sjansespill med naturen som innsats.

– Uklokt

– Må ikke noen være først for å finne ut av mulighetene?

– Det å være først er ikke alltid det lureste. Det at ingen andre gjøre noe, kan skyldes at alle andre er idioter, men det er nok størst fare for at Norge ignorerer kunnskap og kjører på likevel, sier han, og mener det hadde vært lettere å forstå om Norge var dårlig stelt økonomisk sett.

– Men vi snakker om en nasjon som er ekstremt godt bemidlet fra før. Vi har stor inntekt på olje, sjømat, skog, vannkraft. Vi er rik på ressurser og penger. At det da er vi, av alle, som skal åpne for denne industrien, der selv fattige land holder seg unna på grunn av miljøhensyn, da ser det dårlig ut for resten av verden, sier han.

– Den «reklamen» dette har, aner vi ikke konturene av. Det er spinnvilt, uklokt og ubegripelig, sier han.

Han tror enden på visa er at det ikke blir noe av gruvedrift på havbunnen, på grunn av motstanden fra EU, FN, forskningsmiljøer og andre stater kommer til å være overveldende negativ.

– Det eneste man oppnår er å fremstille oss som de lite samvittighetsfulle, griske idiotene vi er, avslutter han.

Tro på en løsning

Egil Tjåland, førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU og generalsekretær i Norsk Forum for Marine Mineraler, sier det er positivt at Norge har åpnet opp for mineralutvinning på havets dyp.

– Da får vi en større forståelse av hva vi har ute i havet. Vi har et stort havområdet der ute som Norge har rett på økonomisk. Da er det godt å vite hva som ligger der. Nå er det tatt en del prøver opp igjennom årene, men systematisk leting er mye mer oversiktlig.

Om motstanden fra EU og bedrifter, spør han hvor de da skal få tak i metallene de skal bruke på det grønne skiftet.

Med et bakteppe, der nasjoner som Kina og USA vil kunne kontrollere tilgang på kritiske mineraler og metaller, stilles det også et sikkerhetspolitisk spørsmål.

– Det er et av de viktigste argumentene for at vi må undersøke mulighetene for mineraler på havbunnen utenfor Norge, for å se om vi kan være selvforsynt eller bli en del av en eksportnasjon for slike viktige mineraler. At EU er mot utvinning av havbunnsmineraler blir et tilfelle av «Not in my Backyard». Man vil ha produktene for et grønt skifte, men ikke produsert i nærheten av deg selv. Da må man kjøpe på markedet.

– Norge har råderett over sine egne ressurser, så da er det fint å få en undersøkelse om hva som er der. Så er det opp til selskapene om dette kan gjøres økonomisk og miljømessig forsvarlig, og så opp til Stortinget for godkjennelse. Sånn opereres det også i oljeindustrien, sier han.

– Tror du det kan la seg gjøre på en måte som tar hensyn til miljøet?

– Ja, jeg bruker eksempelet med olje og gass. I Nordsjøen må industriaktører overholde de strenge miljømessige kravene som myndigheter krever for å kunne lete etter og produsere olje og gass. Med ekspertisen som Norge har utviklet innen olje og gass-sektoren, samt høyt kvalifisert arbeidskraft, mener jeg at man vil finne innovative løsninger for minimering av skader på miljøet.

Havforskere ber om stans

Havforskningsmiljøet har lenge advart mot denne typen mineralutvinning. Ledende forskere i Europa har samlet gitt en uttalelse der de ber om stans i letingen etter mineraler på havbunnen.

– Livet på jorden oppsto i havet. Med så mye biologisk mangfold, ville det være hensynsløst å stupe hodeløst inn i dyphavsgruvedrift og ødelegge økosystemer som kan være avgjørende for fremtidige generasjoner, sa fagdirektør ved Havforskningsinstituttet, Peter Haugan, til Universitet i Bergen sine nettsider da.

Terje van der Meeren ved Havforskningsinstituttet sier til Dagsavisen at forskningsmiljøet er enig om at det mangler enormt mye kunnskap om økosystemet i havet.

– Det er gjort få undersøkelser, og de undersøkelsene som er gjort dekker veldig små områder.

Han sier teknologien som skal brukes er ny, og at man derfor ikke vet hvilke konsekvenser en slik leting kan ha.

– Man sier at forvaltningen av havområdene skal være kunnskapsbasert. Nå virker det som om man ønsker å skaffe kunnskap underveis, i stedet for på forhånd. Det beste vil jo være å skaffe kunnskap først, og så ta bestemmelser, sier han.

Terje van der Meeren, forsker ved Havforskningsinstituttet, sier til Dagsavisen at forskningsmiljøet er enig om at det mangler enormt mye kunnskap om økosystemet i havet.

– Innhenting av denne nødvendige kunnskapen om organismene i dyphavet og økosystemenes struktur og funksjon vil koste mye og ta svært lang tid, sier han, og sier de få undersøkelsene som er gjort dekker veldig små områder.

– Det har så langt ikke kommet spesifikke bevilgninger fra det offentlige til dette. Hvis industrien er de som skal stå for denne kunnskapsinnhentingen, vil kun små områder dekkes av det totalt 280 000 kvadratkilometer store området som nå skal åpnes. Det trengs i første omgang finansiering av en omfattende kartlegging av artsmangfold i større regionale områder, som er interessante for leting og utvinning. Først da kan kartlegging utført av gruveselskapene settes inn i en større sammenheng, sier han.

Han sier også at teknologien som skal brukes i utvinningen av dyphavsmineraler er ny og til dels ukjent, og at man derfor ikke vet hvilke miljømessige konsekvenser en slik aktivitet kan ha.

– Man sier at forvaltningen av havområdene skal være kunnskapsbasert. Nå virker det som om man ønsker å skaffe kunnskap underveis. Det beste vil jo være å skaffe kunnskap først, og så ta bestemmelser, sier han.

Høyre: – Må være bærekraftig

Bård Ludvig Thorheim fra Høyre sier Holstad har helt rett i at det ikke er nok kunnskap til å sette i gang med utvinning av mineraler på havbunnen.

– Derfor var det at vi i Høyre sa at vi ikke kan stemme for den planen som kom fra regjeringen. Vi måtte ha inn en endring om en trinnvis prosess, der forskningsmiljøene skal samle inn masse data, og i tillegg skal letevirksomhet samle inn miljødata. Når det eventuelt er en plan om å utvinne mineraler, så må regjeringen vise Stortinget at det er et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Hva vet vi om påvirkningen på arter, på fiskeri, på havbunnen – alt dette skal være klargjort før vi går videre, sier han.

– Van der Meeren påpeker at kunnskapen man får fra letevirksomheten blir på et for avgrenset område?

– Han har helt rett, derfor har vi nå fått inn krav om at det generelle kunnskapsgrunnlaget om hva aktiviteten har av påvirkning på et større område før man går videre, sier Thorheim, og sier det er viktig å få et grundig og godt kunnskapsgrunnlag for å finne ut om det er mulig å utvinne mineraler på en bærekraftig måte.

Thorheim påpeker at eventuell tillatelse til gruvedrift er nødt til å oppfylle alle kriteriene i havbunnmineralsloven, og kunnskapsgrunnlaget må vise at man ikke får varig, alvorlig skade på naturen ved inngrepene.

Videre mener han det er viktig å satse på mineraler, siden man trenger det til fornybar kraftproduksjon.

– Men vel så viktig poeng er at disse mineralene, både utvinning og prosessering, skjer i land som ikke er alliert med Norge, så i en konfliktsituasjon kan det stoppe hele vårt samfunn opp, sier han.

Regjeringen: – Må mobilisere ressurser

Statssekretær ved Olje- og energidepartementet, Astrid Bergmål (Ap), sier man i dag ikke har kunnskapen som skal til for å utvinne mineraler fra havbunnen.

– Skal vi skaffe oss denne kunnskapen, må vi mobilisere både statlige ressurser og private aktører som er interessert i eventuell utvinning. Regjeringens forslag om å åpne et område for aktivitet, handler om at også private aktører skal kunne lete og hente inn kunnskap om områdene som er aktuelle, skriver hun i en mail til Dagsavisen.

Bergmål poengterer at en åpning av områder er ikke det samme som at det settes i gang utvinning av havbunnsmineraler.

– Før en aktør eventuelt får godkjenning til å sette i gang utvinning, må det hentes inn mer kunnskap og dokumenteres at utvinning kan skje på en forsvarlig og bærekraftig måte, sier hun.

– Det er et betydelig arbeid som skal gjøres før det kan skje, og hele prosessen skal ta utgangspunkt i en skrittvis og føre-var tilnærming, som blant annet inkluderer en konsekvensutredning som vil kartlegge konsekvensene av det konkrete prosjektet, sier hun.

Regjeringens svar til denne saken ble lagt til tirsdag 12.12.23, etter at saken var publisert.

Tilleggskommentarer og presiseringer fra forsker Egil Tjåland ble lagt til 12.12.23.

[ Lysforurensning kan øke risiko for overvekt, kreft og depresjon: – Øker i et rasende tempo ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ USA-ekspert: – Dette vil være Demokratenes ultimate mareritt ]