Verden

USA-ekspert: – Dette vil være Demokratenes ultimate mareritt

Historiker Hans Olav Lahlum tør ikke spå utfallet av en ny duell mellom Donald Trump og Joe Biden i USA, men beskriver situasjonen i presidentracet som «betenkelig».

Florida-guvernør Ron DeSantis og tidligere FN-ambassadør Nikki Haley ligger nærmest Donald Trump på målingene i kampen om å bli den republikanske presidentkandidaten i 2024-valget, men avstanden opp til ekspresidenten er stor. Tross de mange rettsprosessene mot Trump, ligger det foreløpig an til å bli en omkamp av forrige valgkamps duell mellom duoen Trump og Joe Biden.

– Hvis Trump blir kandidaten på republikansk side, blir det spennende å se hvordan de tapende republikanske kandidatene posisjonerer seg. Chris Christie har satt seg i en konfrontasjonssituasjon, mens Ron DeSantis har stivnet og gått fra å være en sterk toer bak Trump til en svekket treer bak Trump og Haley.

Det sier historiker, TV-profil og forfatter Hans Olav Lahlum til Dagsavisen. Han har blant annet har gitt ut bøkene «Trump, Biden og slaget om USA» og «Presidentene».

.

Lahlum: Derfor må Biden håpe på Trump

– Jeg sitter og lurer på om Nikki Haley kan være en aktuell visepresidentkandidat for Trump. Hvis hun er villig til det, kan man tenke seg at hun kan appellere til mer «respektable» velgere blant republikanerne, og at det dermed kan styrke Trump, sier Lahlum og fortsetter:

– Jeg tror Demokratenes ultimate mareritt er at Donald Trump blir republikanernes kandidat og vinner. Samtidig har demokratene en bedre sjanse til ny valgseier hvis Trump blir republikanernes kandidat.

USAs president Joe Biden uttalte seg fredag om våpenhvilen og løslatelsene i kjølvannet av avtalen mellom Hamas og Israel. Foto: Stephanie Scarbrough / AP / NTB

– Hvorfor det?

– Donald Trump er nesten like gammel som Joe Biden, og han er sterkt omstridt. Trump har en stor tilhengerbase, men samtidig en stor gruppe som ikke liker ham. Det er lettere å få folk til å møte opp for Biden mot Trump, enn hvis Bidens motstander er fra generasjonen under. Nikki Haley og Ron DeSantis er mer konvensjonelle republikanske politikere, i hvert fall sammenlignet med Trump, og de vil ikke føre til samme grad av polarisering. Jeg tror ingen vil spørre «er dette slutten for demokratiet?» hvis Haley blir president, som det de gjør med tilfellet Trump.

En trend på meningsmålingene i USA

Joe Bidens popularitet falt i oktober til det laveste nivået på et halvt år, ifølge en amerikansk meningsmåling. Selv om det i det siste har vært veldig jevnt i målinger som handler om et Biden versus Trump-scenario, har presidenten hatt en fallende trend, skriver Politico.

– Biden har aldri hatt veldig imponerende meningsmålinger som president, men jeg holder ham som svak favoritt neste år. Men det er stor usikkerhet, sier Lahlum.

– Situasjonen nå er at det er relativt jevnt mellom de to. Så vet man jo, skal man tro erfaringene fra sist, at Demokratene trenger noe overvekt av stemmene for å vinne flertall av valgmennene. To prosent kan holde, kanskje. Men på den annen side kommer nok 2024-valget til å koke ned til noen få delstater, spår historikeren.

Hans Olav Lahlum

Amerikanske medier har pekt på at stater som Arizona, Georgia, Nevada, Michigan, Wisconsin og Pennsylvania kan bli avgjørende, som de også ble for fire år siden.

Personlig kaller Lahlum det er en betenkelig situasjon for det amerikanske demokratiet at det går mot to så gamle presidentkandidater.

– Allerede i 2020 var jo de to de eldste noensinne. Det er krevende, syns jeg. Det er en stor usikkerhet med to så gamle kandidater, spesielt når det kommer til helsen deres.

En motivasjon å stoppe Trump

Lahlum trekker fram Joe Bidens utspill om at Trump er en grunn til at han tar gjenvalg.

– Han ønsker å hindre Trump i å vinne. Og jeg tror Bidens vinnersjanse er klart bedre hvis Trump er motstander. Det er veldig mye «for og mot Trump» i USA, med tanke på kongresstormingen og rettsprosessene mot ekspresidenten.

Lahlum sier han tilhører dem som er kritiske til at Biden ikke gir seg med en fireårsperiode som president.

– Problemet til Demokratene er at det ikke fins en åpenbar etterfølger. Dét har nok også spilt inn i Bidens avgjørelse, poengterer historikeren.

Flere hundre mennesker er dømt etter kongresstormingen i 2021.

Samtidig tar Biden da en stor risiko. Stiller han til valg og taper, vil det påvirke oppfatningen av ham og hans ettermæle.

– Noen vil da si at han er en gammel mann som ikke burde ha stilt, og så videre. Men Demokratene har hatt problemer med «etterveksten» i partiet. Man har ingen åpenbare etterfølgere, sier Lahlum.

Hvem kommer etter Joe Biden?

Tenk deg at Joe Biden plutselig blir for syk til å stille til valg, sier Lahlum.

– Hvem skal Demokratene gå for da? Det er helt vidåpent.

– Man kan se for seg navn som Pete Buttigieg og Gretchen Whitmer, men begge sitter stille i båten nå for ikke å framstå som illojale mot Biden, fortsetter historikeren.

Høyreradikale militsmedlemmer dømmes til fengsel for planer om å bortføre Michigans guvernør Gretchen Whitmer fra hennes feriehytte i Elk Rapids i 2020. Foto: Carlos Osorio / AP / NTB

Fra Demokratenes perspektiv er det med skrekkblandet fryd, eller med frydblandet skrekk, at man ser Trump skille seg såpass ut blant kandidatene på republikansk side, mener han.

– Demokratene tror sjansen for å vinne er større hvis det er Trump som står på motsatt side. Han er jo kolossalt omstridt, og det med fornyet styrke etter stormingen av Kongressen 6. januar 2021, samt med alle rettsprosessene mot ham. Trump gir stort mobiliseringspotensial på begge sider, sier Lahlum.

Kommer det et økonomisk oppsving i tiden før valget, tror han Biden har en rimelig god vinnersjanse.

– Men som nevnt har han en utfordring med alderen. Man kan ikke løpe fra alderen sin, som det heter. Samtidig er også Trump gammel og kan selv få helseproblemer.

Foto: Jonathan Ernst / AP / NTB

Lahlum tror neste års valgkamp, i alle fall slik det ser ut nå, i stor grad vil bli en slags folkeavstemning om utfordrerkandidaten.

– Grunnen til det er litt at han er den forrige presidenten, som omtalt, men mest at han er Donald Trump og har en høflig sagt kontroversiell historikk fra valget i 2020.

Les mer om USA og amerikansk politikk her

Kroken på døra for demokratiet? Nei, sier Lahlum

Historikeren tror også det vil spille en stor rolle hvor mye Biden har lyktes økonomisk, og med en sak som innvandring, når vi kommer nærmere valget. I tillegg vil debatten om selvbestemt abort kunne hjelpe Biden og co. Den gir størst mobiliseringspotensial for demokratene i de viktigste vippestatene, mener Lahlum.

– Republikanerne vil kjøre hardt på at de mener presidenten har mislyktes ved grensen til Mexico. Demokratene vil på sin side kjøre hardt ut mot Trump i samme sak, «hva oppnådde egentlig Trump ved grensen?», pluss dette med rettsprosessene og stormingen av Kongressen. Så har du den internasjonale situasjonen, som også vil spille inn. Så det vil bli en veldig tøff valgkamp, dette. Utfallet vil nok stå åpent ganske lenge. Det blir et ekstremt spennende valgår, sier historikeren og fortsetter:

– Biden har vært en retur til normalitet i USA etter Trumps presidentperiode. Han har noen strukturelle utfordringer, blant annet har prisstigningen skapt mye uro, og landet blir mer og mer polarisert. Men det ble sagt om en dansk statsminister for lenge siden at han aldri ble overvurdert. Litt det samme kan du si om Joe Biden. Han ble valgt fordi man ønsket seg tilbake til normalen, og bort fra Trump. Det er den øvelsen han må gjøre igjen. Men det er krevende å få gjenvalgt en 81-åring.

WEST HOLLYWOOD, CALIFORNIA - SEPTEMBER 29: A broadcast of the first debate between President Donald Trump and Democratic presidential nominee Joe Biden is played on a TV at The Abbey, which seated patrons at socially distanced outdoor tables, on September 29, 2020 in West Hollywood, California. The debate being held in Cleveland, Ohio is the first of three scheduled debates between Trump and Biden.   Mario Tama/Getty Images/AFP

Flere har uttrykt bekymring for demokratiet i USA hvis Trump vinner. Hva mener du om det?

– Jeg tror ikke det er «kroken på døra» for demokratiet i USA om Trump vinner valget, for USA har veldig etablerte institusjoner. Men skulle han vinne, blir det likevel en kritisk test for USA. Både innenlands, men også med tanke på internasjonalt samarbeid, med Nato og lignende, svarer Lahlum.

Han tviler på at man vil få se en mer forsonende Trump hvis han vinner.

– Snarere vil det nok bli en ytterligere polarisering, i den grad det er mulig. Trump kan fort drive mer selvhevdelse, og benåde folk som har støttet ham i forbindelse med stormingen av Kongressen.

Har du lest denne? USA-ekspert: – Man vil veldig gjerne tro det verste om hverandre nå



Nyeste fra Dagsavisen.no: