Tema

Ekspertenes råd for en økonomisk julehandel

«Blør» du penger i desember? Forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen og spesialrådgiver Kjetil Staalesen har en løsning på hvordan du kan gjøre jula billigere – både i matbutikken og med julegavene.

Les også: Dette er den største pengetabben vi gjør i jula

Til sammen tror næringslivsorganisasjonen Virke at vi kommer til å handle for 64,2 milliarder kroner i november og 69 milliarder i desember. Det er en verdiøkning på 3 prosent fra i fjor.

– I min rolle som forbrukerøkonom, er jeg veldig opptatt av jula. Det er en todelt greie, sier Linda Tofteng Eliassen til Dagsavisen.

– Det ene er at det er utrolig viktig å få folk til å skjønne at økonomien vår er ikke «statisk». Den er ikke noe vi har «fått tildelt». Privatøkonomien er summen av alle valg du tar, og alle vaner du har. Det handler om prioriteringer. Når du kommer til jula nå, så er det ikke slik at man «må» bruke så og så mye for at det skal bli jul. Alle har ulike økonomiske forutsetninger, fortsetter hun.

Forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen i SpareBank 1 Nord-Norge.

Du legger premisset for din egen økonomi

I mediene kan man få litt den følelsen at det er noe fryktelig galt med norsk økonomi, mener Eliassen.

– Men jeg mener vi snakker altfor lite om at det har vært noe galt med norsk forbruk. Vi har handlet som om det var hull i lommeboka. I Norge har vi 157 milliarder kroner i forbruksgjeld. Vi har hatt et av verdens høyeste forbruk. Men det betyr ikke at det er vanskelig å skjønne at det er vanskelig å snu det, sier hun.

Og forbruk blir det, også i jula.

– Jul blir det jo uansett. Men det er du som bestemmer hvilken jul du skal ha. Jeg tror det er greit at du tar en fot i bakken, spesielt denne jula, og finner ut hva som er viktig og riktig for deg og din økonomi. Dette er ikke året hvor man skal stå der i januar og tenke «hva skjedde nå?», sier forbrukerøkonomen.

Er du en av dem som gruer seg til en dyr desembermåned, har Eliassen råd. Hun har selv satt opp seks konkrete punkter for en billigere julehandel.

---

Tips til økonomisk julehandel

  1. Planlegg julehandelen. Bestem deg for hvem du vil gi gaver til og hvor mye du vil bruke til jul på gaver, pynt, aktiviteter, mat og annet. Følg planen din!
  2. Start tidlig og spre helst gavekjøpene over flere måneder. Da blir den økonomiske belastningen i desember mindre. Ikke vær ute i siste liten – det kan bli dyrt!
  3. Tenk alternativt – ikke alle gaver må koste penger. Barnevakt, oppvask, snømåking, gressklipping, maling, flytting og andre tjenester kan være like bra som kjøpegaver. Og det er lov å kjøpe brukt!
  4. Skriv ønskeliste og innhent andres lister. Bli enig med venner/familie om et passende prisnivå på gaver til hverandre.
  5. Husk byttelapp og kvittering. Treffer ikke gaven helt, går byttingen mye lettere med ubrutt emballasje og original kvittering eller byttelapp.
  6. Ingenting er bedre enn at det blir med noen kroner over i januar denne vinteren.

---

Jul bør ikke bety fritt forbruk

Eliassen kommenterer rådene slik:

– Du bør begynne med det enkle. Lag en plan! Det tar kun en liten halvtime å gjøre det, sier Eliassen, som også har understreket viktigheten av planlegging også utenom jula.

– Selv har jeg opprettet et notat på min mobil, med en liste over hvem jeg skal huske å gi en oppmerksomhet i jula. Og så setter jeg en «H» bak dem jeg skal huske å sende en hilsen til, men ikke kjøpe gave til. Det tok meg ikke lang tid.

Forbrukerøkonomen ber deg tenke på hvor mye du må ut med i faste, «vanlige» utgifter i desember – for det må du jo faktisk betale selv om det er jul!

– Hvor mye får du egentlig utbetalt i desember? Lurer du på det, kan du sende e-post eller ringe lønnsansvarlig på jobben din. Da får du svaret. Når du vet det, så kan du trekke fra de faste utgiftene.

Staalesens råd for jula

Dermed vil du se hvor mye du har igjen til bruk i jula, poengterer Eliassen.

– Selv vet jeg at jeg må sette av mer penger til mat. Det ønsker jeg også å gjøre. Jeg ønsker å ha en del gjester og familie på middag flere ganger. Det er på en måte mitt bidrag til dem i jula. I tillegg har jeg et personlig mål: Jeg skal sette av 5000 kroner på feriekontoen, noe mannen min også gjør. Det er gaven vår til hverandre. Da står jeg igjen med en sum jeg «maks» har å kjøpe gaver for, til ungene og andre, sier hun.

Økonomiekspert Kjetil Staalesen er spesialrådgiver i LO og fast spaltist i Dagsavisen. Han deler også sine råd om en billigere julehandel.

– Det trenger ikke være så komplisert å gjøre jula rimeligere, men det er kanskje litt kjedelig og fjerner noe av kosen. Kjøp julegavene på salg i god tid. Noen hardhauser handler inn allerede på januarsalget elleve måneder før, men Black Friday i november hvert år er også en mulighet. Når du har god tid kan du sjekke priser på nettet og gjøre en bedre handel, sier han til Dagsavisen.

Kjetil Staalesen - spaltist

Staalesen peker i likhet med Eliassen på matutgifter.

– Julemiddagen kan være kostbar, men det er store forskjeller i pris. De fleste ingrediensene kan du få billigere ved å være bevisst hvor du handler. Det aller billigste er selvsagt å bli invitert bort på både julaften og nyttårsaften. Da slipper du unna med en liten gave til vertskapet. Å bli enige om å gi opplevelser i julegave er et fint alternativ som ikke koster så mye penger.

Din gamle mor vil garantert ha minst like mye glede av en tur på museum på nyåret, som hun ville hatt av enda et ullskjerf, mener Staalesen.

– Barna vil naturligvis ha pakker under treet. Det gjør ingenting om noen av de pakkene er ting du uansett måtte kjøpt. Sportsutstyr, klær eller noe annet, sier økonomieksperten.

Press rundt julegavene?

Hvis Linda Tofteng Eliassen har vært innom en butikk og ser en fin ting hun kanskje vil ha til jul, finner forbrukerøkonomen trygghet i at hun har satt en egen kjøpsgrense på forhånd.

– Jeg vet hva jeg kan bruke. Og vi mennesker er såpass smarte at hvis vi ringer rundt et tall vi har kommet fram til, da kan det gå vanskelig gå galt. Problemet er at mange sier de skal lage en plan, men så gjør de det ikke. Da er det ikke så rart at mange bruker mer enn det de har.

Eliassen er klar over at mange kanskje kan kjenne på et julegavepress – og stress – i julemåneden.

– Jeg snakket nylig med ei som kunne fortelle at de hadde totalt 60-70 som de skulle kjøpe gave til. Over halvparten av dem hadde hun ikke møtt det siste året. Hva gjør man da? sier hun.

– Jeg tenker jo at det er helt greit å ta en prat med folk på forhånd. Du kan kontakte dem på Facebook, for eksempel. Jeg så nylig ei som hadde skrevet et Facebook-innlegg om at i år kom hun ikke til å gi julegaver, og hun ønsket heller ikke å få gaver selv. Og da tenkte hun «oi, det var faktisk ikke så vanskelig». Jeg er sikker på at hun får en like fin jul. Så man må gjerne «ta det ned» litt. Ofte kjøper vi for mange og for dyre gaver. Jeg tenker det er helt greit å ta ned antallet, fortsetter Eliassen.

Tips i matbutikken

Noen kan det holde helt fint med et julekort til, for eksempel, påpeker hun.

– Da skriver jeg litt og legger ved noen bilder av året som gikk, ofte med en pose med noe jeg selv har laget. Opplevelser er også en flott gave, som jeg har fått selv. En gang fikk vi i gave at vi skulle møtes 3. juledag i en gapahuk. Vi kom til tent bål med fenalår til. Det var en fantastisk gave. Så det går an å gjøre ganske mye som omhandler tid og oppmerksomhet – uten at det koster noe særlig. Ofte er det dessuten det som «scorer» mest hos folk. Vi vil ha mer tid, og oppmerksomheten gjør oss godt. Penger, og det som kan kjøpes, er ofte ikke høyest på lista hos folk.

I jula kan det gå ekstra mye penger til mat og julegodt, gjentar forbrukerøkonomen. Hun har en anbefaling hvis du føler at tusenlappene flyr når du står i kassa.

– Jeg har selv en liste over ting vi bare ha til jul hjemme. Og da tenker jeg ikke bare på selve varen, men også på merket. Hos oss skal vi ha det spesielle merket pinnekjøtt. Og da er det slik at de ulike kjedene ofte har et par dager i desember hvor akkurat det pinnekjøttet er på tilbud. Jeg driver og følger med på sånne varer nå, sier Eliassen.

Julemarsipan

Hun følger med på Mattilbud-appen og butikkenes egne annonser.

– Ofte kan butikkene ha dagstilbud på spesialvarer, så det lønner seg å følge med. På jobb sitter jeg i åpent kontorlandskap, så der er folk flinke til å tipse hverandre hvis det for eksempel dukker opp gode tilbud på lokale kvalitetsvarer i julen.

Rødkål, løk og ris

Også der gjelder det å planlegge.

– Ikke gjør handelen de siste dagene, hvis du skal ha noe spesielt. Lag gjerne den listen tidlig i desember, for varer som ikke må være ferske.

Husk også at det er store forskjeller på julevarene, og varer generelt, året rundt, minner Eliassen om.

– Ta rødkål, for eksempel. Det kan være veldig ulike priser mellom både merkene og butikkene. Så hvis du ikke er kjempeopptatt av kvaliteten på rødkål, er det kroner å spare på det. Ris er det også kjempeforskjeller på. De fleste griper kanskje etter jasminrisen, mens en ristype som er fem ganger billigere finnes lett tilgjengelig på nederste hylle.

Som vanlig ble det delt ut rikelige porsjoner med julemat på julaften under arrangementet Alternativ Jul, men denne gangen utendørs. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB

Prisen på gul løk får forbrukerøkonomen til å humre.

– Kjøper du løk i løsvekt, står det kanskje at kiloprisen er 34 kroner. Ved siden av ligger to løker i en strømpe til 20 kroner. Det høres kanskje billigere ut, men kiloprisen på løk i strømpe er altså da mye høyere. Og jeg har til gode å høre om noen som har god nytte av den strømpen, altså, sier en munter Eliassen.

Gul løk. Løk i strømpe.

Unn deg litt ekstra – hvis du kan

– Hva hvis man har en konkret plan på forhånd, men så lar man seg friste av julegodis og julepålegg i matbutikken?

– Det skal være rom for hyggelige ting i jula. Det tror jeg man må ha, hvis man kan. Å tenke at man ikke skal kjøpe marsipan, potetgull med ribbesmak, skumnisser … Det er litt dumt å ikke gjøre det. Det er litt som i sommerferien, da skal du ha råd til å kjøpe is, hvis du har vanlig økonomi. Det er jo hyggelig å unne seg noe, svarer Eliassen.

Handlekurv med julevarer. Julehandel. Matbutikk. Julekurv. Pinnekjøtt. Julemarsipan. Julebrus. Klementiner. Kiwi.

Men ha det gjerne som en egen post på listen, råder hun. Ikke gjør planen så stram at du ikke kan hygge deg, men sørg for at du faktisk har satt av litt til spesielle julevarer.

– For min del setter jeg av mer penger til matvarehandel i jula, for det er noen ting jeg bare må ha. Og noen av de tingene er jo ikke på tilbud, men de hører liksom jula til. Jeg bor i Tromsø selv, og her er det noen lokale butikker som har veldig god ost. Det skal være ganske ille for at jeg ikke skal unne meg den osten i jula, har jeg tenkt.

– De fleste med normal økonomi skal ha dette rommet, tilføyer hun.

Julekosen koster

– Sikkert et umulig spørsmål, men: Hvor mye bør du bruke i jula?

– Det er jo lettere å svare på hva man ikke bør, som er å ikke bruke mer enn det man har. Men en ting jeg syns er kjempeviktig, er å tenke deg om når du får halv skatt i desember. Er det noe prekært du må ta deg av? Er det noe du henger etter med, eller som du bør sette til side for 2024? Da bør du heller prioritere det. Det er hakket viktigere enn å kjenne at man har full kontroll på jula, synes jeg.

Gjør det, og så kan du se hva du har igjen, formaner forbrukerøkonomen.

– Man skal som nevnt kose seg i jula også, så hvis du har penger til overs kan du bruke ekstra penger på mat, kos og moro for ungene. Det må være lov å si. Det er ikke moro å jobbe hvis du ikke kan bruke litt av pengene på ting som er gøy. Men det må ikke gjøres for enhver pris. Dét er det viktige her.

– Så tror jeg også vi kan være enige om at det er et overforbruk i Norge. Jeg syns personlig det hadde vært greit hvis vi tok mer hensyn til både miljø og privatøkonomi, og handlet deretter. Forbruksgjelden er jo utfordrende nok for dem som har det. Man må slutte å kjøpe ting man ikke har råd til.

Jula – en tid for å bytte gaver?

Forbrukerøkonomen peker også på at det nå er et klima for bytting av gaver.

– Du kan for eksempel kjøpe brukte gaver. Eller du kan gi bort noe du ikke bruker mer. Det har jeg gjort med klær, utstyr, og med leker etter ungene. Det klassiske med gaver til barn for vår del, for eksempel til tanteungene mine, er at jeg ofte kjøper en liten ting, men i tillegg legger ved to bøker som mine unger har lest ut, for eksempel. Det blir en slags forundringspakke. Men brukte gaver står seg helt fint alene også, sier Eliassen.

– Hva med dem som sliter med økonomien, og som ikke har råd til det de ønsker? Og som kanskje kjenner på press selv, og at ting er vanskelig.

– Hvis det er fare for at situasjonen du er i forringer jula betydelig, da synes jeg du skal søke hjelp. Jeg både registrerer, og prøver selv å bidra til, flere ulike organisasjoner som vil hjelpe. Både bedrifter og enkeltpersoner forsøker også å hjelpe. Mange av oss må ta ansvar for egen privatøkonomi, men så har vi også folk som midlertidig eller på lang sikt ikke har mye å fire på. Det kan være både vanskelig og stigmatiserende, også i julen. En skulle ønske at det ikke var slik, men sånn er det. Men da mener jeg altså at det er viktig å søke hjelp, sier forbrukerøkonomen.

Nesten éin av tre foreldre er bekymra for at dei ikkje kan gi julegåver til barna i år, ifølgje ei undersøking. Foto: Gorm Kallestad / NTB/ NPK

Julestemning kan smitte over

For de fleste av oss er det ikke noe problem at bankkortet får kjørt seg litt ekstra i jula, sier Kjetil Staalesen. Men også han peker på at det finnes dem som sliter.

– Nordmenn flest har råd til å betale for kosen. Men ikke alle. Derfor gjør det ingenting om du lar noe av julestemninga smitte over på de svakeste i samfunnet vårt. Det finnes nok av mennesker som er aleine, har dårlig råd, ikke har familien rundt seg, er langt hjemmefra, eller er på jobb på julaften. Du finner sikkert en måte å glede noen på, det trenger ikke koste så mye heller. Kanskje det til og med gir mer julestemning enn enda en pakke under treet ditt der hjemme? God jul, avslutter Staalesen.

PS. Linda Tofteng Eliassen har tidligere gitt Dagsavisens lesere råd om hvordan du kan spare 60.000 kroner i året i matbutikken. Den saken kan du lese her.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Nyeste fra Dagsavisen.no: