«Leaving Neverland»: Eventyrets vonde bakside

4

TV-DOKUMENTAR

«Leaving Neverland»

Regi: Dan Reed

USA, 2019

Dokumentarfilmen om to menn som står fram med historiene om hvordan superstjernen Michael Jackson (1958 – 2009) angivelig skal ha misbrukt dem seksuelt da de var barn, er svært hard kost uansett hvordan man velger å betrakte den. Det er umulig ikke å bli rystet av de overgrepsofrenes troverdige og direkte framlegging av hvordan de har hatt den samme opplevelsen av å ha blitt forført og påstått grovt misbrukt av en voksen mann fra de var henholdsvis sju og elleve år gamle. En ting er de vonde og kvalmende detaljene i hvordan overgrepene skal ha skjedd, men i forlengelsen er det sjokkerende hvor systematisk og kynisk Jackson skal ha gått fram, og antydningen av hvor mange flere barn som kan ha blitt utsatt for det samme som mennene i filmen påstår at de ble. Slik knuser «Leaving Neverland» den avdøde stjernens ettermæle, uten at filmskaper Dan Reed lar noen samtidig stå opp til hans forsvar annet enn gjennom Jacksons egne og forsvareres forklaringer i gamle arkivopptak.

Les også: NRK snur – fjerner likevel ikke Michael Jackson fra spillelistene

De to mennenes møter og omgang med Jackson da de var barn er og blir også her godt dokumentert, helt fram til det som skal ha skjedd bak lukka soveromsdører. 5-åringen Wade Robson møtte sitt idol da han vant en Michael Jackson-konkurranse hjemme i Brisbane, Australia, og to år senere skulle Jackson ta med seg barnetalentet på turné som bestevenn og danser. James «Jimmy» Safechuck historie er ganske lik. Han ble plukket ut til «hovedrollen» i Jacksons Pepsi-reklame fra 1987. Da var han åtte, og ble i likhet med Robson over tid innlemmet i Jackson-husholdet som bestevenn og turnéledsager. Nå er begge familiefedre i trettiårene, og deres følelsesladde og direkte beskrivelser av påståtte hendelser som ligger mange år tilbake i tid overlater ingenting til fantasien. Heller ikke hva gjelder Jacksons framgangsmåte som den ensomme skikkelsen som «var som en 9-åring» og som ble barnas jevnaldrende lekekamerat mens både de og familiene ble blendet av hans stjernestatus og luksuriøse sjenerøsitet. «Han ble som sønn for meg», han ble familie, sier den ene moren. I begge tilfellene viser filmen til hvordan Jackson etter en tid skal ha valgt seg nye og andre gutter som favoritter, men hele tida kommet tilbake til det enkelte barnet. Arkivbilder og -filmer av Jackson som til enhver tid leier en liten gutt i offentligheten, skal åpenbart forsterke påstander som framsettes i filmen. Blant disse identifiserer filmen en ytterligere håndfull utover de to hovedstemmene, blant dem «Hjemme alene»-skuespilleren Macaulay Culkin, Jordan «Jordy» Chandler og da kreftsyke Gavin Arvizo.

Les også: Michael Jackson, popkonge og pedofilianklaget

Den britiske filmskaperen Dan Reed har en rekke dokumentarfilmer og TV-dokumentarer bak seg, hvorav flere om terror. Mest kjent er «Three Days of Terror: The Charlie Hebdo Attacks» (2016), men også den i denne sammenhengen tematisk beslektede «Jakten på en pedofil» (2014). Med «Leaving Neverland» skapte han overskrifter allerede etter premieren på filmfestivalen i Sundance i januar i år. Snart 10 år etter Michael Jacksons død setter filmen poplegenden på tiltalebenken. Denne gangen er det ikke i en rettssal som den i 2003-2005, da Wade Robson for andre gang vitnet til Jacksons fordel etter at den kreftsyke gutten Gavin Arvizo og hans familie gikk til anmeldelse. Rettssaken mot Michael Jackson var et mediejippo uten like, men vitnemål i Jacksons favør ga frifinnelse. Jackson ble altså tiltalt av «onde mennesker», men aldri dømt for overgrep mens han var i live. I Jordan Chandler-saken fra 1993 ble det inngått forlik utenfor rettssalen, også her sto Robson-familien på forsvarernes liste over troverdige vitner. Det var først i voksen alder, etter Michael Jacksons død, at Robson valgte å stå fram. Da var han gift og selv far, og han forteller hvordan tunge depresjoner fikk det til å briste. Jimmy Safechuck hadde det på samme måte. Også han har forsvart Jackson, av «kjærlighet» og vennskap, men Wades åpne erkjennelse om overgrepene på amerikansk frokost-TV fikk også han til å stå fram.

Les også: – Michael Jackson likte at du lente deg fram og spredte rumpeballene

«Leaving Neverland» er filmatisk sett grunnleggende i all sin enkelhet. Det er snakkende hoder, gamle videoopptak og fotografier fra de to guttenes egne album, YouTube-klipp fra konserter og turneer og innklipp fra nyhetsinnslag og lignende fra de gangene Michael Jackson ble tiltalt for overgrep. Her er ingen rammefortelling om Jacksons karriere og enorme popularitet utover det som gjenspeiles i fortellingene til de involverte. Her brukes ikke hans musikk med mindre den er en naturlig del av det historiske dokumentarmaterialet. Slik blir «Leaving Neverland» mest av alt et nakent vitnesbyrd fra to menn og deres familier, om hvordan en pedofil mann skal ha stjålet barndommen deres og ødelagt framtida for både guttene selv og deres nærmeste. Det er historier som – om de blir verifiserte – blir unike vitnesbyrd på hvordan barn opplever overgrep og hvilke traumer dette gir i voksen alder. Her er det spesifikke tragiske historier om knuste enkeltskjebner og familier som i skyggen av Jackson-eventyret rives i stykker. Neverland var forfatteren J.M. Barries fiktive øy i fortellingen om Peter Pan, gutten som ikke ville bli voksen og som var Jacksons store fascinasjon. Verken Neverland eller Peter Pan blir det samme etter denne filmen, tross alle dens mangler og problematiske sider.

Les også: «Kan han fly?» - Da Michael Jackson spilte på Valle Hovin

Kompleksiteten under det tilforlatelige fortellergrepet er rystende. Mens del 1 er den hardeste å se i form av de detaljerte overgrepsbeskrivelsene, om masturbering, oralsex og – etter hvert som guttene blir eldre – penetrering – går den andre delen tettere inn på særlig mødrenes og familiens rolle i hvordan de ble overøst med gaver, reiser på første klasse, et hus i det ene tilfellet og uker og måneder i et luksusliv i Los Angeles eller på turné. «Hver dag var som et eventyr», sies det. De to mennenes historier klippes parallelt mot hverandre, og de og familiene forteller begge det samme. Gutten deler rom og seng med Jackson med mor og fars samtykke, som for sin del blir innlosjert i gjestehus eller hotellrom stadig lenger unna «kongesuiten». Hvordan foreldre feilet i å beskytte det mest dyrebare de hadde mot Jacksons angivelig seksuelle omgang med guttene deres hver eneste natt, blir tematisk tungtveiende for hvilket inntrykk man blir sittende igjen med etter filmen. Verken deres eller guttenes egne historier kan uten videre avfeies, selv om «Leaving Neverland» etiske slagside åpenbart består i at ingen fra Jacksons egen krets kommer til orde, eller at fagpersoner får vurdere mennenes fortellinger. Også historiene til Robson og Safechuck i voksen alder har åpenbare hull hva gjelder deres senere forhold til Jackson. De som viser filmen, i norsk henseende NRK, må derfor argumentere hvorfor de ser bort fra de åpenbare journalistiske manglene hva gjelder tilsvar og imøtegåelse. Det gjør ikke filmens innhold mindre vondt, vanskelig og plausibelt, men alt man venter på når del to er ferdig er at del tre skal starte. Den som ikke finnes, den som burde vært motpartens stemme.

Filmen vises på NRK 2 søndag 10. mars klokken 22.50. Legges ut på NRK TV-nett for strømming klokken 06.00 samme morgen. Den versjonen NRK har kjøpt er den tre timer lange TV-versjonen i to deler. I USA er det firetimerversjonen som er blitt vist.