Dagsavisen.no / Kultur /

Ber kulturredaktørene skjerpe seg

Sakprosaforfattere føler seg oversett og misforstått av avisenes anmeldere. Villmannen Lars Monsen ber redaktørene om å skjerpe seg.

I Dagsavisen i går etterlyste bokanmelder Jørgen Alnæs flere seriøse anmeldelser av sakprosaens populærlitteratur. Forfattere som Lars Monsen og Vendela Kirsebom ligger topp på bokhandlernes salgsstatistikker, men utgivelsene deres blir bare unntaksvis anmeldt.

Lars Monsens bok «Nordkalotten 365» har solgt i hele 44.000 eksemplarer siden utgivelsen før jul. Det eneste han har registrert av anmeldelser er i Finnmark Dagbladet og Trønder-Avisa. Og en liten omtale i forbindelse med en samleanmeldelse i Dagbladet.

– Det var bare fire-fem linjer. Den omtalen kunne Dagbladet like gjerne droppet for min del. Som forfatter blir jeg nesten litt fornærma når de ikke gidder å bruke mer tid på en bok som jeg har jobbet så hardt for å få til, sier Lars Monsen.

Som villmarkskjendis har Monsen ingen problemer med å promotere bøkene sine selv om anmeldelsene uteblir. Men han synes synd på andre naturbok-forfattere som blir forbigått i taushet, selv om de leverer minst like bra bøker.

– Jeg klarer meg uansett. Men det er på tide at kulturredaktørene setter av mer plass og ressurser på å anmelde naturbøker og annen sakprosa. Jeg tror mange av leserne vil nikke bifallende til en slik satsing, sier Lars Monsen.

– Hva tror du årsaken er til at det er så få som anmeld er bøkene dine?

– Det er vel kanskje en kultur blant anmelderne, at de helst bare vil skrive om de litt «finere» skjønnlitterære bøkene. Å anmelde naturbøker krever naturlig nok også en annen kompetanse enn hva de innehar.

Bok uten bilder

Eventyrer og reisebokforfatter Stein P. Aasheim er helt enig i kritikken som reises mot avisenes kulturredaktører. Boka som han kanskje er aller mest stolt av, og som han mener hadde fortjent en langt bedre skjebne, er den om Svalbard fra 2003. Her forteller Aasheim om hvordan det var å overvintre i isødet en hel vinter med familien. Boka solgte i over 20.000, men havnet nederst i skuffen hos anmelderne.

– For første gang følte jeg at jeg hadde noe av virkelig verdi å formidle, at dette var noe som folk virkelig burde lese. Men med et par hederlig unntak føler jeg ikke at anmelderne tar meg på alvor, samme hvor mye energi og arbeid jeg legger ned i teksten.

– Det er jo litt pussig. På den ene siden bruker avisene helsides anmeldelser på å slakte skjønnlitterære debutanter. Mens forfattere i min kategori gjerne kan gi ut helt glimrende bøker som ikke blir tatt på alvor, sier Aasheim.

Mangelen på interesse fra anmelderne er grunnen til at han nå vurderer å droppe bildene neste gang han gir ut en bok.

– Jeg har jo inntrykk av at man per definisjon blir tatt mindre seriøst hvis man også har med bilder i boka. Med mindre man får med seg en naturfotograf eller en kjent forfatter med på laget, sier han.

Leserne viktigst

En av de andre bøkene som har toppet salgslistene siden jul er Jens O. Simensens «Så fort livet kan snu», om fotballspilleren Dagfinn Enerly. Men selv om boka har solgt i 22.000 eksemplarer ble den bare anmeldt i to aviser, Fredriksstad Blad og Dagbladet. I Dagbladet var det avisens sportskommentator som sto for anmeldelsen.

– Jeg har jo stusset over at det har vært så få anmeldelser. Jeg kan jo være fristet til å tro at det er fordi boka ikke er tilstrekkelig «skjønnlitterær», sier Jens O. Simensen.

Dagfinn Enerly brakk nakken under en fotballkamp for Fredrikstad i 2005, men har etter en lang periode med rekonvalesens kjempet seg opp i rullestolen.

– Kort fortalt er budskapet at enhver livssituasjon har noe positivt ved seg. Responsen fra leserne rundt boka har vært overveldende, og er uansett det viktigste både for Dagfinn og for meg, sier Simensen.