Helgens nye låter: Lille Venn blir allemannseie og Synne Vo mimrer

---

5

LÅT

Lille Venn

«Just Like Me»

---

Det har gått et drøyt år siden Lille Venn ga ut EP-en «Whatever, Together», med etterfølgende konserter på framskutte norske festivaler og bransjefestivalen Bylarm. For ikke å glemme oppvarmingsjobb i USA for Sir Chloe, en artist i det alternative rocksjiktet som trolig har passet som hånd i hanske for Helene Brunæs, aka Lille Venn. «Just Like Me» er første låt ut fra fortsettelsen, en tung og harvende punkrockpille skrevet av henne selv og med en melodi som surfer på et lett fandenivoldsk popfrieri.

Lydbildet er mer balansert og prioritert enn Lille Venn har vist tidligere. Produsert av Helene Brunæs, broren Carl Kevin Brunæs og Justin Bellucci, de tre som en gang utgjorde bandet Amateur Astronauts. Med på produksjonen er også Lille Venn-trommis Peder Rishaug. Det er fortsatt noen spor av emo, men enda mer av grunge og alt godt fra nittitallet som nå mikses inn i et inderlig nåtidsbilde med gitarene langt framme og vokalen som spydspiss i det hele. Brunæs sikter mot det internasjonale markedet, og med denne vil hun nå bredt ut. Neste gang Brunæs turnerer USA er det kanskje hun som må velge support?

Les også: Taylor Swift-album: Hevn på sitt mest attraktive (+)

Trang Fødsel kjenner på våren

---

3

LÅT

Trang Fødsel

«Vår»

---

Trang Fødsel har en egen evne til å skape allsang med nødrim, og til å klistre seg til hjernen når du hører en låt fra dem. Det er slett ikke alltid av det gode. Den nye sangen «Vår», som peker fram mot album til sommeren, er ikke noe unntak. De er heller ikke fri for nynning når de først prøver å lage en sesongsang for, av alle ting, våren. Som om dette nå var det siste vi trengte: «For vinter’n er over, nå er det vår/Og tiden som kommer, den ekke i går», synger de. Kruttet er kanskje ikke helt tørt ennå.

Med sanger som «Drømmedame» og «Kursiv» har Trang Fødsel hatt klippekort på sommerradioen i mange år. «Vår» får nok noen runder i eteren den også, til tross for, eller kanskje på grunn av, at den ikke har noe som helst nytt å melde under solen. Dette er drøvtygging av gamle Trang Fødsel-ideer, med en tekst som lufta kjapt går ut av og som heller ikke melodisk vil oppfattes som noe annet enn listefyll i torsdagsrushet på hyttependlerradioen når ingen uansett legger merke til hva som er på i bakgrunnen.

Gabrielle spiller bop

---

5

LÅT

Gabrielle

«Synd synd synd»

---

Gabrielle Leithaug pumper ut singler denne våren. Mens andre synger om nettopp denne årstida, er det allerede nå sommervibber over Gabrielle, her med en litt trist og gladbitter vise om det å ikke bli sett, kanskje være avstandsforelsket eller bare midt i en flørt som ikke blir gjengjeldt. Det hele komplett med sjarmerende lalala-er og dumdidum-er og et refreng som er like repeterende med sine «Synd synd synd». Gabrielle får det til å låte friskt uansett.

Låten er en «bop», som hun selv kaller det, og om du møter Gabrielle denne sommeren er det kanskje nettopp denne hun spiller, en sorgmunter og rytmisk lokkende poplåt hvor hun legger stemmen litt ned i forhold til hva hun har gjort på sine mest kraftfulle hits. «Eg tenker du kunne vært min for i kveld/Ja du kan ta meg inni din rød pickup/La meg spille min favorite BOP», lover hun i sangen som er skrevet sammen med Syver Storskogen og har Ole Torjus Hofvind som medprodusent. Fra albumet som kommer senere i år, og garantert på låtlisten når hun avslutter Øyafestivalen om noen små måneder.

Les også: Neseblod-brannen: Jokke, Lillebjørn og Turboneger opp i røyk – black metal’en halvveis intakt (+)

Måsø slår et slag for folkeretten

---

5

LÅT

Måsø

«§108»

---

Duoen Måsø henter navn fra joikeren og artisten Jan Rune Måsø, som har slått seg sammen med lydvirtuosen og produsenten Jonas Raabe i et prosjekt som forener den tradisjonelle joiken med elektronika. Det skal bunne ut i et album denne våren, men først får vi låten «§108». Måsø er en joiker av rang, med mye personlighet og følelse i stemmen, mens Raabe i denne sammenhengen skaper et lydteppe som innimellom sender tankene til Biosphere, andre ganger til tysk elektroprog. Det er ambient, men også pulserende.

Låten er kanskje denne ukens vakreste, men tematisk slår den hardt inn i de pågående debattene om urfolksrettigheter og folkeretten. Tittelen i seg selv indikerer at dette ikke bare er ørefyll. Selv siterer Måsø kong Harald V på at «Norge er bygd på territoriet til to folk, samer og nordmenn», og Grunnlovens §108 pålegger myndighetene å «legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Det ligger en inderlighet og en harme under overflaten i låten, men uansett innhold legger duoen til rette for en svært fin opplevelse.

Pom Poko er tilbake

---

4

LÅT

Pom Poko

«Champion»

---

Det har vært stille fra Pom Poko et par år, etter blant annet konserter på Bylarm og Øya og andrealbumet «Cheater», som de sanket en hel hurv med diverse prisnominasjoner for. Nå er de ute med tittellåten fra et nytt album som slippes rett over sommeren. De høres i bunn og grunn ut som seg selv, men likevel som noe litt annet. Dette er mer mininmalistisk pop enn det øsende rockuttrykket som så langt har skapt de største kontrastene i lydbildet deres. Ikke dermed sagt at «Champion» er fri for friksjon.

Ragnhild Fangel Jamtveits vokal ligger skarpslepen, florlett og lys langt framme i det stramme lydbildet. Lekne og plukkende strenger med en underliggende og fascinerende mollstemt beat i det hele skaper en drømmende atmosfære som bandet selv knytter til samholdet i turnébussen. Og ja, det ligger kanskje en viss «bilfølelse» over «Champion».

Det er etter hvert mange som elsker Pom Poko, også internasjonalt etter at de ble innlemmet i Bella Union-stallen. Kvartetten bestående av Jamtveit, Martin Miguel Tonne, Jonas Krøvel og Ola Djupvik kom i sin tid ut av den såkalte jazzlinja i Trondheim, den samme som har fostret Highasakite og Emilie Nicolas. Det frie forholdet til hvordan musikk kan låte, slår ut i fullt monn i «Champion», hvor kontrastene er store og det atonale ligger latent. Den som sliter med å få den alternative musikalske tilnærmingen deres under huden, vil heller kanskje ikke oppleve denne låten som forløsende. Så får vi se hvor representativ den er for fortsettelsen.

Les også: Girl in Red er tilbake og blåser alle av banen (+)

Nix & The Nothings blåser i alt

---

5

LÅT

Nix & The Nothings

«Dollar Store»

---

Rockens vugge sto ikke akkurat i Bergen, men likevel kryper det stadig ut byttinger herfra som imponerer innen den skitnere delen av sjangeren. Blant dem står Nix & The Nothings i en særklasse, og på «Dollar Store» viser de at de kan mer enn å herje i stykker garasjerocken helt på egen hånd. De kaller det en «annerledeslåt» fra det kommende albumet, og her snakker vi om episk messingblås fra trompetist Ørjan Vollvik, lagt inn i et rumlende og ramlende lydbilde som nærmer seg en litt temmet utgave av Fuzztones eller Dead Moon.

De er allerede verdensberømte i den bergenske undergrunnen og bortenfor for sine sinnssykt energiske konserter og et bråtøft lydbilde. Dette balanseres mot den psykedeliske arven fra 60-tallet, og det låter som storebroren til tøft når de på «Dollar Store» senker farten, legger på ekko, lekker Farfisa og noen uutgrunnelig mystiske og vakre bakenforliggende tablåer fra Vollvik. Før de selvsagt lar det hele eksplodere under Nicolai Olsens vokal. Dette er godsaker for folk som aldri vokser fra «Nuggets»- og «Back From the Grave»-samleplatene.

Marie Klåpbakken med SVER

---

4

LÅT

Marie Klåpbakken & SVER

«Våren»

---

Marie Klåpbakken lokker på våren, og fram fosser årstiden med musikalsk overskudd fra en av norsk folkemusikks fremste stemmer. De siste årene har felespilleren og vokalisten med den klare stemmen hatt noen formidable suksesser sammen med andre artister, som med Vinni på låten «Pusterom» og med Admiral P i den lett enerverende «Sommervibber». Gaute Ormåsen tok henne med på «Tusenvis av lysglimt», men nå når «Våren» kommer som en annen Grieg-åpenbaring, viser hun at det er i folkemusikken hun stør stødigst.

Helt ute av popen er hun ikke, og det er flust av eksperimentelle elementer i folkemusikkfølget som utgjør Olav Mjelvas band SVER. Låten har hun skrevet selv sammen med Tor Kjetil Espedal, mens Ole Bjørn Rasch har produsert. Med fela som vårskudd skrur hun deg inn mot folkemusikksiden av popen, med en melodi som er luftig og leken og et SVER som gir friksjon når det blir for lett. Produksjonen kunne gjerne vært enda et hakk råere, men fint og velkomment er det så absolutt.

Les også: Amy Winehouse går i svart igjen i ny film (+)

Synne Vo som 16-åring

---

4

LÅT

Synne Vo

«Sjå på oss nå»

---

Midt i tjueårene og allerede nostalgisk, med et omslag på singelen «Sjå på oss nå» som kanskje noen vil kjenne seg igjen i, en situasjon man på ingen måte vil tilbake til. Men dette er en real hyllest til det tette vennskapet til gjengen som har holdt sammen i tykt og tynt siden midten av tenårene, det hele formidlet med Synne Vos fine stemme i en kruttønne av en låt som henter litt fra tidlig Gabrielle og ifølge artisten selv også fra Taylor Swift. Det er knapt til å tro hvor fort tiden går, og Synne Vorkinn pakker ut tanken i et powerrefreng som formelig skriker på en stor forsamling.

Hun er blitt radioyndling og vant også noen hjerter da hun varmet opp for Dagny i Oslo Spektrum for en tid tilbake. Med «Sjå på oss nå», som skildrer de vaklende framtidsskrittene til 16-åringer i festmodus sett i bakspeilet, sikter hun seg rent musikalsk inn mot det samme publikummet, men da med henne selv i hovedrollen. Dette er produsert for arenaene, og ville nesten tangert festmusikken var det ikke for Synne Vos personlighet og varme som skaper noe mer og langt sårere enn bare et allsangrefreng. En sommerhit, dette her.

Blomst på dans

---

5

LÅT

Blomst

«Dans til du dør»

---

Denne blomsten er på ingen måte sart. Bandet fra Oslo med det litt «myke» navnet har lenge ulmet under overflaten med sin hardtslående og fengende punkrock, og senest nå i vinter ble det klart at de for alvor «Ypper» til bråk nå i 2024. Et av Oslos tøffeste band slo vi fast da. «Dans til du dør» er mord på dansegulvet gjort på en måte som minner om Jokke & Valentinernes «Hr. Smith» i måten den forlokkende introduksjonen eksploderer i kaskader av punka godlyd så glassplintene formelig fyker veggimellom.

Dette handler om å skape seg en «følelse av frihet», og dansen som gjelder er langt fra selskapsdans. Denne gir garantert poging på gulvet når vokalist Ida Dorthea Horpestad river av plasteret og gitarist Lasse Febakke Straum graver dypt i pedalene. De har knapt kommet ut av studio med noe råere enn dette. Like balansert som en knyttneve midt i fleisen og likevel allment nok til å vekke massene utover de som allerede har plukket dem med hud og hår. Dansesko med ståltupp dette her.

Les også: Har pusset opp Beatles-filmen «Let It Be» – som får nypremiere 8. mai (+)

Les også: Mariann Hole om ny rolle: – En serie om nettporno og selvrealisering sto ikke øverst på ønskelisten (+)