Annonse

BLACK FRIDAY! Dagsavisen ut året for kun kr. 1,-

SYKKEL: Kristoffer Gulbrandsen (40) er på vei til butikken denne sommerdagen, men vanligvis sykler han gjerne fra hjemmet sitt på Sofienberg i Oslo til jobb. BEGGE FOTO: XUEQI PANG

Sykler for å spare tid

Trafikken i storbyene blir stadig tettere, og det tar tid å komme seg rundt. Derfor velger mange sykkel for å komme seg fortere fram.

Annonse
Innenriks

Nesten halvparten av dem som sykler i Oslo, gjør det for å spare tid. De velger sykkel fremfor alle andre transportmidler for å komme seg fortere rundt til møter, avtaler og jobb.

Det viser en landsrepresentativ undersøkelse som ble gjennomført av Norstat i mai for Syklistenes Landsforening

– Jeg kjenner folk som tar toget inn til Oslo, og bysykkel videre til arbeidsplassen framfor å bruke kollektivtransport, sier kommunikasjonssjef Roar Løkken i Syklistenes Landsforening til Dagsavisen.

Les også: Dropper hjelmen

Raskere fram

Ingunn Langeite (61) sykler mest på grunn av frihetsfølelsen. I tillegg holder hun seg i form og slipper fulle busser og trikker på morningen,

– Med buss eller trikk tar det ofte 35 minutter, men på sykkel tar det 15–20 minutter, sier hun.

Langeite sier at det er spesielt mye aggresjon i trafikken om morgenen. Hun opplever ofte at biler ikke bruker blinklys.

– Det føles ofte som en kamp mellom syklistene og bilistene, sier Langeite.

Kristoffer Gulbrandsen (40) merker også at bilene ikke alltid tenker på syklister på veiene.

– I rundkjøringer må jeg finne meg i å bremse fordi bilene ikke ser at jeg også er der, sier han.

Også han sparer tid på å sykle framfor å ta kollektivtransport.

– Jeg sparer nesten halve tida på å komme meg til jobb på sykkel sammenlignet med å benytte kollektivtransport, inkludert ventetid, sier Gulbrandsen.

Les også: – Ikke kult med sykkelhjelm

Bergen og Stavanger

I Bergen er det 30 prosent av syklistene som sykler for å spare tid. I andre byer med mer enn 50.000 innbyggere, slik som Stavanger og Trondheim, er andelen 37 prosent.

Undersøkelsen viser også at Oslo-syklister opplever flest farlige situasjoner.

I Oslo svarer 45 prosent at de opplever farlige situasjoner som syklist, og dette er godt over landsgjennomsnittet, som er på 34 prosent.

– Økt tilrettelegging er viktig for å redusere antall farlige situasjoner – og for å nå ambisiøse mål om sykling vedtatt i Stortinget i juni i år, i forbindelse med Nasjonal transportplan. De viderefører målet om 8 prosent sykkelandel på landsbasis, i tillegg til 20 prosent sykkelandel i byene. Partiene har her lyttet til Syklistenes Landsforenings krav om konkrete mål for sykkelandelen, sier Roar Løkken.

– Mye ansvar

Når det gjelder farlige situasjoner, sliter mange syklister spesielt med bestemmelsene om vikeplikt i kryss. Kun fire av ti syklister som sykler jevnlig i trafikken, synes det er lett å forstå vikepliktsreglene.

– Alle skal kunne sykle trygt og sikkert. Slik det er nå, blir mye ansvar lagt på syklistene – en uensartet gruppe bestående av barn, voksne og eldre, med ulikt ferdighetsnivå, ulik trafikkforståelse og varierende grad av trafikkopplæring, sier generalsekretær Morgan Andersson i Syklistene Landsforening.

Sykkelfelt

Visjonen i sykkelstrategien til Oslo kommune er at Oslo skal bli en sykkelby for alle. Gjennom ulike mål og tiltak på kort og lang sikt jobbes det med å gjøre Oslo til en tryggere by å sykle i. Strategiens hovedmål er en sykkelandel av alle reiser på 16 prosent innen 2025.

I flere gater er det blitt rullet ut røde sykkelfelt, som et visuelt skille mellom syklister og andre trafikantgrupper.

Allerede nå ser man effekten.

«Trafikktellinger i Maridalsveien viser en sterk vekst i sykkeltrafikk i etterkant av at sykkelfeltene ble oppgradert med rødt dekke og bredde på opptil 2,2 meter. En før-/etterundersøkelse i Grønlandsleiret, viser at oppgraderingen i 2015 med rød asfalt og breddeutvidelse har hatt en positiv effekt på opplevd trygghet og fremkommelighet for syklister», skriver Sykkelprosjektet på sine hjemmesider.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Vi mener at røde sykkelfelt er en forbedring, men ikke godt nok. Dette er et visuelt skille som er en forbedring, men ikke et fysisk skille. Fysisk skille er det viktigste for å styrke sikkerheten og den opplevde tryggheten, og for å få flere grupper til å bruke sykkelen i byen, sier Morgan Andersson.

Annonse