«Feilgrepene kan bli gjentatt»

– Politikerne må være mye mer ærlige og åpne om allianseavhengigheten til USA. De må slutte å føre det norske folk bak lyset, og si rett ut hva slags fordeler og hvilke ulemper denne avhengigheten fører med seg.

Tormod Heier, oberstløytnant og forsker ved Forsvarets høgskole, er spent på hva som kommer ut av dagens redegjørelse i Stortinget.

Knusende rapport

Utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide skal snakke om Afghanistan og den knusende rapporten om Norges deltakelse i krigen. Norge brukte 20 milliarder kroner på bistand og militær innsats i det krigsherjede landet. Ti norske soldater mistet livet, og mange ble hardt skadet. Rapportens hovedkonklusjoner var mildt sagt nedslående. Bare ett av målene med deltakelsen i Afghanistan ble nådd fullt ut: Norge var en god NATO-alliert – et land USA kunne stole på.

Utvalget som sto bak rapporten kom med flere innspill på hva som bør gjøres for at ikke de samme feilene begås igjen. Ett av dem var at det må bli mer åpenhet og offentlig debatt rundt Norges bidrag i internasjonale intervensjoner. To uker etter at rapporten ble framlagt, besluttet norske politikere å sende soldater til Syria for opptrening av syriske opprørere. Beslutningen ble tatt bak lukkede dører. Hensikten med oppdraget var ifølge forsvarsministeren å gi et bidrag i kampen mot IS.

– Syria-saken viser at feilgrepene fra Afghanistan kan bli gjentatt. Den egentlige grunnen for at vi ble med var igjen at vi vil være en god alliert. Der USA går inn, følger Norge etter, sier Heier.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Den viktigste lærdommen

Oberstløytnanten mener dagens regjering har vist seg å være noe mer selvkritisk til hva som gikk galt i Afghanistan enn den forrige, men mener den politiske ledelsen fortsatt har en lang vei å gå.

– Den viktigste lærdommen både for den politiske og militære ledelsen fra engasjementet i Afghanistan, er at de må gi tydeligere rammebetingelser for hva de norske styrkene skal gjøre og ikke gjøre. Det ble aldri lagt noen klare føringer. Dermed ble det til at de gjorde det de kunne best, og det var å føre krig. Men å føre krig mot stammer, klaner og militser, bidrar ofte til at det går fra vondt til verre. Og den feilen ser det ut til at vestlige styrker gjør om igjen og om igjen, sier Heier og legger til:

– I Afghanistan var den eneste strategien å være en god alliert.

Forskeren mener politikerne undervurderer befolkningen.

– Vi har en av verdens høyest utdannende befolkninger, og folk ser at de samme feilene begås igjen og igjen – da kreves det en helt annen åpenhet og ærlighet om hvorfor vi til stadighet begår de samme feilene.

Heier mener den manglende åpenheten handler om at Norge er blitt mer og mer avhengig av USA sikkerhetspolitisk og militært, og at dette igjen kan forklares med at det norske forsvaret har blitt mindre, og at forholdet mellom stormaktene Russland og USA har blitt kjøligere.

– Dermed er Norge er enda mer skeptiske til å bli oppfattet som illojale overfor USA, og pålegger seg selv med dette mer selvsensur. Dessuten er de toneangivende forskningsmiljøene også i stor grad underlagt forsvarssektoren. Det gir ikke tilstrekkelig frihet eller uavhengighet når krigsinnsatsen skal evalueres i ettertid.

Kommentar: Krig og ærlighet (Hege Ulstein)

Fra vondt til verre

Gjennom de 14 årene Norge deltok i krigen, snakket norske politikere lite om krig, men mye om demokratibygging. Målet om å bidra til demokrati og et stabilt styresett ble ikke nådd.

– Det har aldri vært vanskeligere å jobbe i Afghanistan enn det er i dag.

Liv Kjølseth, generalsekretær i Afghanistankomiteen, lister opp alt som går i gal retning i Afghanistan. Hun mener at mangelen på selvransakelse har vært nærmest total blant politikerne, og er spesielt opptatt av at det må bli mer åpen debatt før Norge involverer seg i krigsområder.

– Ordningen med lukkede høringer må opphøre i saker som har så store konsekvenser. Dette var veldig aktuelt da Norge besluttet å bidra til opptrening av opprørere i Syria. Slike beslutninger kan ikke klekkes ut som ferdige resonnementer i lukkede rom, men debatteres offentlig, sier Kjølseth.

Les også: Vil ha retningslinjer for norsk deltakelse i krig

– Ekstremt relevant

Arne Strand, seniorforsker ved Christian Michelsens institutt, er enig med Afghanistankomiteen i at det har vært stille etter at rapporten ble publisert.

– Jeg hadde håpet på mer selvransakelse og offentlig debatt. Vi får tro at de har hatt god tid til å tenke seg om og at debatten kommer nå. Veldig mye av det som står i rapporten er ekstremt relevant i dag, sier Strand, og viser blant annet til at regjeringen har prioritert å øke innsatsen i sårbare stater.

– Erfaringene fra Afghanistan viser at resultatet ofte blir noe helt annet enn hva som er intensjonen i internasjonale intervensjoner. Jeg håper nå at vi får en grundig diskusjon rundt hva man har lært, og at man i framtida klargjør hva som er den politiske motivasjonen for å gå inn i sårbare stater. Hvis det å vise lojalitet til internasjonale allianser er det viktigste, bør dette komme klart fram.