Navn i nyhetene

Et liv for rusomsorg

Informasjonsleder i Kraft, Joar Kaasa, har fått dystre tall på skrivebordet: Ikke på 20 år har flere dødd av overdose i Norge.

Hvem: Joar Kaasa

Hva: Informasjonsleder i Det Nytter, KRAFT bruker og pårørendeorganisasjon, og medlem av faggruppe Bruker ROP Helsedirektoratet, og pårørendenettverket i Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon.

Hvorfor: Tirsdag 31. august er det Verdens Overdosedag

Hei Joar! I morgen er det Verdens Overdosedag. Stemmer det at 2020 har vært det verste overdoseåret på 20 år?

– Ja, i 2020 døde 324 mennesker av overdose i Norge, det er flere enn i trafikken. Vi har brukt mye penger og ressurser på en overdosestrategi for å få ned tallene, og det har vært en fin strategi der vi har blant annet har brukt Naxon nesespray og kameratredning med førstehjelpskurs der det har blitt gjennomført hjerte- og lungeredningskurs på institusjoner i regi av Røde Kors. Men i 2020 har de fleste tilbud til rusavhengige vært nedstengt, noe som har ført til mye isolasjon. Det er jo sånn at når avhengige sliter – hvis de for eksempel blir isolert – så ruser de seg tyngre. Før har de kunnet gå til varmestua og ta seg noe å spise, eller de har vært med på aktiviteter som gatefotball. Men nå har de ikke tilbud og kan ikke være like aktive som før, og da blir de ensomme og isolerte. Det har også vært veldig potent kvalitet på heroinet i år, i følge politiet.

Da har vi på en måte alle faktorer på én gang?

– Ja, nedstenging, isolasjon, pandemirestriksjoner... Og så har overdosebildet forandret seg siste åra. Før i tida døde flest av heroin. I fjor døde 29 prosent av andre opioider som morfin, kodein og oxycodon. 23 prosent av heroin – som er en kjempeøkning i år, for heroin har vært langt nede på lista i mange år. Og 15 prosent døde av buprenofin, fentanyl og petidin.

Når du sier opioider og fentanyl, tenker jeg med skrekk på USA.

– Ja, fentanyl og det greiene der. Men vi har ikke hatt den effekten som i USA, der har de jo en pandemi. Det har vi ikke hatt her ennå, men vi kan fort få det her i landet også. Hvis vi får manko på andre rusmidler, og får inn et stort parti fentanyl, kan vi også få en opioidpandemi. Det er mange som er redde for det. De som er avhengige blir veldig dårlige hvis de ikke får ruset seg, smertene kan bli helt for jævlige. Da bruker man hva som helst for å slippe krampene, uroen, kaldsvetten, angsten og uroen.

Hva kan man gjøre annerledes i 2021?

– Med tanke på alle restriksjonene som var i 2020, så må vi finne løsninger nå så folk føler seg sett og inkludert i livet og samfunnet. Når de er med på tilbud, får de det bedre med seg selv og omgivelsene. De ruser seg mindre fordi de får lyst til å møte andre mennesker og være nyktre nok til føre en god samtale, og ikke sitte og duppe med hodet. Når tilbudene blir borte, blir dosene større så de klarer å flykte fra tankene de får når de sitter alene og tenker. Da tar de nok til å slå pannebrasken i plata, for å si det sånn. De tingene som er vanskelige, har kommet nærmere i pandemien. Rusbrukere får en psykisk knekk. Overdose er en ting, men selvmordstallene har også gått opp. Det kan være vanskelig å skille.

Dere skal holde en markering på Fisketorget i Fredrikstad klokka 13. på tirsdag, for å minnes de døde og formidle håp til de etterlate. Hva mener du at det er viktig for etterlatte å tenke på?

– De som mister sine nærmeste til rus trenger folk rundt seg, som kan støtte dem i den prosessen de står i. Og til å sette ord på det etter hvert. Ikke presse det fram, det må komme naturlig og være noe de ønsker selv. Det er viktig å snakke om ting. De pårørende er dem som er vanskeligst å få i tale, fordi de føler ofte på mye skyld og skam. Det er et enda større stigma hos pårørende enn brukere. Stigma betyr jo merkelapp, så de pårørende går ofte med skyldfølelse og tenker at de har behandlet sønnen eller datteren dårlig, gitt dem en dårlig barndom, de tar skylden selv, og det er en prosess. Mange lever livene sine gjennom den rusavhengige og blir såkalt medavhengige der de bare har en tanke i hodet: Den rusavhengige. Og rusavhengige er veldig flinke til å påvirke omgivelsene sine, få dem til å låne dem litt penger, kjøre dem her eller der, hjelpe med det ene eller andre. Og så blir de pårørende med den karusellen den rusavhengige tar dem med på, fordi de har dem snurret rundt fingeren. Det fører til tankebygninger som er bygget opp over tid. Når de lever livet sitt gjennom den rusavhengige, og denne blir revet bort, blir det et enormt tomrom. Mange har levd på akkord med seg selv, og vært sykmeldte på grunn av alt rundt den rusavhengige. De har ofte levd et dobbeltliv der familie, naboer og venner ikke er klar over rekkevidden av problemene. Når det raser, må alt bygges opp igjen.

Hva vil du si til etterlatte, som kanskje leser dette?

– Du må finne noen å snakke med. Som du stoler på, kjenner deg trygg på. Få ut tankene, så du kan slippe litt taket fra runddansen. Noen har vært med hele livet på runddans, det blir livet deres. Noen opplever å få sønnen eller datteren i fengsel, og sier at da får de pusterom. For da vet de hvor de er, at de er trygge. Noen opplever fengsel som tryggere enn behandling, for der er det mange som er inn og ut, og det mangler stabilitet.

Jeg så et bilde av deg, der du snakket med Jonas Gahr Støre?

– Ja, jeg møtte han på toget, bare. Vi pratet selvsagt litt om ruspolitikk. Ap har en fin tanke, det er de som satte foten ned for den nye rusreformen og det er jeg glad for. Vi trenger en heller helsereform. Jeg er ikke for straff, folk må få mulighet til behandling, men det er skremmende når folk skal få ha så store mengder i lomma som det var lagt opp til. Jeg tror det også kan ha noe med overdosetallene i fjor, for to gram er ganske mye. Jeg er redd de tallene fører til en uskadeliggjøring. Hvis heroinet er av god kvalitet, er to gram farlig. Jeg er som sagt ikke for at folk skal straffes, men vi må bygge opp et helsetilbud som fungerer. I faggruppa i Helsedirektoratet har vi gitt i oppdrag å lage kvalitetsregister, så alle spesialhelsetilbudene kvalitetsvurderes for å gjøre behandlingene bedre. Mange pakkeforløp fungerer ikke som de skal.

Hvem i Norge fortjener høyere lønn og hvorfor?

– To grupper: sykepleiere og lærere. Det er manko på sykepleiere, og det er noe vi trenger, de har en kompetanse helsefagarbeidere ikke har i samme grad. Vi må ha mange stillinger og gode lønninger, så mange ønsker å utdanne seg til sykepleier. Det samme gjelder lærere. De skal hjelpe de kommende generasjoner, lære dem hva som skjer rundt i verden og hjelpe dem å fikse skolefag, og mange elever sliter med andre ting, som skolen kan finne utfordrende. Men med riktig kompetanse der, og gode lærere, kan de hjelpe.

Du har jo viet livet ditt til å jobbe «hands on» med å få til forandringer, men hva er du eventuelt villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Jeg er ikke for EU, så mot EU kunne jeg gått.

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Jeg er jo kristen, så jeg må si Bibelen.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det at jeg våkner om morgenen og kjenner at jeg er fri. Rusfri. Fri fra abstinenser og sånne ting.

Er det noe du angrer på?

– Ja, jeg angrer på mange ting i livet jeg levde før. Samtidig har det gjort meg til den jeg er i dag. Jeg skulle kanskje sluttet å ruse meg tidligere.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Kraft til å sette rusmisbrukere i frihet. De som ønsker det.

Hvem var din barndomshelt?

– Fantomet.

Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag?

– Jonas Gahr Støre, Vedum og Erna. Vi skulle ha pratet om livet generelt og hva som er best for Norge. Både når det gjelder rushåndtering, og andre ting.

---

Program 31. august, Fisketorget i Fredrikstad

Klokken 13.00

  • Musikkinnslag fremført av Maria Sætherbakken og Kari Duesten, Fredrikstad kommune
  • Konferansierene Kine Norbom og Marte Berg ønsker velkommen
  • Håpets apell ved Joar Kaasa, stiftelsen Kraft
  • Minikonsert fremført av Thom Hell, i regi av Kulturdråpen
  • Minneord ved gateprest Per Christian Skauen, Kirkens Bymisjon
  • Informasjon ved konferansier
  • Markeringen avsluttes etter blomsternedleggelse på elven

---



Mer fra Dagsavisen