Farvel til Lillebror

For kort tid siden måtte jeg ta den tunge siste turen med hunden min, Lillebror. Min mangeårige tur- og kosekamerat var blitt gammel og skrøpelig. Sammen tok dyrlegen og jeg den vonde beslutningen om å la Lillebror få slippe noe mer.

Det gjorde meg nesten fysisk vondt å holde min trofaste følgesvenn på armen idet han fikk sin siste sprøyte. Lillebror var borte, og igjen ble en livløs kropp.

Over seksti prosent av Norges sjøfugler er rødlistet, og mange av landets fuglefjell står tomme. Under Oslo bispedømmes miljøsamling «Naturen er vår neste», tematiserte teologen Jan Olav Henriksen vårt bilde av Gud og mennesket. Vi mennesker er naturens neste, og vi behandler den svært dårlig. Å se naturen som vår tjener og vårt råvarelager, har ført til at vi står og vipper på planetens smertegrense på en rekke områder.

Miljøjurist Christina Voigt fortalte i sitt innlegg hvordan noen land setter gode eksempler ved å gi enkelte naturområder egne juridiske rettigheter. Alt dette er viktige bidrag, men skikkelig endring krever så mye mer.

I februar kom Naturrisikoutvalgets rapport «I samspill med naturen», som bekrefter at verdens natur forringes raskere enn før – også i Norge. For fem år siden offentliggjorde FNs naturpanel en rapport om tilstanden til verdens biomangfold og økosystemer. Rapporten slår fast at mennesker har gjort betydelige endringer på tre fjerdedeler av jordens landoverflate. Svimlende én million arter trues av menneskelig aktivitet.

Hetebølger, flom og skred driver mennesker på flukt. Mange mister alt, og flere mister livet.

Nyhetsbildet preges stadig av katastrofemeldinger. Hetebølger, flom og skred driver mennesker på flukt. Mange mister alt, og flere mister livet. Varmerekorder knuses, isbreer smelter, arter forsvinner, økosystemer kollapser og enorme skogområder brenner ned. «En epokegjørende utfordring», melder Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

Kathleen Buer: La oss slippe å reise til Sveits for å dø

For bare uker siden sa flertallet på Stortinget nei til to forslag om å forby hogst i naturskog og gammelskog. Dette til tross for at Stortingets energi- og miljøkomité enes om at denne skogen har enorm betydning for artsmangfoldet i naturen, spesielt for de 40 prosentene utrydningstruede artene som knyttes til disse områdene.

Les også: Uføre jobber som sexchattere for en hundrelapp i timen

Hogge skog, skal vi. Vi skal også åpne for gruvedrift på havbunnen og for nye oljefelt, vi skal bygge flere bygg og større veier. Naturvern må visst vike for næringsinteresse.

Mennesker, virksomheter og samfunn, alle er vi helt avhengige av naturen, og vi er nødt til å vurdere ansvaret vi har for å ivareta denne ene planeten vi har. Samfunnsforsker og professor ved Universitetet i Oslo, Karen O’Brien, sier i en artikkel i Vårt Land at vi må dypere inn i vårt verdenssyn og våre verdier for å endre systemer og mønstre som tar livet av oss og planeten.

Kirken kritiseres høylytt og beskyldes for unødig innblanding, når den i et vedtak ber politikere om å lytte til faglige råd om å bremse oljeutvinningen.

Samtidig kritiseres kirken høylytt, og beskyldes for unødig innblanding når den i et vedtak ber politikere om å lytte til faglige råd om å bremse oljeutvinningen.

Spriket mellom forskernes erkjennelser og politikernes handlingsvilje oppleves som en stor diskrepans, ikke minst blant unge. Under overskriften «Sorg, sinne, handling og håp», leses det at Ungdommens kirkemøte, i likhet med unge over hele verden, kjenner på sorg og sinne over utilstrekkelig handling av mennesker med makt.

Les også: Kan nanoplast gi hjerteinfarkt?

Ungdommens kirkemøte peker også på vårt handlingsrom: «Som kristne tror vi på Gud som skaper, frelser og livgiver. Derfor angår klima- og miljøkrisen kirken. Vårt oppdrag er klart: Gud er gartner og vi er skapt i hans bilde. Vi skal passe Guds hage, velge livet, elske Gud og vår neste. Som kirke skal vi være Jesu Kristi kropp, et fellesskap som er lys og salt i en truet verden. Jesu frelse gjelder hele kosmos. På grunn av dette håpsbudskapet kan vi synge med salmebokens siste salme at vi både tror på jordens forvandling, og at vi ikke flykter fra vårt ansvar i verden».

Kirkens miljøarbeid har i lengre tid forsøkt å bidra til en ny teologisk forståelse der mennesket ser seg selv som en integrert del av naturen, heller enn som en overordnet hersker. En anerkjennelse av at hele skaperverket, oss mennesker inkludert, hviler i Guds hender.

Hvis vi på nytt kan se vår avhengighet av – og samspill med – naturen, kanskje vi også ser vår relasjon til naturen som vår neste.

Hvis vi på nytt kan se vår avhengighet av – og samspill med – naturen, kanskje vi også ser vår relasjon til naturen som vår neste, og til Gud. Kanskje dette vil gjøre vårt hovmod til ydmykhet, vår grådighet til takknemlighet og vår likegyldighet til omsorg og kjærlighet.

Les også: Sender truede dyr til utlandet

Så til deg, kjære Lillebror. Min med tiden skrøpelige og slitne følgesvenn. «Det er noe som heter økologisk sorg», skriver forfatter Unn Stalsberg. Hun skriver at maktesløsheten, håpløsheten og lammelsen blir overveldende, på samme måte som når noen dør og vi vet at den vi var så glade i, den som var uunnværlig, faktisk er endelig helt borte.

Les også: – Hvem som helst kan bli en naturhelt

Derfor håper jeg at våre gode minner og opplevelser ikke bare fører til sorg, Lillebror, men også til takknemlighet. Til handling og til et fornyet engasjement for skaperverket.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen