Sender truede dyr til utlandet

Oversikter fra CITES – konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter, viser blant annet at en rekke til dels svært eksotiske dyr har blitt eksportert fra Norge de seneste årene. Blant importlandene finner vi både Japan, USA, Frankrike, Tyskland og Danmark.

En god del av denne eksporten har Dyreparken i Kristiansand stått for.

– Borneoorangutang, oter, surikat, krondue, alligator, vestafrikansk krokodille, hvithåndsgibbon, ringhalelemur, steppesebra, rødpanda, løvetamarin, gepard og blissbukk, oppsummerer biolog Helene Axelsen i Dyreparken.

Sendes til dyreparker

– Hvem har vært mottaker av disse dyrene?

– Andre dyreparker som er medlem av EAZA – European Association of Zoos and Aquaria. De fleste av dyrene er del av bevaringsprosjekter og sendes til andre dyreparker som del av dette, svarer Axelsen.

EAZA er en medlemsorganisasjon for dyreparker og akvarier, og ble opprettet i 1992.

«Vi tror at dyreparker og akvarier har en viktig rolle å spille for å beskytte natur og dyreliv både i våre institusjoner og ute i felt», går det fram av EAZAs nettsider.

Her anslås det også at EAZA-medlemmenes dyreparker og akvarier blir besøkt av mer enn 140 millioner mennesker årlig.

I Dyreparken i Kristiansand kan de besøkende se over hundre forskjellige dyrearter fra hele verden.

– Gjennom EAZA jobber vi for å bevare truede dyr, blant annet for å ha sunne bestander som en reserve for framtiden, opplyser Axelsen.

– Importerer dere også dyr fra andre EAZA-medlemmer?

– Ja, det gjør vi på samme måte som for eksport. Vi deltar i bevaringsprosjekter og følger prosjektkoordinatorens anbefaling for hvilke individer vi skal ha for å best mulig bidra i prosjektet.

– Hvordan opplever dere CITES-regelverket som regulerer handelen med slike dyr?

– CITES er en veldig viktig og nødvendig konvensjon for å hindre handel med truede og sårbare dyr og planter, svarer Axelsen.

Les også: Når nordmenn byr på seg sjæl: Trender på Tinder

Godkjente eksport av ulv

Også arter som i større grad forbindes med Norge, er ønsket i andre land. I fjor stilte Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) seg positiv til utførsel av levende ulver fra Norge til Tyskland.

– VKM, ved faggruppen for CITES, er utnevnt som norsk vitenskapelig myndighet under CITES-konvensjonen, opplyser prosjektleder Jo Skeie Hermansen i VKM.

– Dette innebærer at vi har ansvar for å vurdere hvorvidt handel med eksemplarer omfattet av CITES-konvensjonen, er til skade for bevaringsstatusen til artene eksemplarene tilhører, fortsetter Hermansen.

– Faggruppen for CITES gjør altså en vurdering av hvorvidt innførsel/utførsel av eksemplarer av en CITES-listet art er til skade for artens overlevelse i det ville.

– Når det gjelder utførselen av levende ulv fra Norge, gjaldt dette individer som var oppdrettet i fangenskap og hvis begge foreldre også var oppdrettet i fangenskap. Faggruppen for CITES konkluderte dermed med at overføringen mellom parkene ikke var til skade for artens overlevelse i det ville, opplyser Hermansen.

Meningen var at seks levende hannulver skulle sendes fra Namsskogan Familiepark i Trøndelag, til en nasjonalpark i Tyskland. Dette ble godkjent av Miljødirektoratet etter VKMs behandling av spørsmålet. Likevel ble det ikke noe av denne eksporten.

– Det ble ikke sendt ulver til Tyskland da vi ikke hadde mulighet til å utføre en bedøvelse og innfanging av så mange ulver på én gang, opplyser Malin Hesse, dyreansvarlig i Namsskogan Familiepark.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Sendte rein til Tyskland

Namsskogan Familiepark opplyser at de har «Norges største samling av nordiske dyr».

«Det som kan oppleves som mest spennende er de fire store norske rovdyrene – ulv, bjørn, gaupe og jerv. I tillegg (…) har vi blant annet alpakka, påfugl, fjellrev, minigris, ilder, hjort, geit og mye mer. I Barnas Lille Dyrepark kan ungene hilse på blant annet sau, høns og pinnsvin», står det å lese på familieparkens nettsider.

Selv om det ikke ble noe av ulveeksporten, har andre levende dyr blitt eksportert fra Namsskogan.

– Vi har tidligere sendt et reinsdyr til en dyrepark i Tyskland, opplyser Malin Hesse.

(Her skal det påpekes at reinsdyr ikke er blant artene omfattet av CITES-konvensjonen.)

Nå står import av flere levende dyr på agendaen for Namsskogan Familiepark.

– Vi holder på med en prosess der vi skal importere to grevlinger fra en dyrepark, også det i Tyskland – til høsten, forteller Hesse.

– Når vi trenger nye dyr så skjer det ved å få tilsendt dyr fra andre dyreparker. Vi forsøker først og fremst å finne nærliggende dyreparker, men det avhenger av tilgjengeligheten og regelverket til Mattilsynet og Miljødirektoratet.

Les også: Kronisk nyresyk: Da Wenche fikk en ny nyre endret alt seg

Utsteder CITES-tillatelser

Flere ulike myndighetsorganer jobber for å hindre ulovlig handel med truede arter. Mattilsynet forvalter blant annet «Forskrift om forbud mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr», mens Miljødirektoratet er CITES-forvaltningsmyndighet i Norge.

– Det betyr at det er vi som utsteder norske CITES-tillatelser for eksemplarer som innføres eller utføres til og fra Norge, opplyser seniorrådgiver Håkon Holand i Vann- og kunnskapsavdelingen i Miljødirektoratet.

– Krav om CITES-tillatelser gjelder kun for arter som er listet av konvensjonen, påpeker han.

Mer informasjon om dette er å finne på Miljødirektoratets nettsider.

– Er det mulig å få en oversikt hvilke dyr som Miljødirektoratet godkjente eksport av i fjor?

– For 2023 har vi ikke full oversikt enda, men kommer til å sende oversikt til CITES før 31. oktober 2024. Dataene våre kommer dermed til å bli inkludert i databasen på CITES sine nettsider, svarer Holand.

Les også: – Dette er en ekstrem form for mobbing

100 «gauper» til Sverige

Dyreparker er langt fra de eneste som eksporterer CITES-arter fra Norge. Det er også en omfattende kommersiell eksport av fugler, ikke minst papegøyer. Også frosker, øgler, slanger og edderkopper er blitt eksportert fra Norge de seneste årene.

Norske CITES-arter er dessuten gjenstand for mye forskning i utlandet.

I løpet av de siste fem årene har det blant annet blitt sendt vitenskapelige prøver fra 100 døde gauper til Sverige, og vitenskapelige prøver fra 18 døde ulver til Tyskland. I begge tilfellene har Norsk institutt for naturforskning stått for eksporten, og formålet har vært «genetiske analyser», opplyser Miljødirektoratet.

Det er i tillegg sendt vitenskapelige prøver av CITES-artene isbjørn, brunbjørn, narhval, spekkhogger, nise, vågehval og spermhval til en rekke ulike land, for vitenskapelige formål, opplyser Miljødirektoratet.

Til sammen er mer 40.900 arter omfattet av CITES-konvensjonen, for å beskytte dem mot internasjonal handel som kan gå på bekostning av bestandene. Om lag 6.610 av disse artene er dyr, mens 34.310 er planter.

«Hvert år handles det med millioner av ville dyr og planter på verdensbasis. Det kan føre til at arter utryddes, og dermed tap av natur», konstaterer Miljødirektoratet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)