Ny studie viser sammenheng mellom nanoplast og hjerteinfarkt

– Det er veldig interessant og første gang en studie viser resultater av helseeffekten av nanoplast i mennesker, sier Professor Jutta Dierkes ved Universitetet til Dagsavisen.

Plastpartikler i blodårene våre kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, viser en ny studie fra Department of Advanced Medical and Surgical Sciences i Italia, som er publisert i New England Journal of Medicine.

– Det er oppsiktsvekkende. Men vi må huske på at vi vet ikke størrelsen på partiklene de har identifisert, de sier selv i studien av vi ikke vet om det er nano- eller mikroplast de hadde i prøvene. Det er så små partikler, at kan bare identifiseres med stor usikkerhet i forhold til om størrelse og mengde, sier hun.

I forhold til plastforurensning, brukes begrepene makroplast – som er store plastbiter man ser i naturen eller vannet, mikroplast – som er fragmenter av plast opptil 5 millimeter i diameter, og nanoplast – som er mindre enn én mikrometer store.

Fordi nanopartikler er så små, kan de trenge gjennom hudbarrieren og annet vev, og tas opp i kroppen.

Men da blir de også vanskelige å identifisere i forskningen.

– Vi beveger oss tett på grensen for hva vi kan finne, og at vi kan finne de i det hele tatt. Og da blir potensialet for målefeil veldig stor. Det betyr ikke at resultatene av studien ikke er gode, men vi kan ikke si hvor mye plast som er i prøvene de tok.

Fant plast i plakk

Plakk er fettstoffer og immunceller som samler seg og fester seg til veggene på blodårene. Det kalles åreforkalkning, og kan i verste fall føre til hjerneslag og hjerteinfarkt.

I studien analyserte forskere opphopninger av plakk hos 257 pasienter, der de fant nanoplast. Studien konkluderer med at tilstedeværelsen av nanoplast gir omtrent firedoblet risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag eller død.

Ikke uventet har studien fått oppmerksomhet over hele verden og fornyet bekymringen for effekten plast på helsa vår. Den er en av et stigende antall rapporter på funn av mikroskopiske partikler av plast i menneskers kroppsvev – som lunger, lever og blod.

Mennesker er utsatt for plastforurensing fra før vi blir født, til vår død. Det kommer fra plastleker, rør, matbokser, eller fra plast som brytes ned over tid og sprer nanoplast i miljøet vårt. Forskere har allerede dokumentert hvor bredt disse plastfragmentene har spredt seg.

Kan ikke unngås

Nanoplast kommer inn i kroppene våre via mat og drikke, luften vi puster inn, og til og med direkte gjennom huden. Ifølge Matthew Campen, som forsker på miljøgifter, vil eksponering for mikroplast øke i årene som kommer, skriver vitenskapsmagasinet Science News.

Dette er fordi gammel plast på avveie i naturen brytes ned sakte og etter hvert går inn i økosystemet. I tillegg fortsetter plastproduksjonen å øke.

I februar rapporterte Campens team ved University of New Mexico i Albuquerque at alle de 62 morkakene de testet, inneholdt mikroplast. De har også gjort studier, som ikke ennå er publisert, som har avdekket plast i hjerne- og testikkelvev.

Dierker sier at man ikke har noen måte å beskytte seg mot plastforurensing.

– Nei, det kan du ikke. Fordi plast er over alt. Grunnen til at vi bruker det så mye, er at det er et godt materiale. Det er vanntett, holder god kvalitet på maten, knuser ikke som glass, sier hun.

Det er fordi plast er variert kan det brukes til mange formål.

– Det må vi ta vare på. Men det er absolutt viktig å redusere plastforbruket. For eksempel redusere engangsemballasje av plast, kke ha skjærebrett eller boller av plast på kjøkkenet. Alle overflater i plast som er utsatt for friksjon eller slitasje, bidrar til plastforurensing.

– Vi kan endre måten vi bruker plast på?

– Ja. Bruke bomullsklær, og når man bygger hus kan man velge parkett i stedet for laminat – som er plast. Mange tepper er det plast i også, sier Dierkes.

Det finnes også skjønnhetsprodukter med mikroplast i, noe som blir en ekstra utfordring når man vet at nanoplast potensielt kan absorberes gjennom huden.

– Det er forbud mot det i EU, på lik linje med tannkrem. Jeg håper Norge kan følge etter, sier Dierkes.

– Ble forbudene innført på grunn av miljø, eller folks helse?

– Inntil nå har det vært på grunn av miljøet, men det er også en frykt at når det tas opp i enkelte dyr, så kan også mennesker ta det opp.

– Er det mulig å bli kvitt mikroplast man har fått i kroppen?

– Det er et godt spørsmål, jeg vet ikke. Jeg vil anta det har mye å si hvordan det kommer inn i kroppen. Om du puster det inn, er det fra mat og drikke, eller tas det opp i tarmen?, spør Dierkes retorisk.

Les også: Har funnet rester av mikroplast i blodårer og morkaker

Fôret rotter med plast

Hun har selv vært med på to store studier der de blandet mikroplast inn i fôret til rottene.

– Det så ut til at det ikke ble tatt opp i tarmen. Men det var mikroplast, ikke nanoplast.

Nanoplast som tas opp i tarmen, kan finne veien til blodbanen. Men det kan også plast vi puster inn, via lungene.

– Når man finner nanoplast i så mange prøver, kan det være på grunn av forurensede prøver? Vet man om alle studiene er utført uten bruk av plast i reagensrør eller lignende?

– Det er veldig vanskelig, uansett hvilket område du forsker på, når det kommer til sporstoffer. De kan være over alt, og forurense prøvene under arbeid. Men må jobbe et sted der luften er renset, så ikke plast kan komme inn, og bare kle deg i bomull.

Hun forteller at deres undersøkelser er gjort på havforskningsinstituttet, der de har renset luft, og alt utstyr er av glass og metall. Glasset steriliseres for plast ved å varme det opp til en veldig høy temperatur.

Selv om vi hadde forbudt all bruk av plast i dag, ville vi fortsatt vært utsatt for plastforurensing, ettersom det er plast i luft, jord og vann, som ikke er brutt ned. Og det er selve nedbrytingsprosessen som er hovedproblemet til plast – det brytes bare ned i mindre og mindre biter.

– Man har tidligere tenkt at plast brytes ned kjemisk, at det går tilbake til naturen. Men det vet vi nå, at det gjør det ikke.

Dobbel risiko for infarkt

Metoden forskerne brukte i den italienske studien, var å ta plakkprøver fra pasienter som hadde gjennomgått kirurgi for å rense ut halspulsårene, blodårene som er ansvarlig for å føre blod til hjernen.

– Vi fant at mer enn halvparten av pasientene hadde minst én type plast i plakket, sier medforfatter av studien, Francesco Prattichizzo, ved IRCCS MultiMedica i Milano til Science News.

60 prosent av plakkprøvene fra disse pasientene inneholdt polyetylen, et nær sagt allestedsnærværende materiale som brukes i alt fra plastfolie til skjærebrett. Og hos 12 prosent av pasientene fant forskerne partikler av PVC.

Etterpå fulgte forskerne pasientene i tre år, for å se om nanoplasten kunne gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Det gjorde det.

Resultatene viste at pasienter med nanoplast i åreforkalkningene hadde mer enn dobbel risiko for alvorlig sykdom og død.

Av 150 personer med dette plakket, var det 30 pasienter som enten døde av hjerteinfarkt, fikk ikke-dødelig hjerneslag, eller ikke-dødelig hjerteinfarkt i løpet av tre år.

---

Hva er mikroplast?

• Mikroplast er små partikler av plast som har størrelse mellom 0,001 og 5 millimeter
• Mikroplast fremstilles direkte i form av små partikler for å lage medisinske og kosmetiske produkter
• Mikroplast kan også dannes når større plastgjenstander brytes ned til mindre bestanddeler. Det skjer for eksempel når gummi slites av hjulene på bilen ved kjøring på bilvei, ved vasking av plastbaserte klær i vaskemaskin, når plast som ligger ute brytes ned ved eksponering for sollys, eller når tilsetningsstoffer i plast lekker ut i vann, slik at plasten blir sprø og sprekker opp i små biter
• Utslipp av mikroplast dannet på denne måten er vanskeligere å regulere enn direkte fremstilt mikroplast, siden man da må regulere bruk og utslipp av en mye større og mer omfattende klasse plastgjenstander
• Man vet mindre om luftforurensning forårsaket av mikroplast enn marin forurensning, siden det finnes andre luftforurensende kilder som har skapt større bekymring og mer forskning

Kilde: Store norske leksikon

---

---

Hva er nanoplast?

• Det finnes i dag ingen klar definisjon på nanoplast, fordi den ikke har en bestemt komposisjon eller består av et konkret materiale (uniformt materiale)
• I vitenskapsmiljøene refereres det ofte til størrelse, hvor nanoplastpartikler rangeres mellom 1nm – 1µm (1000nm), eller mindre enn én mikrometer
• Nanoplast deles i primær nanoplast produsert til konkrete formål, i likhet med mikroplast, og sekundær nanoplast, som er partikler fra blant annet polystyren (isopor), polyamid (tekstilfibre av nylon), eller syntetisk gummi fra bildekk
• Nanoplast-partiklene er så små, at de ikke kan sees med det blotte øye. Ettersom partiklene er svært små, spres de lett i naturen og omgivelsene våre
• Det er funnet nanoplast i alle akvatiske økosystemer, i støvpartikler i luften, og som sekundær nanoplast i mat- og husholdningsprodukter
• Siden partiklene er så lette flyter de også på vannoverflaten, i motsetning til mikroplast, som ofte synker til havbunnen. Dette fører til at dyr og organismer, som kan ta opp nanoplast, blir mer eksponert

Kilde: Senter mot marin forsøpling

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen