PST trenger en reform

I rapporten fra 22. juli-kommisjonen (NOU 2012:14) fikk PST kritikk for forsømmelser i forbindelse med terrordrapene på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Samarbeidspartnerne har registrert at PST i årene etter er blitt mer lyttende og lydhør, men så kom Pride-drapene 25. juni 2022 der to mennesker ble drept og ni skadet i en ny terroraksjon, og i «Rapport fra 25. juni-utvalget» får PST på nytt kritikk for sin håndtering.

Også nå gjelder kritikken behandlingen av eksterne bekymringsmeldinger, samt informasjon og analyse. Det er lett å være etterpåklok, ressursene er begrenset og utenverdenen vet lite om de terrorhandlinger PST utvilsomt har forhindret. Men i vår urolige tid er det nødvendig å ha en førsteklasses kontraterrortjeneste. Derfor bør det straks gjøres en total gjennomgang av den sivile kontraterrorens organisering, ledelse, arbeidsmåte og kultur.

Den gjennomgangen kan ikke bare være PST-intern, og den må være dypere og bredere enn oppfølgingen som ble gjort av 22. juli-rapporten og den som nå gjøres av 25. juni-rapporten.

La oss begynne med Pride-terroren: Rapporten fra 25. juni-utvalget av 8. juni 2023 er klar og tydelig. Jeg nøyer meg med fem sitater fra rapporten:

• «Selv om PST satt på relevant egenprodusert etterretning om Matapour, delte PST ikke denne etterretningen med radikaliserings-kontaktene i politiet som hadde ansvar for å følge ham opp. Blant annet delte PST ikke etterretning om relasjonen mellom Matapour og Bhatti».
• «Det var aldri noen i PST som sjekket Bhattis kontoer i sosiale medier som følge av varselet fra E-tjenesten. Dersom dette hadde blitt gjort, ville PST ha avdekket Facebook-kontoen med det brennende Pride-flagget».
• Når det gjelder spørsmålet om hvor sannsynlig det er at PST ville ha identifisert Matapour som en mulig utøver av et angrep, mener utvalget at «sannsynligheten er høy».
• «Det er mulig at angrepet natt til 25. juni kunne vært forhindret dersom PST hadde opprettet en forebyggende sak mot Zaniar Matapour i månedene frem mot angrepet».
• «Det er mulig at angrepet kunne vært avverget som følge av et varsel som PST mottok fra E-tjenesten fem dager før angrepet inntraff».

Altså ganske klar tale fra 25. juni-utvalget.

I 2010–2011 fremsto PST som en stiv og lite lyttende organisasjon, sterkt opptatt av egne planer og egen agenda. Det har blitt bedre, men i juni 2022 sviktet det altså igjen.

Så til 22. juli-terroren: PST sin rolle er beskrevet i kapitel 16 i rapporten fra 22. juli-kommisjonen. Kortversjonen er at politiet og tollvesenet i Norge i august 2010 ble invitert til å delta i et stort internasjonalt kontraterrorprosjekt, «Global Shield», der oppgaven var å overvåke eksport av kjemikalier egnet til produksjon av eksplosiver.

Under aksjonen klarte tollvesenet å spore en forsendelse av et av stoffene på Global Shield-listen til det polske kjemikaliefirmaet «Likurg». Det spesielle var at leveranser fra firmaet ble gjort i den private eierens navn, firmaet hadde nettsider på norsk, og det var omtalt på nett- og chatte-forumet «Freakforum».

Lars West Johnsen: En nær Erna-opplevelse for Jonas

Samtidig uttrykte Posten bekymring over økning av lavverdi-sendinger av kjemikalier fra Polen, og DSB informerte om at de importerte stoffene kunne brukes til fremstilling av eksplosiver.

I e-poster av 3. og 6. desember 2010 informerte tollvesenets saksbehandler PST om hele sakskomplekset inklusive informasjonen fra Posten og DSB, samt oversendte en liste fra valutaregisteret over 41 norske borgere som hadde sendt penger til «Likurg» for varer derfra.

Men så gikk det nesten fem måneder før PST 28. april 2011 utpekte saksbehandler for saken, og på grunn av permisjon og ferie gikk det ytterligere tre måneder før PST var klar til å starte arbeidet med bekymringsmeldingen. Og da var det for sent.

Et av navnene på listen som PST mottok 3. desember 2010 var Anders Behring Breivik, og 22. juli 2011 eksploderte bomben som han sannsynligvis hadde brukt kjemikalier fra Polen til å produsere. I sin rapport skriver 22. juli-kommisjonen at «PSTs lederskap og rutiner for saksbehandling, slik de slo ut i håndteringen av tipset, er kritikkverdig».

Les også: Slik kan porno sabotere sexlivet

Det er usikkert om en bedre håndtering fra PSTs side kunne forhindret katastrofen i 2011, og det samme gjelder for Pride-drapene i 2022. Men vi må tilbake til spørsmålet om organisering, ledelse og kultur. I 2010–2011 fremsto PST som en stiv og lite lyttende organisasjon, sterkt opptatt av egne planer og egen agenda.

Det har blitt bedre, men i juni 2022 sviktet det altså igjen når det gjelder å lytte, innhente og formidle informasjon, og analysere bredt nok. Og man lurer jo på om man leser feil når 25. juni-kommisjonen skriver at «PSTs analytikere ikke selv har anledning til å søke i åpne kilder». Videre er det slik at i land det er naturlig å se hen til, involveres andre offentlige myndigheter, næringsliv og innbyggere sterkere i terrorbeskyttelsen enn i Norge.

Bare å forbedre svakheter som er dokumentert og erkjent, er langt fra tilstrekkelig. Nøyer man seg med det, vil man alltid ligge på etterskudd, og den norske kontraterroren blir aldri virkelig god.

Vi må derfor spørre om ikke den norske, sivile kontraterroren må ha mer fleksibel organisering, større fokus på systematisk datainnsamling, analyse, kontekstforståelse og benchmarking, samt større frihetsgrader for analytikere og tjenestemenn. Større evne til å tenke utenfor boksen, til å fange opp nye miljøer og handlingsmønstre, lavere terskel for bekymringssamtaler samt større fokus på samhandling med myndigheter, næringsliv og innbyggere synes også nødvendig.

Les også: Kristianias siste offentlige henrettelse

I brev til Justisdepartementet 1. august 2023 har PST beskrevet til sammen 28 tiltak som svar på de 10 mest sentrale anbefalingene fra 25.-juni-utvalget. Tiltakene, som dels er konkrete og dels prosessuelle, omfatter «forebygging», «samhandling med E-tjenesten», «informasjonsdeling», «kommunikasjon», «kompetanse» og «ressurser».

Og i intervjuer har ledelsen i PST sagt at analytikerne skal få mulighet til å søke på åpne kilder, at ansatte skal omfordeles fra «det store bildet» til konkrete trusler, og at forebyggingsarbeidet mer skal innrettes mot sannsynlige «mål» enn mot mistenkelige personer.

Ut fra de siste 10–15 års erfaring bør gjennomgangen av det sivile kontraterrorarbeidet som nå må gjøres, og reformene som deretter må komme, ikke være en PST-intern oppgave.

Disse tiltakene er altså basert på påpekningene i 25. juni-rapporten, tilsvarende som gjennomgangen etter 2011 i stor grad var basert på 22. juli-rapporten. Men bare å forbedre svakheter som er dokumentert og erkjent, er langt fra tilstrekkelig. Nøyer man seg med det, vil man alltid ligge på etterskudd, og den norske kontraterroren blir aldri virkelig god.

Les også: Boris Johnson advarer Trump om Putin

Ut fra de siste 10–15 års erfaring bør gjennomgangen av det sivile kontraterrorarbeidet som nå må gjøres, og reformene som deretter må komme, ikke være en PST-intern oppgave.

Vi trenger en bred kommisjon med den fremste kontraterrorkompetansen som finnes nasjonalt og internasjonalt. Og enda viktigere: Innovasjonsarbeidet må løftes og prioriteres og utføres hver eneste dag basert på internasjonal benchmarking.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen