Annonse
Hva er den viktigste saken for deg på kvinnedagen? Loveleen Brenna

De viktigste 8.mars-sakene: 18 kvinner svarer

Hva er den viktigste saken for deg på kvinnedagen? Dagsavisen spurte 18 kjente norske kvinner

Annonse
dagsavisen.no

Loveleen Rihel Brenna, daglig leder i Seema:
– Kvinners rettigheter henger i en tynn tråd, og de er fortsatt skjøre. Den største trusselen i dag er likegyldigheten. Det er altfor mange jenter som tar sine rettigheter og muligheter for gitt. Det er skremmende å se at flere og flere ikke vil bli kalt for «feminist» uten å vite hva det betyr. Kvinnedagen og kvinnekampen er viktigere enn noen gang.

Inga Marte Thorkildsen (SV), sosialbyråd i Oslo kommune:
– Jeg synes det er vanskelig å velge én, for de henger sammen. Men dette er helt avgjørende for kvinners frihet og likeverd: Retten til å bestemme over egen kropp, og muligheten til å kunne forsørge seg selv. Uten dette er kvinnene uansett dømt til underordning.

Synnøve Lyssand Sandberg, byggherredirektør i Statsbygg:
– Lik deling av foreldrepermisjon er en viktig sak. Det er bra for barn, mor og far. Jeg tror det vil bidra til ytterligere likestilling i byggenæringen og arbeidslivet generelt. Selv har jeg god erfaring med en mann som tok inntil halvparten av foreldrepermisjonen for 18–20 år siden. Ellers synes jeg det er veldig trist med alle de sårbare barna, jentene og kvinnene i verden som er aller mest utsatt for overgrep i krisesituasjoner og konflikter.

Kari Jaquesson, trimdronning:
– Det er umulig å plukke den viktigste saken, men jeg kan fortelle hva jeg skal gjøre på den internasjonale kvinnedagen: Jeg skal holde et tre timers langt foredrag for Utdanningsforbundet om kjønnstenkning i utdanningsløpet. Det er viktig at de som jobber med barn er bevisste på sine egne holdninger og valg av ord og aktiviteter, for det som skjer i barnehage og på skolen kan påvirke barn resten livet. Om gutter vil gå med glitter og rosa sko eller jenter heller vil være ridder enn prinsesse, skal vi ikke bruke uttrykk som jentete gutt eller guttejente. Vi skal slippe forventninger til preferanser og eget uttrykk basert på kjønnsorganene. I ungdomsskolen kommer det nye utfordringer. Norske barn ser på porno fra de er 11–12 år. Hva er holdningene og kunnskapen rundt dette hos lærere? Fra tidlig alder lærer jenter seg at verdien knyttes til å være sexy til enhver tid, da er det viktig hvordan slike ting tas opp på skolen. Når gutter klår skal ikke dette bagatelliseres som guttestreker. Gutter skal også ha rom for å være emosjonelle vesener og lære språket for å uttrykke dette. Det å dele opp barn i grupper basert på fysisk kjønn er i det hele tatt avleggs og vi kan oppnå mye ved å tenke og agere annerledes. I Norge er vi i institusjoner nesten fra vugge til grav. Det er viktig at de som utdanner framtida er bevisste og opplyste på holdninger og får verktøy til å skape endring slik at likestillingen får enda bedre kår.

Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening:
– At likestilling handler om likeverd mellom mennesker. Jeg er spesielt opptatt av de unge som kommer etter oss. Det at jenter og kvinner behandles med respekt og får de samme rettighetene til utdanning og arbeid, vil ikke bare bidra positivt for hvert enkelt individ, men også ha en viktig og positiv samfunnseffekt for utvikling, stabilitet og velferd. Vi er ikke i mål ennå. Det er derfor viktig å markere dagen.

Kristin Lund, generalmajor, første kvinnelige militære leder av en FN-operasjon:
– Denne dagen er en flott mulighet til å markere at vi trenger flere kvinner i Forsvaret og flere militære kvinner i internasjonal tjeneste for Norge, NATO og FN. Kjønn spiller en viktig rolle i militære operasjoner for å oppnå ønsket effekt.

Liv Tørres, direktør Nobels Fredssenter:
– Det aller viktigste nå på kvinnedagen i 2017 er kvinners rett til å bestemme over egen kropp! Dette ikke minst på grunn av den voldsomt økende mobiliseringen internasjonalt mot kvinners frihet og selvstendighet i forbindelse med reproduktiv helse.

Jenny Jordahl, tegneserietegner og forfatter:
– Jeg synes jo alltid det er litt vanskelig å rangere saker. Nesten umulig. Likelønn og å få flere kvinner inn i ledende stillinger er utrolig viktig for å jevne ut maktforholdet mellom kjønnene. Som serietegner fokuserer jeg også mye på kroppspress. Det finnes vel knapt en kvadratcentimeter igjen av kvinnekroppen som man ikke skal skjemmes over. Så jeg kjenner at parolen «La fitta flagre fritt – nei til kosmetisk intimkirurgi» treffer meg midt i hjertet.

Mawra Mahmood, leder Røde Kors Ungdom:
– Den viktigste saken for meg er at samfunnet tar grep om noe som har vært et synlig problem lenge. Likestilling og diskriminering er fortsatt et problem. Selv i dag får kvinner mindre betalt, er mindre representert i styrer og ledergrupper og er utsatt for hersketeknikker til de grader. Man må bli mer bevisste på ordbruk, kroppsspråk og kvinners fremstilling kommersielt. Det er flere faktorer som underbygger dette og det er flere aktører som bør og kan ta tak i det.

Amal Aden, samfunns­debattant og forfatter:
– Vold mot kvinner er en av de viktigste sakene. Det skjer mye vold mot kvinner, både undertrykkelse og voldtekt, og det er noe det bør være mer fokus på, særlig i minoritetsmiljøer.

Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna:
– I dag blir 62 millioner jenter fortsatt nektet skolegang. Dette handler om den fattige jenta som blir giftet bort når familien ikke lenger ser at hun har mulighet til å gå på skolen. Skole gir barn beskyttelse mot menneskehandel, overgrep, leger sår gjennom å bearbeide traumer og gir håp for framtida. Jo lenger barn faller ut av skolen i en krisesituasjonen, desto vanskeligere er det å få de tilbake på skolen. For meg er den viktigste kjønnskampen at alle barn i verden, uavhengig av om de er gutt eller jente, får tilgang til grunnleggende og god utdanning.

Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl, forfattere av «Gleden med skjeden»
– I år støtter vi særlig opp under parolen «La fitta flagre fritt – nei til kosmetisk intimkirurgi». Vi vil at kvinner skal lære å like seg selv som de er, å sette funksjon over utseende. For dette trenger man kunnskap om hvordan normale kvinneunderliv ser ut og endrer seg gjennom livet, og forståelse for det enorme mangfoldet som finnes.

Janne Stigen Drangsholt, forfatter av bestselgeren «Ingrid Winters makeløse mismot».

– «Drep din indre misogynist»! Eventuelt (en litt mindre voldelig variant) – «vi er alle mennesker». For selv om det er nesten seksti år siden Simone de Beauvoir skrev «Det annet kjønn» så tror jeg at kvinner (og menn) fremdeles ser på mannen som det universelle og kvinnen som den andre. Og så lenge vi kvinner hører den stemmen inni oss, fortsetter vi å tenke på oss selv som litt mindre verdt i lønnskamp, litt mindre morsomme og litt mer perifere enn menn. Slik vil vi tenke om oss selv og (til dels) om andre kvinner. Og da blir det ikke full likestilling. Så vi må jobbe mentalt med oss selv. Det er superviktig!

Marit Paasche, årets Kritikerprisen-vinner for «Hannah Ryggen. En fri», en biografi over bildeveversken.
– Å bekjempe den internaliserte og systematiske forskjellsbehandlingen basert på kjønn. Denne forskjellsbehandlingen skjer over alt og hele tida – noen ganger med små, andre ganger med groteske utslag.

Karin Krog, sanger og musiker, som i mai feirer 80-årsjubileum med seks CD-er med tidligere uutgitte innspillinger
– Selv om vi har fått mye gjennom i kvinnesaken er det viktig å fortsette, og ikke tro at alt kommer til å ordne seg i framtida. Det er også viktig å tenke på kvinner i andre deler av verden, som ikke har fått de samme rettighetene som oss.  


Oda Faremo Lindholm, forfatter av «Bullshitfilteret: en feministisk overlevelsesguide»
– Å ikke ta den brede kvinnesaken forgitt; å anerkjenne at generelle rettigheter feminister i generasjoner før oss har kjempet frem, faktisk står under press over hele verden. Patriarkalske strukturer står støtt og kampen for likestilling i hjemmet, likelønn, bestemmelsesrett over egen kropp og kampen mot seksualisert vold krever aktiv innsats både her i Norge og ellers i verden.

Anette Tretteberg­stuen, kulturpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.
– At folk må huske 8. mars også på valgdagen 11. september, og stemme fram flertall for en ny offensiv likestillingspolitikk! Dagens regjering setter likestiling i revers ved å kutte i politikk som virker. Ellers gjør de ingen verdens ting.

 

Annonse