Psykopaten og narsissisten: mørke personligheter som bryter deg ned

I løpet av livet kommer mange av oss i kontakt med personer med psykopatiske eller narsissistiske trekk, enten i nær familie eller på arbeidsplassen. Og i møte med slike mørke personligheter kan du risikere å brytes ned både psykisk og fysisk. Det hevder forfatterne av boka «Farlige forbindelser. Narsissister og psykopater i nære relasjoner» Aud Dalsegg og Bjørg Aftret.

– Psykopater kan få deg til å tro at du er gal. De er flinke til det, sier journalist Aud Dalsegg, som har jobbet mye med helse- og forskningsjournalistikk. I boka har hun og Aftret intervjuet 20 kvinner og menn som har opplevd destruktive forhold, enten i nære relasjoner, på arbeidsplassen.

Like og forskjellige

Psykopati og narsissisme er psykologiske fenomener som regnes som personlighetsforstyrrelser dersom det opptrer i sterk nok grad. De har en rekke fellestrekk, men mens psykopaten ikke eier empati kan narsissisten iblant føle skyld og skam. Det kan, ifølge de to forfatterne, ikke behandles, og det går ikke over.

Få ledere er blitt fjerndiagnostisert hyppigere enn Donald Trump, som av både fagfolk og tidligere medarbeidere blir fremstilt som en person med klare narsissistiske personlighetstrekk. Den pensjonerte psykologen Allen Frances mener vi må ta oss i vare for å fjerndiagnostisere folk, og da Trump var president skrev han i et brev til New York Times at «Trump kanskje er en narsissist i verdensklasse, men at dette ikke gjør ham psykisk syk, fordi han ikke lider av den lidelsen og svekkelsen som kreves for å diagnostisere en psykisk lidelse.»

Men, hva er det som karakteriserer en narsissistisk eller psykopatisk leder? Ifølge boka til Aud Dalsegg og Bjørg Aftret vil slike personligheter alltid ha viljen sin, de lyver, sår gjerne tvil om andres kompetanse og troverdighet og liker å presentere andres ideer som sine egne.

– De skaper mange problemer og konflikter rundt seg, er ekstremt manipulerende og føler seg overlegne overfor andre. Mens psykopaten er besatt av å vinne, er narsissisten opptatt av å bli verdsatt og beundret. Jeg vil kanskje si at psykopaten er litt mindre villig til å styre sin impulskontroll enn narsissisten. Den viljen mangler psykopaten helt, sier Aud Dalsegg.

– Narsissisten regnes som mindre farlig enn psykopaten. Han eller hun er sterkt oppmerksomhetssøkende og tilstreber seg å alltid være midtpunkt. Er de for eksempel utro, så kan det skyldes usikkerhet og behov for bekreftelse. Psykopaten er utro bare fordi det er gøy. Og mens narsissisten kan føle på både skyld og skam, kjenner ikke psykopater den typen følelser overhodet, de føler ingen tilknytning til andre og er bare ute etter å utnytte, sier Aud Dalsegg.

Psykopater kan fryde seg over å plage andre.

—  Aud Dalsegg, forfatter og journalist

– Psykopater kan fryde seg over å plage andre. Det er jo en sånn merkelig greie at de ikke har empati, og likevel klarer å kjenne på en eller annen slags form for triumf. Men de mangler fullstendig følelser i språket sitt. De kan legge ut detaljert om hva som har skjedd, men hvis du spør dem hva de følte, så har de ikke svar, forklarer hun.

[ Dette bør du passe på i vinter ]

Kjønnsbalanse

Hvor stor del av befolkningen som har denne typen personlighetsforstyrrelser er vanskelig å anslå. Det er fordi det er mange grader innenfor spekteret av det som kalles personlighetsforstyrrelser.

– Det er ikke slik at du enten er psykopat eller ikke, her handler det om grader. Man regner med at 1 til 3 prosent blant befolkningen er psykopater, mens det er mange flere med psykopatiske trekk, og narsissister, sier Dalsegg.

Når det gjelder kjønnsbalansen sier Aud Dalsegg at denne typen personlighetsforstyrrelser anslås å fordele seg jevnt blant kjønnene, men tradisjonelt er det blitt antatt at det er flere menn enn kvinner. Dalsegg tror det skyldes at de gamle diagnosene dyssosial personlighetsforstyrrelse og antisosial personlighetsforstyrrelse, som ligger nærmest opp til psykopati, i stor grad er rettet mot kriminalitet.

– Og det er flest menn som sitter i fengsel og flest menn som blir dømt for vold. Men stadig flere forskere, blant annet svenske Susanne Strand som vi refererer til i boka, mener at det er like mange kvinner som har slike mørke personligheter, sier Aud Dalsegg.

Hun hevder kvinner ikke blir like lett oppdaget som menn, fordi de opptrer mer subtilt, og gjerne bruker sex som lokkemiddel. Av de kvinnelige psykopatene og narsissistene de har intervjuet i boka bruker mange sex som et lokkemiddel og felles barn som pressmiddel.

– Og mange menn synes det er flaut eller skamfullt å ha blitt lurt av en dame, så det er sikkert noen store mørketall her. Og det kanskje aller verste er å ha en mor som er sånn, sier Aud Dalsegg.

Den skadelige sjefen

De aller fleste har støtt på ledere eller kollegaer som liker å herse med andre. Utad kan de oppfattes som effektive, sjarmerende og karismatiske men som sjefer kan personer med klare narsissistiske trekk gjøre sine medarbeideres liv til et helvete.

Aud Dalsegg viser til amerikansk forskning som har funnet at det er flere psykopater og narsissister blant ledere og sjefer enn ellers i befolkningen.

– Selvfølgelig kan de være dyktige, men de kan også gjøre veldig stor skade i bedrifter og i politikken. Se for eksempel på Donald Trump. Han er jo åpenbart en narsissist, og veldig slem, sier Aud Dalsegg.

I boka forteller «Siri» om sjefen «Trude» som opptrådte svært ufint overfor sine medarbeidere. Informasjonsflyten var dårlig, og til tross for at «Trude» hevdet hun ønsket diskusjoner og utvikling ble alle kritiske spørsmål karakterisert som at folk var «negative». Og så snart noen ikke spilte på lag ble det hintet om omorganisering og innskrenkinger. Det skapte en fryktkultur.

Frykten er reell. Det er ikke uvanlig at denne typen ledere kan forsøke kvitte seg med medarbeidere som de irriterer seg over, eller anser som truende for sin egen posisjon

—  Aud Dalsegg

– Frykten er reell. Det er ikke uvanlig at denne typen ledere kan forsøke kvitte seg med medarbeidere som de irriterer seg over, eller anser som truende for sin egen posisjon, sier Aud Dalsegg.

Toppledelsen, som hadde rekruttert «Trude» valgte å snu ryggen til, til tross for at de fikk mange varsler. Det endte med at mange ble sykmeldte, men «Siri» valgte å holde ut og gå på jobb til tross for den dårlige stemningen. Hun ble anbefalt av psykologen om å be om et møte med «Trude» og snakke ut, være åpen om hvordan hun hadde det på jobb men «Siri» fryktet at det ville blitt brukt mot henne senere.

Ikke før konsernet fikk en ny toppleder og de gjennomførte en medarbeiderundersøkelse ble det ordnet opp: «Trude» mistet alt personalansvar, ble sint og valgte å slutte. «Siri» feiret med champagne, men sier at hun fortsatt kan kjenne på frykt over å møte på denne tidligere lederen på gata.

[ Derfor blir folk 100 år ]

Den farlige kjæresten

Å havne i et kjærlighetsforhold med en psykopat eller narsissist kan få dramatiske konsekvenser. I verste fall kan det bli dødelig. Utredningen om drap i Norge i perioden 2004–2009 laget av Helse- og omsorgsdepartementet viser at personer med dyssosiale personlighetsforstyrrelser som psykopati og narsissisme har større risiko for å begå vold og drap enn personer uten slik lidelse.

Løgn og bedrag er vanlig hos mørke personligheter. Både psykopater og narsissister er flinke til å manipulere, forvirre, isolere og holde deg fanget i et nett, til du tror at det er deg det er noe feil med. Det gir seg ofte tragiske utfall, særlig i parforhold der du kan bli brutt helt ned og miste all selvtillit. Og det var dette som skjedde med «Roar» som er en av de som har latt seg intervjue i Dalseggs og Aftrets bok.

«Roar» opplevde at kjæresten endret totalt personlighet i det øyeblikket de fikk sitt første barn, kjøpte hus og giftet seg. Da sluttet kona å jobbe, og ville heller plassere ungene hos besteforeldrene slik at de kunne feste og gå på byen. Når noe ikke gikk slik hun ville, var det grov kjefting og banning, og utskjelling av «Roar» foran barna.

Ekteskapet varte i to år. Eneste løsning for «Roar» ble å trekke seg ut av forholdet, men siden de hadde felles barn fulgte flere år med samværssabotasje og krangling om den minste ting de skulle samarbeide om. Resultatet ble at «Roar» etablerte seg på nytt, men mistet lenge kontakten med barna fra første ekteskap fordi eksen slo seg vrang.

[ En skrekkhistorie om livet i rampelyset ]

Nettsvindlere og «catfish»

De svenske forfatterne Lisbet Duvringe og Mike Florette har skrevet boka «Psykopater online» om hvordan psykopatene opptrer på nettet. Der intervjuer de flere forskere, blant annet den amerikanske psykologiforskeren Peter Jonason som er best kjent for å omtale personlighetsforstyrrelsene som «den mørke triaden»: en kombinasjon av psykopati, narsissisme og machiavellisme. Han sammenligner psykopater og narsissister med rovdyr som oversvømmer datingsider på nettet - en perfekt lekeplass der det er lett å fremstå i et godt lys, slik at de kan utnytte og manipulere folk.

«Catfish» er betegnelsen på folk som utgir seg for å være noe annet enn de er i virkeligheten, som israelske Simon Hayut. I Netflix-filmen «Tindersvindleren» står norske Cecilie Fjellhøy fram og forteller hvordan hun og flere andre jenter lot seg lure trill rundt av den israelske svindleren som utga seg for å være Simon Leviev – en styrtrik forretningsmann og partygutt som reiste kontinuerlig verden rundt og bodde og festet på de dyreste, mest eksklusive steder. Men hele hans luksuriøse livsstil ble finansiert av kvinner han svindlet på Tinder. Historien er på ingen måte enestående. Det er lett å bli lurt om du tar det folk du møter på nettet sier som god fisk. Mange ofre sier det samme: de ble blendet i starten.

– Psykopater og narsissister er eksperter på såkalt love-bombing, og forhold innledes ofte med ekstremt positiv oppmerksomhet og voldsomme kjærlighetserklæringer, sier Aud Dalsegg og mange av de hun har snakket med har forklart hvordan kjæresten fikk dem til å føle seg som den vakreste, flotteste mest perfekte personen i hele verden. Etter en stund kommer det små stikk av ubehag.

– Det kommer i form av kritikk, og forsøk på å gi deg dårlig samvittighet. «Skal du virkelig ha på deg det der?» og «Nei, den der syns jeg ikke du kler» til «Å, skal du ut? Og så jeg som trodde det var vi som skulle hygge oss i kveld, nå skuffer du meg», forklarer Aud Dalsegg.

– Ofte lyver de også om ting som de påstår er din feil, at du har glemt, sagt eller gjort noe dumt, det som kalles gaslighting. Dette er for at du skal bli forvirret og usikker. Om du signaliserer at du ønsker å gå fra dem, kan det føre til helt vanvittige scener, der de kan true med å ta livet sitt.

Hun råder de som er utsatt for en slik person å alliere seg med noen utenfra som kan observere vedkommendes handlingsmønster objektivt.

– Det liker psykopaten og narsissisten dårlig. Målet deres er å få full kontroll, og en av metodene som brukes er å isolere deg, sier Aud Dalsegg.

– Det kan være nyttig å alliere deg med noen utenfra som kan observere vedkommendes handlingsmønster objektivt uten at han eller hun vet det. Målet deres er å få full kontroll, og en av metodene som brukes er å isolere deg.

I boka gir de tips til hva du bør gjøre om du mistenker at du har med en psykopat eller narsissist å gjøre:

• Sett grenser. Vær bestemt.
• Bryt mønstre i egen kommunikasjon. Slutt å forsvare deg.
• Innta observatørrollen.
• Allier deg med noen – du trenger støtte.
• Skriv ned hva som skjer. Spar på tekstmeldinger og e-poster.
• Vær forberedt på motangrep.

Å vinne en diskusjon med dem, eller få dem til å innrømme feil, er umulig. De er heller ikke i stand til å ta selvkritikk. Alt er alle andres feil hele tiden.

– Ja, de kan si sånn: «Alle syns du er så vanskelig, ingen syns det er rart at jeg var utro» og så videre. Og ingen ting av det du sier eller gjør er lenger bra nok. Også er det alltid mye drama rundt slike personer. Blir du syk, så er alltid partneren sykere. Det er som om de er misunnelige på den oppmerksomheten du får, sier Aud Dalsegg og legger til at det ikke er noe du kan gjøre for at vedkommende skal endre atferd:

– Det er ingen vits i å krangle, ingen vits i begynne å forsvare seg. Du må bare legge en strategi for å komme deg vekk.

Les flere temasaker her

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen