– Været i 2018 var det mest ekstreme hittil

Europa var et av kontinentene som hadde anormalt vær i fjor. Hvor ekstremt var 2018?

 

Av Ole Peder Giæver - ABC Nyheter

Etter et par måneder med ekstrem kulde slo varme og tørke inn over Europa våren og sommeren 2018. Temperaturene var langt over gjennomsnitt nord og vest på kontinentet.

Fra mai til juli hadde Skandinavia den tørreste og varmeste perioden siden målinger startet, med en rekke skogbranner. I Sverige brant 25.000 hektar.

De høyeste snittemperaturene noen gang ble målt ved polarsirkelen. Der var det 25 dager på rad med temperaturer over 25 grader.

I oktober førte et intenst lavtrykkssystem over Middelhavet til dødbringende oversvømmelser og kraftig vind i flere land. Flere titall mennesker døde i hendelser knyttet til uværet.

– Det var noe av en vekker. Også tidligere år har det vært ekstreme værhendelser, men noe av det nye i år var at det rammet Europa og USA så hardt, sier professor Sonia Seneviratne ved ETH Zurick instituttet for klimaforskning til Euronews.

Ikke minst middelhavsområdet risikerer ujevn fordeling av ressurser, sosial uro, konflikter og migrasjon som følge av klimaendringene.

– Mest ekstreme år hittil

2018 var det fjerde varmeste året registrert siden målingene begynte, sammen med 2015-2017, ifølge Verdens meteorologiske organisasjon.

– I områder så langt nord som Finland er hetebølger som dem vi så i fjor svært sjeldne. De høye temperaturene var uvanlige selv i en verden med klima i endring, sier direktør for Klimaendringsinstituttet ved Oxford-universitetet, Friederike Otto, til Euronews. Hun jobber også for FNs klimapanel.

Professor Seneviratne mener 2018 skiller seg ut ved mengden værhendelser samtidig, i et stort område.

– Etter min mening var 2018 det mest ekstreme året hittil, selv om det ikke var det varmeste. Vi har ikke tidligere hatt så mange ekstremværhendelser samtidig.

FN ropte varsku - igjen

Fjorårets rapport fra FNs klimapanel inneholdt en advarsel om at verdenssamfunnet har 12 år på seg til å hindre en fullstendig klimakatastrofe. De mener den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen bør begrenses til 1,5 grader over førindustrielt nivå for å forebygge tørke, oversvømmelser og ekstreme temperaturer. Den globale gjennomsnittstemperaturen er allerede én grad over førindustrielt nivå.

I november uttalte Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) at vi er den siste generasjonen som kan handle effektivt mot klimaendringer.

– Konsentrasjonen av drivhusgasser er igjen rekordhøyt. Dersom den nåværende trenden fortsetter kan vi ha temperaturøkninger mellom 3-5 grader mot slutten av århundret, sier WMOs generalsekretær Petteri Taalas ifølge Euronews.

Les også: Klimaenighet etter maratonforhandlinger i Polen

Trump trakk USA fra Paris-avtalen

En av de viktigste driverne for temperaturendringene er bruken av fossilt brensel.

USAs president Donald Trump har trukket klimaadvarslene i tvil, og anklager forskerne for å ha en politisk agenda. Han trakk USA ut av Paris-avtalen, der 187 land hadde forpliktet seg til å holde temperaturøkningen under 2 grader over førindustrielt nivå.

Trump har også avvist klimarapporter fra eget lands myndigheter.

Les noen av ABC Nyheters artikler fra klimatoppmøtet i desember:

– Det Lan og Oslo skryter av i Katowice, kan de takke regjeringen for

Norske Espen har i 26 år vært små øystaters mann i klimaforhandlinger

Norsk motstemme på klimatoppmøtet: – Verden trenger norsk gass og olje

Strid på FNs klimatoppmøte gjorde Ola Elvestuen stum

I FN kjemper Norge mot fossilsubsidier. Hjemme freder Venstre oljeselskapenes leterefusjonsordning

Saken er først publisert på ABC Nyheter