LONDON (Dagsavisen): Ingen av forslagene Underhuset stemte over mandag kveld, fikk flertall. Dermed er situasjonen fortsatt fastlåst. Avstemningene mandag kveld innledet det som kan bli en avgjørende uke i brexit-prosessen.
Alt fra en avklaring rundt brexit til et mulig nyvalg kan være et faktum i løpet av de neste få dagene.
Norsk modell?
Selv om ingen forslag fikk flertall, var resultatet jevnt i tre av forslagene, og tettere enn sist. Minst var nederlaget for forslaget for en tollunion, mens differansen var nest minst for folkeavstemning. Det var likevel flest stemmer for folkeavstemning (totale stemmer for og mot hvert forslag var ulikt, siden ikke alle stemte aktivt på alle alternativer.)
Underhuset stemte over følgende fire alternativer:
* Brexit med medlemskap i en tollunion. En «mykere» brexit enn statsminister Theresa Mays avtale, men ansett som den minst myke av de myke. For: 272. Mot: 276.
* Brexit med «Norge pluss»-modell: medlemskap i det indre marked og en tollunion. En veldig myk brexit. For: 261. Mot: 282.
* Folkeavstemning: At enhver avtale må legges fram for folket og få støtte i en folkeavstemning før den blir godkjent av parlamentet. For 280. Mot: 292.
* Utsette brexit, og om ikke det er mulig, skal parlamentet velge mellom «no deal» eller trekke artikkel 50, det vil si stanse brexit. For: 191: Mot: 292
Labour-leder Jeremy Corbyn ba sine representanter om å stemme både for «den norske modellen», tollunion-forslaget og forslaget om folkeavstemning. Labours støtte til "Norge pluss"-modellen er en endring fra tidligere standpunkt, fordi Labours offisielle politikk har vært å holde landet utenfor det indre marked. Labour har tidligere sagt det også vil stemme for at enhver avtale må legges ut for en folkeavstemning.
Les også: Dette må til for å dra Mays avtale i land
Tre nederlag
Avstemningene mandag kveld utgjorde andre runde av Underhusets såkalte «indicative votes», som er avstemninger for å finne ut hvilken, om noen, løsning som har mest støtte i parlamentet. Det var altså avstemninger rundt andre forslag enn Mays avtale, som nå tre ganger er blitt avvist i parlamentet - sist gang fredag i forrige uke, da bare halve avtalen ble stemt over.
Den første runden med avstemninger over alternative løsninger ble holdt i forrige uke. Alle ble nedstemt, men Underhuset ville fortsette for å se om de kan lykkes i å finne flertall for noe.
Avstemningene i Underhuset er ikke bindende – med mindre Underhuset fastsetter dette i lov, noe det kan komme til å gjøre denne uka.
Hva parlamentet bestemmer seg for kan uansett ha stor betydning nå som situasjonen i lang tid har vært fullstendig fastlåst, fordi det kan snevre inn mulighetene.
Les også: Slik havnet May i uføret
Fjerde forsøk
Underhuset er ikke ferdig med å prøve å komme fram til noe, og Jeremy Corbyn tok mandag kveld til orde for å prøve en ny runde. Det kan komme en ny runde med avstemninger onsdag.
Det spekuleres i om May velger å prøve en fjerde gang denne uka, og da sette sin avtale opp mot det som fikk størst støtte i kveld.
Selv om Mays støtte er nedstemt tre ganger, har motstanden minket etter hvert. Første gang tapte hun med 230 stemmer, deretter med 149 og nå fredag med 58.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Nytt valg?
Det skal likevel mye til å komme over streken for May, derfor snakkes det nå stadig mer om at det kan skje noe drastisk, for eksempel at det blir et nytt valg. Det kan skje dersom Underhuset stemmer for en mykere brexit, for eksempel ved å gå inn i en tollunion, og/eller at Mays avtale stemmes ned igjen.
Å være med i tollunionen er imot Det konservative partiets program som det gikk til valg på i 2017. Det kan bety at Theresa May ikke ønsker å gå til EU for å be om dette, siden det er svært kontroversielt blant De konservative.
May kan da be parlamentet om å støtte et nyvalg, selv om mange mener det vil være uklokt for partiet, eller uansett ikke løse situasjonen nevneverdig.
Det kan også være opposisjonen forsøker seg ved å stille mistillitsforslag mot hennes regjering.
– Det ser helt klart ut som det vil komme et tidspunkt der vi vil stille mistillitsforslag, sa Labours skyggeutenriksminister Emily Thornberry nylig.
Hva svarer May?
Det som er uklart nå er store spørsmålet er hva som er responsen fra May. Statsministeren skal holde møter med regjeringen tirsdag for å diskutere situasjonen.
– Vi må vurdere veldig nøye parlamentets vilje, sa justisminister David Gauke til BBC søndag.
– Noen ganger må man akseptere andre- eller tredjevalget for å unngå et utfall man vurderer som enda verre, sa Gauke.
Dette gjør mange av hans konservative partifeller rasende: for de harde brexit-tilhengerne er det helt uaktuelt å være med i tollunionen, siden Storbritannia da ikke kan inngå sine egne handelsavtaler med land utenfor EU.
Om May skulle gå inn for dette til slutt, vil det kunne føre til et ras av avganger og splitte hele partiet. Noen av dem vil til og med kunne stemme mot Mays regjering dersom det kommer et mistillitsforslag mot regjeringen.
Saken fortsetter under bildet.
Theresa Mays respons etter kveldens avstemninger vil være svært avgjørende. Foto: NTB scanpix
Siste innspurt
Om ikke de britiske politikerne blir enige om en brexit-avtale de neste få dagene, går Storbritannia ut av EU uten en avtale 12. april. Det er det få som vil, og alternativet kan være en lang utsettelse av brexit. Det må i tilfelle søkes om og godkjennes av EU innen EU-toppmøtet 10. april. For å få det må britene ha en troverdig plan.
Dersom man søker om en lang utsettelse, må Storbritannia dessuten regne med å delta i valget på Europa-parlament, som holdes 23. mai.
Om May hadde fått gjennom sin avtale fredag i forrige uke, ville britene fått automatisk utsettelse til 22. mai før landet går ut av EU. Dette gjelder ikke lenger, etter at avtalen ble nedstemt.
May har sagt hun vil gå av som statsminister dersom avtalen hennes får flertall, som et lokkemiddel til mange av partifellene som nå vil ha en ny leder i det sterkt splittede partiet.
