Titusenvis i lysmarkering i Hongkong 30 år etter Beijing-massakre

– Ved å være her, støtter jeg sannhet og rettferdighet, selv om jeg ikke har noe håp om at den kinesiske sentralregjeringen noen gang vil gi rettferdighet til demonstrantene, sier Stanley Lui (42), en av de mange tusen som møtte opp til lysmarkering i Hongkong.

Ingen vet hvor mange som ble drept da kinesiske myndigheter satte inn soldater og stridsvogner mot demokratiforkjemperne på Den himmelske freds plass før daggry 4. juni 1989.

At det var hundrevis hersker det liten tvil om, det kan også ha vært over 1.000.

Tirsdag markeres 30-årsdagen for massakren verden over, men ikke på fastlandet i Kina. Overlevende og pårørende overvåkes nøye, og myndighetene sørger for at ingen av dem får snakke med utenlandske journalister om sine opplevelser.

LES OGSÅ: En junidag for 30 år siden åpnet soldater ild mot demonstrantene på Den himmelske freds plass i Beijing. Overlevende kjemper for at det aldri skal glemmes

Sensur

– Der de tidligere brukte stridsvogn, bruker de nå andre metoder for å undertrykke. Det er ingen ytringsfrihet eller pressefrihet i Kina, verken digitalt eller ellers, sier Dirk Pleiter i Amnesty International.

Kinesiske myndigheter har innført streng sensur av internett, og bilder av stearinlys og andre former for tilslørte markeringer i sosiale medier blir slettet.

Sikkerhetstiltakene rundt Den himmelske freds plass ble også skjerpet i morgentimene tirsdag, med veisperringer og kontrollposter der utenlandske journalister ble nektet å passere og turister ble nøye undersøkt.

LES OGSÅ: Venstrepolitikeren Guri Melby slapp ikke inn på Stortinget, hennes egen arbeidsplass, fordi hun hadde på en T-skjorte med Kina-kritisk budskap

Forsvarte massakre

Kinas forsvarsminister kommenterte så vidt massakren under et besøk i Singapore i helgen, noe som i seg selv var høyst uvanlig. Ikke uventet forsvarte han myndighetenes beslutning om å bruke våpenmakt mot demokratiforkjemperne.

– Det var politisk turbulens og regjeringen satte i verk tiltak for å stanse turbulensen, noe som er riktig politikk, sa Wei Fenghe, og stilte seg helt uforstående til kritikken som fulgte etter massakren.

– De 30 årene som har gått, har vist at Kina har gjennomgått store endringer. Takket være regjeringens besluttsomhet den gang, har Kina hatt stabilitet og utvikling, sa han.

LES OGSÅ: Forrige ukes Kina-opptrinn utenfor Stortinget hører med til de største pinlighetene i norsk historie, skrev Dagsavisen på lederplass etter at kommunistregimets tredje mektigste var på norgesbesøk

– Krenker det kinesiske folk

USA ba tirsdag Kina legge kortene på bordet og i det minste fortelle verden hvor mange som ble drept på Den himmelske freds plass for 30 år siden.

– Det vil gi trøst til de mange ofrene for dette mørke kapittelet, het det i en kunngjøring fra amerikansk UD, som også ber kinesiske myndigheter løslate alle som er fengslet som følge av sin kamp for menneskerettigheter og frihet.

Grafikk: 30 år siden demonstrasjonene på den himmelske freds plass

Kinesiske myndigheter avviste straks kritikken og langet ut mot USAs utenriksminister Mike Pompeo.

– Disse sinnssyke utfallene og dette bablende tøvet kommer til å ende opp i historiens søppelbøtte, sa en talsmann for kinesisk UD.

EU-kritikk

EUs utenrikssjef Federica Mogherini slutter seg til kravet og ber samtidig kinesiske myndigheter erkjenne hva som skjedde for 30 år siden.

– En erkjennelse av disse hendelsene, og av hvor mange som ble drept og som forsvant i forbindelse med protestene på Den himmelske freds plass, er viktig for framtidige generasjoner og for den kollektive hukommelse, sier hun.

– Vi forventer at rettighetene til de som sitter innesperret i forbindelse med hendelsene i 1989, eller som følge av senere aktiviteter for å minnes disse, får en rettferdig behandling, sier Mogherini.

Britenes utenriksminister Jeremy Hunt hadde også et klart budskap til ledelsen i Beijing.

– Folk i Kina kan fortsatt ikke utøve sin rett til fredelig protest, sier han.

Markeringer

Flere land markerte tirsdag årsdagen for massakren, blant dem Frankrike der en stridsvogn ble rullet ut på Place de la République i Paris til minne om hendelsene i Beijing.

I Hongkong, der årsdagen for massakren minnes hvert eneste år, ble det holdt en stor lysmarkering der titusener deltok.

– Ved å være her, støtter jeg sannhet og rettferdighet, selv om jeg ikke har noe håp om at den kinesiske sentralregjeringen noen gang vil gi rettferdighet til demonstrantene

—   Stanley Lui (42)

– Jeg tror folk i Hongkong ønsker å ha ansvaret for å holde liv i bevegelsen. Vi er fortsatt frie i Hongkong, så vi må si det vi føler, sier viseformann Richard Tsoi i Hongkongs allianse for demokratiske bevegelser i Kina.

Også i Seoul i Sør-Korea ble det holdt en markering, der det ble rettet krass kritikk mot landets myndigheter som lenge forholdt seg tause om massakren i 1989.

Taiwan markerte også årsdagen med en stor, oppblåsbar stridsvogn i sentrum av Taipei.

Ikonisk bilde

Den amerikanske fotografen Jeff Widener, som tok det ikoniske bildet av en mann med bærepose som sperret veien for fire kinesiske stridsvogner, mener kinesiske myndigheter slapp lett unna massakren.

Det ikoniske bildet ble tatt om morgenen 5. juni 1989, og viser en mann som stiller seg foran og stopper fire stridsvogner.

– USA og europeiske land har opp gjennom historien gjort feil og forsonet seg med disse. Det er på høy tid at også Kina går forover og innrømmer hva som skjedde og forteller ofrenes familiemedlemmer hva som skjedde med deres kjære, slik at de kan legget det bak seg, sier han.

– I all anstendighet ville det ha vært riktig, legger den 62 år gamle AP-fotografen til.

NTB-AP-AFP