Solberg maner til felles innsats mot antibiotikaresisten

Av Anne M. Gøystdal og Gunhild H. Bjerve

NEW YORK: Det er bare fjerde gang et helserelatert spørsmål har nådd helt til topps for drøfting i FN. Tidligere har hiv, ebola og ikke-smittsomme sykdommer stått på programmet.

Norge har vært en av pådriverne for at antibiotikaresistens skulle bli et tema for FN. Utviklingen er så alvorlig at man må løfte ansvaret over fra fagfolkene og det enkelte lands helseminister til statsledere og FN-organer som Verdens helseorganisasjon, understreker statsminister Erna Solberg (H) og helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

Onsdag går Solberg på talerstolen under høynivåmøtet for å overbevise andre land om å trappe opp innsatsen.

– Vi har jo utfordringer i Norge også, men internasjonalt er det et mye større problem. Det er store land, også i våre nærområder, hvor det er mye antibiotikaresistente bakterier på sykehusene og andre steder, sier Solberg.

Dobbel krise

Utviklingen betegnes som en dobbel krise. Resistens innebærer at flere får infeksjoner som ikke kan behandles med antibiotika, og vi kan stå forsvarsløse mot sykdommer som i dag regnes som relativt harmløse.

Samtidig utvikles få nye alternativer, ettersom legemiddelindustrien ikke tjener særlig godt på dette arbeidet. Bare to nye klasser av antibiotika har blitt godkjent på 30 år.

– Noe av arbeidet i forkant av møtet har handlet om å finne nye modeller for å være med på byrdefordelingen på forskning og utvikling. Man honoreres mer for å finne fram til medisiner og mindre for å pushe medisinene i salg, sier Solberg.

Ikke til hurtigvoksende kyllinger

Mye av diskusjonen om resistens har dreid seg om hvorvidt legene er liberale med reseptblokken og behovet for å stramme inn. Men antibiotikaresistens kommer like mye av at antibiotika brukes som vekstfremmende middel. Solberg varsler at hun vil ta opp dette i sitt innlegg.

– Det er viktig å få en internasjonal enighet om at du ikke skal bruke antibiotika for å få bedre avlinger og hurtigvoksende kyllinger, sier hun.

Samtidig som man jobber for å få ned forbruket i verden, må man også sørge for at antibiotika blir tilgjengelig for dem som trenger det, understreker Høie.

– Det er fortsatt slik at flere dør av mangel på antibiotika enn av resistens, sier han.

Strengere regulering

Målet med høynivåmøtet er å gi Verdens helseorganisasjon og Verdens dyrehelseorganisasjon et klart mandat til å få internasjonale løsninger på plass, ifølge helseministeren. Den store utfordringen blir å få land til å gå med på strengere regulering, tror helseministeren.

– Man skal ikke reise langt fra Norge før det å overvåke bruken anses som kontroversielt. I europeiske land kan veterinærer tjene penger på å selge antibiotika direkte. Det må vi jobbe mot, sier Høie. (NTB)