Folk flykter fra sikkerhetsstyrkene under en demonstrasjon mot regjeringen og president Nicolas Maduro i Caracas.

Presset øker på alle kanter

Utsultede innbyggere i det tidligere så rike Venezuela er inne i sjuende uke med voldelige demonstrasjoner. Nå får de også støtte fra naboland.

 

– Venezuelas regjering har sluppet unna fordømmelser lenge fordi det er en tradisjon i regionen for at nasjonal suverenitet respekteres høyt. Men nå begynner nabolandene å merke konsekvensene, samtidig som de ser at motstanden er såpass stor hos folket selv, sier Latin-Amerika-forsker Leiv Marsteinstredet ved Universitetet i Oslo.

Situasjonen i en av verdens største oljenasjoner har snudd dramatisk på bare få år.

Internasjonalen: Verkebyllen Venezuela

– Sunket raskt

Fallende oljepriser og misnøye med et stadig mer autoritært lederskap får skylda. Tidligere president Hugo Chavéz’ håndplukkede etterfølger, Nicólas Maduro, har nektet å følge opposisjonens krav om nye valg. Samtidig har landets Høyesterett vedtatt å gi seg selv lovgivende makt på bekostning av nasjonalforsamlingen. Vedtaket har skapt store protester, selv om det senere ble bedt opphevet av Maduro.

– Jeg har aldri sett et land synke så langt ned så raskt, sier Luis Almagro, generalsekretær i Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), en sammenslutning av det amerikanske kontinentets 35 uavhengige stater, til Miami Herald.

I 1970 var Venezuela, som fant olje i 1914, et av verdens rikeste land. Landet ble trukket fram som eksempel på en utviklingsøkonomi som maktet å omforme naturressurser til velstand.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Besvimer av sult

Nå meldes det om barn som besvimer på skolen og pasienter som dør på grunn av mangel på medisin. Tusener strømmer til grensebyer i nabolandet Brasil for å få helsehjelp eller søke asyl.

En studie gjennomført av landets ledende universiteter viser at tre av fire venezuelanere gått ned i vekt det siste året, og at de nå spiser mindre enn to måltider daglig.

Samtidig beskrives styresettet stadig oftere som et diktatur. Det har vært flere sammenstøt mellom deler av opposisjonen og sikkerhetsstyrkene. Hittil har 38 mennesker blitt drept under demonstrasjonene mot presidenten, som nå er inne på sin sjuende uke.

– Etter at Høyesterett i mars utstedte ordren der de på et vis stengte hele parlamentet, eskalerte det veldig. Det har vært mange protester i Venezuela også tidligere. Men det man har sett disse ukene har nådd et nivå uten like, sier Marsteinstredet.

Situasjonen har blitt så ille at Latin-Amerikas ledere én etter én går ut med bitende kritikk:

14 land i OAS har signert et brev der de krever at Venez-uelas demokrati gjenopprettes.

Mexico, Argentina, Colombia, Costa Rica, Guatemala, Honduras og Paraguay signerte nylig en uttalelse der de fordømmer «den utstrakte bruken av makt mot sivilbefolkning som protesterer mot myndighetstiltak som påvirker demokratisk stabilitet og forårsaker tap av menneskeliv».

OAS har varslet at de vil suspendere Venezuela fra organisasjonen, der alle andre land på kontinentet er med. Venezuela prøver å komme suspensjonen i forkjøpet ved å melde seg ut av organisasjonen.

Uvanlig

Tøff kritikk mot naboland har ikke vært så vanlig i regionen. Marsteinstredet forklarer det blant annet med politisk naboskap:

– Mange vil hevde at Venezuela har sluppet billig unna, fordi det tilhørte venstresida og landet lenge var omringet av venstresideledere, sier han.

Når høyresiden nå har overtatt makten i flere land, bidrar det til å endre dynamikken på kontinentet, forklarer UiO-forskeren. Venezuela-ekspert Iselin Åsedotter Strønen, forsker ved Universitetet i Bergen, trekker fram noe av det samme.

– Samtidig har USAs press på Maduro-regjeringen økt, noe som bare bidrar til å forsterke polariseringen ytterligere, sier Strønen.

Samtidig er det åpenbart gode grunner til å kritisere regjeringen, understreker hun.

– Situasjonen i landet, både politisk og økonomisk, er åpenbart uholdbar. Spørsmålet er hvordan situasjonen kan løses uten at det går fra vondt til verre. Det avgjørende nå er å stanse voldsspiralen, stagge gemyttene, og få i gang en dialog igjen. Her har andre latinamerikanske ledere en viktig rolle i ikke å piske opp stemningen ytterligere.