Minimale håp i Jemen

JAFFA (Dagsavisen): – Vi lever kun på smulene av det de internasjonale hjelpeorganisasjonene gir oss. Jeg har ikke noen lønn, og livet er veldig hardt. Nå venter vi en ny baby, og vi har ingenting, forteller «Jad Ali», en 35-åring fra Hajjah ved kysten.

Barn med halvautomatiske våpen patruljerer gatene i hjembyen. En kan bli skutt av en 10-åring for ingenting. Området er kontrollert av iranskstøttede houthier. Saudi-Arabia, Irans rival, bombarderer området. For få måneder siden ble 45 mennesker drept da bombene smalt ned i en bryllupsfeiring.

– Barnesoldatene er både konfliktens krigere og krigens ofre. Men krigen her vil ikke ende på lenge for mange i Jemen tjener seg rike på konflikten. Verden er samtidig partnere i vår dødsmaskin, og gir våpen og støtte til de som dreper oss, sier den jemenittiske barnefaren. «Jad Ali» er ikke hans virkelige navn.

– Du kan ikke bruke navnet mitt. Da vil de arrestere og torturere meg, og kanskje drepe meg, sier han til Dagsavisen.

Dør hver dag

Jemen er i dag verdens mest akutte humanitære krise, med over 22 millioner mennesker i nød. Hjelpeorganisasjoner som Flyktninghjelpen og Redd Barna advarer at situasjonen er blitt så ekstrem at rundt 100 barn dør hver dag av sult. Hele 13 millioner mennesker lever allerede på kanten av sultegrensen, og situasjonen beskrives som katastrofal.

Men både «Jad» og andre jemenitter som Dagsavisen snakker med, sier at hjelpeorganisasjonene selv er blitt en del av problemet.

– Maten når ikke fram til de som virkelig trenger den, i stedet blir andre rike på den, forteller Faris, som kommer fra hovedstaden Sanaa.

– De krigende grupperingene lar nemlig ikke hjelpeorganisasjonene operere fritt, så de må gjøre det gjennom korrupte lokale ledere. Dermed blir mye av hjelpen solgt på svartebørsen. Noen er blitt veldig rike på denne krigen, legger «Jad» til.

Storfamilien hans – på i alt ni personer – får hver måned en sekk mel, to kilo sukker, pluss bønner og olje.

– Ingen i min familie har dødd av sult ennå. Men jeg ser døde i gata, og mange flere kommer til å dø, sier han.

Vanskelig

Linda Bukåsen fra norske Redd Barna var i Jemen tidligere i år.

Linda Bukåsen, Redd Barna

– Mange sliter med å fø barna sine. Det var en gutt jeg så på to år, det kom liksom ikke noen lyd fra ham. Det er tøft for foreldre ikke å kunne gi sine barn mat, sier Bukåsen.

Hun er Midtøsten-ansvarlig i organisasjonen. Redd Barna har over 600 ansatte i Jemen, og hun tror ikke at hennes organisasjon er blitt misbrukt.

– Det er riktig at vi ikke bare kan sette igjen nødhjelpen på torget. Vi må forhandle med lokale aktører. Men vi har en rekke rutiner for å sørge for at maten kommer fram til dem som trenger den, og vi har ikke noen informasjon om misbruk, sier hun til Dagsavisen.

– I dag er det lommer av sult i Jemen. Folk har ofte ikke fått lønn på flere måneder eller år. De har ikke mer å gå på. Dette er menneskeskapt, det er så tragisk, sier hun.

Tamer Kirolos, landsansvarlig for Jemen i Redd Barna, er vel så bekymret.

– Den økonomiske kollapsen er Jemens stille drapsmann. Mange jemenitter kjemper kun for å overleve, sier Kirolos.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Khashoggi-effekten

Krigen i Jemen har herjet i flere år, men uten å vekke stor oppsikt på verdensplan. Flyktningene har vært for langt unna til å nå Europa, og samtidig er jemenittene gjerne for fattige til å reise så langt. Men nå, kort tid etter at den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi ble drept i Istanbul, snakker USA plutselig om en snarlig våpenhvile i Jemen.

Ifølge Washington skal houthiene sammen med representanter fra Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, møtes i Stockholm for samtaler om en politisk løsning. Iran er ikke invitert til forhandlingene. Khashoggi-drapet plasserte Saudi-Arabias krigføring på dagsordenen, og skapte trolig en diplomatisk «åpning» siden Riyadh visste at landet ville måtte betale en pris for å vinne tilbake sin posisjon i verdenssamfunnet.

Les også: Khashoggis forlovede anklager Trump for å dysse ned drapssaken

Uklare interesser

Samtidig vil Iran kunne ha interesse av å sabotere en fredsløsning. USA vil om kort tid innføre nye sanksjoner mot Teheran, og både Danmark og Frankrike ønsker en felles EU-reaksjon mot Iran etter at to iranske attentatforsøk på deres jord skal ha blitt forhindret. Iran kan dermed søke å hindre en løsning i Jemen inntil verdenssamfunnet går med på å lette presset mot Teheran.

FNs spesialutsending til Jemen, Martin Griffith, støtter opp om det noe uventede framstøtet om snarlig våpenhvile fra USAs side.

– Dialog er den eneste farbare veien til en inkluderende avtale, sier Griffit.