Enighet senest i oktober. Deretter fem måneder til formalitetene. Det var EUs offisielle plan.
I stedet har Europa fått et politisk drama som ingen i sin villeste fantasi kunne forutsett.
Brexitprosessen går nå inn i sin siste uke før fristen, uten at noen vet hvordan det vil ende.
Toppmøte
Torsdag samles stats- og regjeringssjefene i EU til sitt faste vårtoppmøte i Brussel. Der blir diskusjonstemaer som næringslivspolitikk, klimamål og EUs forhold til Kina satt fullstendig i skyggen av brexit.
Det eneste som er sikkert før møtet, er at det er umulig å komme velberget i mål med skilsmissen i tide. I realiteten er det derfor bare to alternativer som gjenstår: enten å kaste Storbritannia ut av EU uten avtale, eller å flytte datoen.
Det siste alternativet er det overveiende sannsynlige. Men overraskelser kan fortsatt være i vente.
Les også: Han har kastet brexit-dramaet ut i uvisshet (Dagsavisen+)
Ny frist: 30. juni
På britisk side fikk statsminister Theresa May allerede i forrige uke Underhusets tillatelse til å be EU om utsettelse.
Onsdag sendte hun søknaden. Forslaget er tre måneders utsettelse til 30. juni.
Skal brexit forskyves lenger enn til juni, vil Storbritannia nemlig måtte delta i valget til nytt EU-parlament i slutten av mai. Og det er en tanke som får brexitforkjempere i Storbritannia til å frese.
Avvist to ganger
Når utsettelse er nødvendig, er det fordi de folkevalgte i Underhuset to ganger har stemt ned skilsmisseavtalen May har forhandlet fram med EU.
May hadde egentlig tenkt å gi Underhuset en tredje sjanse allerede i forkant av EU-toppmøtet, men er nå blitt tvunget til å gjøre om på planene etter at Underhusets speaker John Bercow satte foten ned.
Bercow har nemlig gjort det klart at han ikke akter å la regjeringen legge det samme forslaget fram for avstemning på nytt og på nytt helt til de folkevalgte stemmer slik regjeringen vil.
Speakerens krav er at en substansiell endring må til før avtalen kan komme opp til avstemning igjen.
Les også: EU krever klar plan fra London
Uro i Brussel
Hvordan regjeringen skal vikle seg ut av floka, er fortsatt i det blå.
Samtidig stiger uroen i Brussel, der få ser lystig på utsiktene til nye måneder med politisk og økonomisk usikkerhet.
Et ja til utsettelse kan ikke tas for gitt, lyder advarselen. Utsettelse har både politiske og økonomiske kostnader, og disse kostnadene må veies mot den nytten en eventuell utsettelse vil ha.
Krav om enstemmighet
Det blir nå opp til stats- og regjeringssjefene fra EUs øvrige medlemsland å ta stilling til forslaget fra May. Beslutningen kan ventes tidligst torsdag ettermiddag.
Et ja til utsettelse krever enstemmighet, noe som betyr at ethvert EU-land har vetorett.
I tillegg må utsettelsen bekreftes av Underhuset før den kan tre i kraft. Der vil saken først komme opp i neste uke.
Siste frist
I verste fall kan hele prosessen krasje. Men det trenger ikke å bety at alt håp er ute, understrekes det i Brussel.
Kraftige rykter svirrer om at det kan bli holdt et nytt krisetoppmøte neste uke, kanskje så sent som på dag null før brexit.
Men for EUs del vil det formelt sett også være mulig å vedta utsettelse ved skriftlig prosedyre. Det kan skje helt til bare en times tid før fristen.
