– Mange har ikke engang sko

– Jeg tror aldri jeg har sett så mange barn på ett sted, sier Gry Ballestad til Dagsavisen. Hun er leder for humanitær seksjon i Redd Barna, og besøkte nylig flyktningleirene rundt Cox’s Bazar i Bangladesh.

Siden 25. august har over 650.000 rohingyaer flyktet over grensa fra Myanmar, de fleste av dem til samme område. Til sammenligning hadde Oslo 666.757 innbyggere per 1. januar 2017.

– Folk har kommet dit i det de sto og gikk i. Det er fortsatt varmt på dagtid, men temperaturene faller om natta. Mange barn har ikke engang sko, sier Ballestad.

– Det er veldig mange mennesker som bor under utrolig dårlige forhold. Husene er lagd av bambus og plastikk, og folk bor ekstremt tett, sier hun. Et annet problem er det varierte terrenget, som sørger for at det samler seg vann når det regner. Redd Barna er bekymret for sykdomsutbrudd. Da Ballestad var i Bangladesh var det utbrudd av difteri i flyktningleirene.

– Rohingyaene er så marginaliserte der de kommer fra at det nesten ikke er noen som er vaksinert, sier hun.

Eier ingenting

– Temperaturer ned til ti minusgrader er veldig kaldt når huset ditt ikke er så mye mer enn en plastpresenning og du ikke eier noen ting, sier Ballestad. Mange av flyktningene har lav motstandsdyktighet mot sykdommer. Ett av fire barn under fem er underernærte i flyktningleirene.

– Jeg så ungene selv, forteller Ballestad, som kom hjem fra Bangladesh i midten av desember.

– Rohingyaene er ikke vant til å ha tilgjengelige tjenester. Jeg møtte en liten jente med øyeinfeksjon. Hun hadde ikke vært hos legen og foreldrene visste ikke at det lå en klinikk like ved, sier hun.

Slike historier er ikke uvanlige, ifølge Ballestad.

– En treåring hadde fått stygge brannsår i underlivet. Det hadde skjedd i Myanmar, så hun hadde gått med det i to uker, sier hun.

Et annet problem er at sykdommer som egentlig ikke skal være farlige, blir det for små barn.

– Ekstremt utrygt sted

Rohingya-flyktningene kommer seg ikke ut av leirene, men det er veldig lett å komme seg inn. Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) meldte i november at stadig flere rohingya-flyktninger i Bangladesh blir ofre for menneskehandel.

– Det er et ekstremt utrygt sted. Barn som er sultne, traumatiserte og alene kan lett rote seg vekk, sier Ballestad. Det går historier om falske organisasjoner som settes opp for å lure barn.

– En kollega møtte en kvinne som ble spurt om å selge barna sine. En annen fortalte om bananer med bedøvelsesmiddel i. Vi vet det skjer menneskehandel i området, og all erfaring tilsier at det er et problem også i flyktningleirene, sier hun.

Alene

Mange barn har mistet foreldrene sine på veien – eller har foreldre som har blitt drept. Da prøver Redd Barna å finne foreldrene eller andre slektninger, så de kan gjenforenes.

– En gutt på ni år hadde sett begge foreldrene bli drept, og flykta med naboer. Da spør vi om han har andre slektninger. Han har en onkel? Da leter vi etter ham, forteller Ballestad. Ofte trekker flyktninger fra samme område sammen i leirene, og da blir det enklere å finne noen barna kjenner. Redd Barna har gjenforent flere barn med slektninger i flyktningleirene. Det er en viktig jobb, mener Ballestad.

– Bare det å ha noen du kjenner når du er helt alene i verden, sier hun.

– Må bli slutt på volden

Folk flykter fortsatt fra Myanmar, understreker Ballestad.

– Det er et ekstremt press på systemet. Folk har ingenting, de får ikke lov til å jobbe og har ikke tilgang på inntekter i det hele tatt, sier hun. På kort sikt er det viktigste å få på plass den hjelpen som trengs for at flyktningene kan få dekket sine behov, mener Ballestad. Barna må være trygge.

– Så må man naturligvis finne løsning. Rohingyaene kan ikke bo i flyktningleir for evig og alltid, sier hun. Men så lenge folk fortsatt flykter fra Myanmar er ikke retur et alternativ.

– Det må bli slutt på volden. Nå er det ikke trygt der de kommer fra, sier Ballestad, som også trekker fram behovet for en uavhengig gransking.