Maktkamp langs religiøse skillelinjer

Den blodige konflikten i Syria er blitt mer sekterisk for hver dag under det 17 måneder lange opprøret mot president Bashar al-Assad.

I løpet av de siste tiårene har spenningen mellom sunni- og sjiamuslimer økt. I Syria er det primært to fronter som kriger mot hverandre: Assads regime - som er alawitter, en sekt med svak forbindelse til sjiaislam - mot sunnimuslimske opprørere.

- Sekteriske skillelinjer er viktig i Syria-konflikten, men det dreier seg også om hvem som tilhører hvilken stamme eller gruppe. Til nå har ikke religion vært viktig, men det kan bli det, sier islamekspert Kari Vogt til Dagsavisen.

Historisk splittelse

Sjia og sunni representerer to trossamfunn innenfor islam, der sjiamuslimene er en minoritet på rundt 15 prosent.

Konflikten mellom dem går helt tilbake til profeten Muhammads død i 632, og i synet på hvem som skulle lede det muslimske fellesskapet videre. Tilhengere av Ali, profetens fetter, utpekte ham, mens sunnimuslimene mente profetens svigerfar og nære venn, Abu Bakr, var den første. En imam er en lederskikkelse i slekt med profeten.

- Mens sjiaene har imamen i sentrum, legger ikke sunnimuslimene vekt på imamen i det hele tatt. Splittelsen mellom sunni- og sjiamuslimer har religiøse overtoner, men i utgangspunktet dreide det seg først og fremst om politisk makt, sier Vogt.

Hun sammenligner dragkampen i islam med religionskrigen i Europa.

- Sunnier og sjiaer kan sammenlignes med katolikker og protestanter i Europa, som kriget mot hverandre i århundrer etter Reformasjonen.

I tillegg til Syria, er sjiaer og sunnier nå i konflikt med hverandre flere andre steder i Asia (se kart). Men religion som eneste forklaring på splittelsen er et blindspor: Det dreier seg om makt, politikk, økonomi og etnisitet.

Maktkamp

- Det er åpenbart at konflikten mellom sjia- og sunnimuslimer dreier seg om makt. Politikk er utgangspunktet for alliansene i Midtøsten i dag, ikke først og fremst religion, sier professor Knut S. Vikør på Universitetet i Bergen.

Mens «sjiastatene» Iran og Irak klamrer seg til håpet om at al-Assad skal overleve i Syria, ønsker gulflandene med Saudi-Arabia og Qatar i spissen, at de sunnimuslimske opprørerne seirer. Det vil nemlig sikre dem større regional innflytelse.

- Bashar al-Assads sekt, alawittene, har aldri vært akseptert i islam, men av politiske årsaker har Assad knyttet nære bånd til Iran. Assad trenger støtte fra et muslimsk land, og Iran trengte en alliert i den arabiske verden, sier Kari Vogt.

Rammet Indonesia

Det er ikke bare i Midtøsten sjiaer og sunnier slåss mot hverandre. I Indonesia, verdens største muslimske land, har trusler om vold og trakasseringen mellom de to gruppene økt med 16 prosent mellom 2010 og 2011.

Konflikten startet allerede i 2004 da en sjiamuslimsk leder åpnet en skole i et sunnimuslimsk nabolag i Øst-Java. To år senere ble skolen og flere hjem satt fyr på av rasende sunnimuslimske innbyggere.

- De fleste hendelsene kan knyttes til lokalpolitikken, og tar utgangspunkt i etnisitet og stammetilhørighet, som påvirkes av lokale og religiøse ledere, sier Ken Conboy, til The New York Times. Han har registrert den økte intoleransen mellom sjiaer og sunnier i Indonesia.

Blodbad

Dagens strid mellom sjiaer og sunnier førte til et blodbad i Pakistan på 1980-tallet under president Muhammad Zia-ul-Haq.

- Den blodige konflikten var knyttet til et religiøst rituelt avgiftssystem som i særlig grad rammet sjiamuslimer.

Konfliktnivået mellom sunni- og sjiamuslimer har vært høyt etter 1947 i store deler av dette området. Enkelte sunnimuslimske grupper hadde snikmord av sjiaer øverst på agendaen, sier Vogt.

Siden spredte volden seg til Afghanistan, og konflikten blusset opp igjen da Taliban kom til makten i 1996.

- I kjølvannet av den sovjetiske okkupasjonen i Afghanistan, utførte Taliban en rekke angrep mot sjiamuslimer i landet. Presset mot sjiaene har økt de siste årene, sier Midtøsten-ekspert Cecilie Hellestveit ved ILPI (International Law and Policy Institute) til Dagsavisen.

Sameksistens

Selv om sjiaer og sunnier historisk sett har levd i fred og fordragelighet, viser den sekteriske borgerkrigen i Irak hvor ille det kan bli.

- Den sekteriske volden i Irak mellom 2005-2007 bidro til å øke konfliktnivået mellom sjiaer og sunnier. Der henrettet de barn, kvinner og menn som ikke tilhørte deres trossamfunn, sier Hellestveit.

Land som Irak og Syria der det har oppstått et politisk vakuum, er spesielt farlige, mener hun.

- I et samfunn med sterke sekteriske skillelinjer, som i Syria, blir man automatisk sett på ut fra en religiøs kontekst. Det ses på som et svik hvis man bryter ut av sin gruppe. Dermed forsterkes den onde sirkelen.