Frykt og misnøye i valgkampen

NEW YORK (Dagsavisen): - Dette er ikke et valg om meg. Men det er et valg om politikken min, har president Barack Obama sagt om mellomvalget førstkommende tirsdag.

Sitatet går igjen og igjen i republikanske TV-reklamer. For hvis valget virkelig handler om Obamas politikk, ligger presidenten og hans parti dårlig an.

- Dette er misnøyens valg, sier den republikanske meningsmålingsanalytikeren John McLaughlin til Dagsavisen.

Over hele USA dominerer misnøyen, frykten og angsten for framtida, sier McLaughlin. Det er noe av grunnen til at demokratene, som i dag styrer Det hvite hus og har flertall i Senatet, etter alt å dømme vil gå på en smell på tirsdag.

Dyp splittelse i Washington DC har gitt historisk lav oppslutning om både Kongressen og president Barack Obama. 75 prosent av amerikanere mener Kongressen gjør en dårlig jobb. 53 prosent mener presidenten gjør en dårlig jobb, det høyeste tallet noensinne for Barack Obama. Hele 64 prosent sier ifølge politico.com at «Det føles som ting i USA er ute av kontroll akkurat nå.»

Men hva er det egentlig som står på spill når amerikanerne skal temme over 4. november? Dagsavisen gir deg en innføring i mellomvalget.

Hva skal det stemmes over?

Det skal velges et nytt Representantenes hus, med 435 seter. I tillegg skal litt over en tredjedel av Senatet byttes ut. Nå har Republikanerne flertall i Representantenes hus, mens demokratene har flertall i Senatet. De fleste målinger spår flertall for republikanerne i begge kamre. Samtidig skal det velges 36 guvernører og en rekke lokale representanter.

I mange delstater er det også lagt inn lovforslag om enkeltsaker, for eksempel legalisering av cannabis, endring i våpenlover og heving av minstelønn.

Hvor står slagene i år?

I tillegg til noen knallharde kamper om guvernørjobben, handler det meste om å vinne flertall i Senatet. Republikanerne må vinne seks nye seter for å få flertall. De ser ut til å vinne Montana, West Virginia og South Dakota. Det er nærmest dødt løp i delstatene Alaska, Kansas, Colorado, North Carolina, Iowa og New Hampshire. I Georgia og Louisiana kan det gå mot annen runde i senatsvalget. I verste fall vil ikke Senatets skjebne avgjøres før i januar, da Georgia arrangerer andre runde.

Hva er de viktigste sakene?

Jobb og økonomi står fortsatt høyt på lista. Også helsetilbud er viktig for mange velgere, etter den omfattende og omstridte helsereformen til Barack Obama. Over halvparten av amerikanere sier de er misfornøyde med Obamacare. Ebola-viruset suste overraskende inn i valgkampen i oktober, etter at USA fikk sine første ebolatilfeller. Også de USA-ledede luftangrepene mot ekstremistgruppa IS i Irak og Syria påvirker valgkampen. Mest påfallende er fraværet av én stor sak.

- Det er først og fremst misnøyen som driver dette valget, sier John McLaughlin.

Hvor viktige er 
de to kamrene?

Sammen utgjør Representantenes hus og Senatet Kongressen. Begge kamre må godkjenne lovforslag før de sendes til presidenten, som enten kan signere loven eller nedlegge veto mot den. Av de to kamrene er Senatet viktigst. Det er Senatet som godkjenner politiske utnevnelser av dommere, høytstående byråkrater og ambassadører.

Hvorfor ligger 
republikanerne an 
til å vinne?

Det er flere grunner til det. Historisk sett vil partiet med presidenten som har sittet i seks år, altså demokratene nå, slite i mellomvalgene. Valgdeltakelsen er lav, på rundt 40 prosent, mot rundt 60 prosent i presidentvalg. Det er en fordel for republikanerne, som er flinkere til å stemme i mellomvalg. En rekke av senatssetene til valg i år (en tredel), er i sterke republikanske stater. En generell misnøye med makten, gjør også at partiet til den sittende presidenten kjemper i motbakke, selv om misnøyen er bred med begge partier.

Hva vil en republikansk Kongress bety for Obamas to siste år?

Washington har vært preget av splittelse og lite samarbeid siden republikanerne vant flertallet i huset i 2010. Analytikere trekker fram flere mulige scenarioer med en republikansk kongress:

Fortsatt dyp splittelse og mangel på samarbeid.

Det betyr at president Obama vil bruke sine presidentordre for alt de er verdt. Han kan skrive ut lover og legge ned veto mot lovforslag fra Kongressen. Republikanerne vil stemme fram lover de vet ikke vil gå gjennom, for så å klage over maktmisbruk.

Mer samarbeid.

- Fordi begge vet de vil se dårlige ut hvis de klarer å samarbeide, kan en republikansk kongress ironisk nok bety mer samarbeid mellom demokrater og republikanere, sier John McLaughlin. Han mener Barack Obama vil få mer støtte til å fortsette eller utvide angrepene mot ISIL enn han får fra sine egne.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no