Folket flykter fra kampene

«Barn, barn, barn» står det på plakatene som dekker utsiden av de fulle minibussene som kjører vekk fra byen Slavjansk øst i Ukraina.

- Jeg ville ikke reise tidligere, men nå greier ikke nervene mine mer, sier Anna Ivasjenko (21) som er mor til to barn, til avisen New York Times.

De siste ukene har kampene mellom de prorussiske separatistene og det ukrainske militæret tiltatt i styrke, og frivillige hjelper nå sivilbefolkningen å evakuere familier og barn i sikkerhet fra de voldsherjede og farlige områdene. Men for å komme i trygghet må de først kjøre gjennom de beleirede områdene der bevæpnede soldater er i krig med hverandre.

Natt til i går ble 30 ukrainske soldater såret i kamper med prorussiske styrker nær grensen til Russland ved byen Luhansk, ifølge Ukrainas myndigheter. Lørdag ble et ukrainsk transportfly skutt ned og 49 soldater ble drept. Totalt er 125 ukrainske soldater drept i kampene med separatistene siden mai.

Sivile rammes

Men også sivile er ofre for kampene, et ukjent antall personer er drept, og hele 34.000 mennesker er blitt tvunget til å forlate hjemmene sine, ifølge anonyme FN-kilder avisen The Guardian har snakket med som henviser til uttalelser fra FNs flyktningsjef Valerie Amos.

Det er foreløpig ingen humanitær krise i Øst-Ukraina, sier samfunnsdirektør Rolf Vestvik i Flyktninghjelpen, men volden eskalerer.

- Mange ukrainere opplever en sterk velferdsnedgang. Utfordringen er at dette er en politisk krise som kan bli forverret. Vi frykter en videre negativ utvikling, sier Vestvik.

Minst en tredel av de internt fordrevne er barn, ifølge FNs flyktningbyrå UNHCR.

Kampene truer nå også vann- og strømforsyningene, melder Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Det er også mangel på bensin og matleveransene er begrenset på grunn av blokadene.

Føler seg truet

10.000 av de internt fordrevne i Ukraina har reist fra Krim-halvøya som ble okkupert av Russland i mars, noen av dem er blitt tvunget til å flytte to ganger - først fra Krim og så fra de urolige områdene øst i landet.

Ukrainerne føler seg tvunget til å flytte etter trusler eller frykt for forfølgelse og fare for egen sikkerhet, melder FN. Noen har mottatt personlige trusler over telefon eller via sosiale medier på grunn av sin religion eller etnisitet, eller de har fått truende meldinger hjemme der de bor. Journalister og menneskerettighetsaktivister føler seg også så utsatt at de rømmer. Andre har flyttet av økonomiske grunner, fordi konfliktene der de bor har gjort det umulig å holde bedriften åpen.

Siden april har prorussiske opprørere og ukrainske styrker kjempet om kontrollen over områdene Donetsk og Luhansk i øst. De hardeste kampene foregår i byen Slavjansk i Donetsk-regionen, byen er under kontroll av separatistene og beleiret av ukrainske styrker.

Flertallet av de internt fordrevne i Ukraina har flyttet vestover, det er få som har flyktet over grensen til nabolandet Russland, ifølge Flyktninghjelpen.

- Vi skulle gjerne dratt om vi hadde et sted å reise, sier Veronika Dagayeva til avisen New York Times.

Hun bor med sin to år gamle datter Eva i en boligblokk som allerede er blitt truffet av bomber to ganger på en måned. De fleste andre i blokka har allerede reist.

Slår tilbake

Ukrainas ferske president Petro Porosjenko har gått hardt ut overfor opprørerne i øst. Regjeringsstyrkene har fått ordre om å ta tilbake full kontroll over Ukrainas grense mot Russland i løpet av denne uka.

- Når det er gjort, kan en midlertidig våpenhvile tre i kraft og arbeidet med å få på plass en fredsplan begynne, sier Porosjenko.

Men forhandlingene mellom ukrainske myndigheter og separatistene går tregt og Porosjenkos ønske om å opprette en humanitær korridor for sivile som flykter fra de urolige områdene, har heller ikke lykkes.

Ukraina og USA har anklaget Russland for å sende både mannskaper og utstyr over grensen til Ukraina.

Porosjenko sa mandag at ukrainske regjeringsstyrker har gjenerobret kontroll med en 250 kilometer lang strekning av grensen til Russland. Grensen er i alt på cirka 2.000 kilometer.

EU og Ukraina planlegger å undertegne en frihandelsavtale på EU-toppmøtet 27. juni.

iselin.moller@dagsavisen.no