Derfor blir det vanskelig for Demokratene å vinne Senatet

Drøye to måneder før mellomvalget i USA er den siste store primærvalgdagen nå tilbakelagt. En av delstatene med primærvalg var Arizona, der det er ventet en hard kamp om den ene senatsplassen som står på valg.

Kortene er blitt kastet opp i delstaten etter at den republikanske senatoren Jeff Flake i fjor høst bestemte seg for ikke å ta gjenvalg i protest mot president Donald Trump og retningen han har tatt partiet.

Les også: Rekordmange kvinner stiller til valg: Mange tar opp kampen mot Trump

Må vinne i Arizona

Dermed står Flakes sete på valg, og Demokratene håper å ta denne plassen fra Republikanerne. Flake var den andre senatoren i tillegg til nylig avdøde John McCain, men McCains plass er ikke på valg nå, og vil bli midlertidig overtatt av en person som blir utpekt av guvernøren.

Demokratene har godt håp om å kunne ta over flertallet i Representantenes hus ved kongressvalget i november. Seier i Senatet sitter mye lenger inne, og skal partiet i det hele tatt ha sjanse, er det et par delstater partiet må sikre seg, deriblant Arizona.

Arizona har ikke hatt en demokratisk senator siden 1995, men nå øyner Demokratene en mulighet.

Natt til i går norsk tid ble resultatet av primærvalgene i Arizona klare, og blant republikanerne vant den av senatorkandidatene som ble ansett å ha størst sjanse til å vinne, Martha McSally.

– Det var det vi trengte akkurat nå, vi trenger noen som kan ta velgerne i sentrum, sier Austin Lara, en av republikanerne som feiret på McSallys valgvake natt til i går, til Reuters.

McSally har tidligere uttalt seg sterkt kritisk til partifelle Donald Trump. I 2016 tvitret hun blant annet at «Trumps kommentarer er avskyelige», etter at Trump hadde spøkt om seksuell trakassering.

I oppløpet til dette primærvalget har hun derimot understreket støtten til presidenten.

McSally møter demokratiske Kyrsten Sinema i kampen om senatorplassen ved valget 6. november. Selv om Arizona i flere tiår har hatt kun republikanske senatorer, tror Demokratene at dette nå kan snu.

Les også: - Det er blitt Trumps parti

– Nesten umulig

Senatet har til sammen 100 seter, to fra hver delstat. I dag har Republikanerne så vidt et flertall i Senatet med sine 51 senatorer. Hele Senatet velges ikke på likt, og i valget i november står 35 av de 100 setene på valg.

Årsaken til at Demokratene har en bratt vei foran seg i forsøket på å ta over flertallet i Senatet er at kun ni av de 35 plassene som står på valg holdes av republikanere i dag, og det er derfor få potensielle seter å overta for Demokratene.

I tillegg er det mulig at flere senatsplasser som i dag holdes av Demokrater, går til en republikaner: I flere stater som har senatsplasser på valg som i dag besittes av demokrater, var det Donald Trump som vant i presidentvalget i 2016, til dels med stor margin. Om velgerne i disse statene holder på preferansene fra to år tilbake, kan Republikanerne ta over senatsplasser i flere av disse statene.

– Et nesten umulig kart, sier politisk analytiker Stu Rothenberg om Demokratenes muligheter til å ta over Senatet, ifølge Reuters.

Demokratene bruker derfor mange penger i år på å forsvare senatsplasser i usikre stater som blant annet Vest-Virginia, Indiana, Nord-Dakota, Montana og Missouri, som alle ble vunnet av Trump i 2016.

Analytikere vil likevel ikke utelukke at det finnes muligheter for Demokratene, blant annet på grunn av uroen rundt Donald Trump. I flere av statene nevnt ovenfor viser målinger ledelse til Demokratene eller dødt løp.

Kanskje aller mest sentral blir kampen mellom den sittende demokratiske senator Bill Nelson og den republikanske utfordreren Rick Scott i Florida, der Demokratene risikerer å miste setet.

Men det er ikke nok å forsvare disse – i tillegg til å holde på de utsatte plassene kreves det at Demokratene også tar over to plasser fra Republikanerne. Her er Nevada og Arizona blant de mest aktuelle.

Les også: Hvem kan ta over som Trump-kritiker etter McCain?