Steve Bannon (63) omtales som hjernen bak Donald Trumps politikk og en av Trumps nærmeste rådgivere. Her får han gratulasjoner etter at han er blitt sjefsrådgiver for USAs president.

Bannon er hjernen bak Trump

Dette er ideene til mannen med størst innflytelse over USAs president.

Verden

Steve Bannon (63) er Donald Trumps sjefstrateg og den mange amerikanske eksperter mener øver størst innflytelse over USAs president.

Den tidligere Breitbart-redaktøren og selverklærte nasjonalisten ble i forrige uke håndplukket av Trump til USAs Nasjonale sikkerhetsråd (NSC), som avgjør USAs sikkerhetspolitikk.

Eksperter mener nå den innvandringskritiske Bannon står bak innreiseforbudet for flyktninger og muslimer i USA.

Dette er mannen europeiske statsledere frykter skal inspirere Europas ytre høyre til valgseire. Men hvilke ideer står han for?

Les også: Frankrike: Anklager mot favorittens kone styrker Marine Le Pen

Krig mot «fascist-islam»

I 2014 holdt Bannon en tale for konservative katolikker i Vatikanet, talen gir innblikk i verdenssynet til Trumps nærmeste rådgiver.

Bannon sier blant annet at «Tea Party»-bevegelsen nå er global, og nevner de ekstreme høyrepartiene UKIP i Storbritannia, Front National i Frankrike som eksempler. Det amerikanske nettstedet Buzzfeed har publisert talen i sin helhet. Dette sier Bannon:

Vestens og Vestens kapitalisme er i krise fordi den har mistet sitt «jødisk-kristne fundament».

Vi er i opptakten til en blodig og brutal krig mot «fascistisk islam».

At religion har fått mindre betydning i Vesten har «tæret på kreftene» til et jødisk-kristent Vesten og dets forsvar for egne idealer.

Spår sivilisasjonskrig

Bannon omtales som en hardbarket rasist og opportunist som spiller på framveksten av «alt right»-bevegelsen i USA, det såkalte alternative ytre høyre, som rommer hvite nasjonalister. Forretningsmannen overtok nettstedet Breitbart News i 2012, som har blitt et samlingssted for «alt right»-bevegelsen, og omtales i rosende ordelag av Ku Klux Klans leder.

Mektig

Sist uke fikk Bannon plass i Nasjonalt sikkerhetsråd, en av USAs mektigste posisjoner.

Svein Melby, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, sier til Dagsavisen at det er uvanlig at personer med lite sikkerhetspolitisk erfaring får plass her. Bannon er en av flere i Trumps administrasjon som tar til orde for at det pågår en sivilisasjonskonflikt mellom religioner som politikerne ignorerer. Disse kontroversielle holdningen vil gi store problemer både i utenriks- og sikkerhetspolitikken, sier Melby.

– USAs presidenter har tradisjonelt ment at terror ikke bekjempes gjennom å dra USA inn i en generell konflikt med alle muslimer. George Bush jr. var opptatt av å skille terrorister og muslimer, sier Melby.

Han tror det avgjørende blir hvor mye gjennomslag Bannon får mot utenriksminister Rex Tillerson, forsvarsminister James Mattis og CIA-sjef Mike Pompeo, som står for en mer tradisjonell og «edruelig» linje. Spørsmålet blir hvilken linje Trump vil velge. Etter som Trump har håndplukket Bannon til komiteen, er han trolig enig i teoriene om sivilisasjonskrig, sier Melby.

Med manglende militær kompetanse i rådet, kan presidenten begå feil som får konsekvenser for hele verden, uttaler Kori Schake, forsvarsanalytiker ved Hoover Institution til The Guardian.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Vesten i krise

I talen i Vatikanet sier Bannon at verden, og det han kaller «Det jødisk-kristne Vesten», er i krise. Han er tilhenger av det han kaller «tradisjonalisme», som han hevder er en tredje vei mellom «neoliberal kapitalisme», der Wall Street-eliten har kjørt USA i grøfta, og «statssponset kapitalisme», som i Kina. Denne tredje veien kaller Bannon en «opplyst kapitalisme», og er ifølge ham det eneste som kan forsvare arbeiderklassens interesser, uten at han forklarer hvordan. Den økende sekulariseringen har ødelagt det gode samfunnet Vesten var mellom andre verdenskrig og Sovjetunionens fall, og som var basert på jødisk-kristne tradisjoner, hevder Trumps ideolog.

Motstand mot eliten

En av Bannons kjernesaker er kampen mot «Davos-eliten», en internasjonal eliteklasse av politikere og næringslivsledere som middelklassen er lei av å bli diktert av. Neoliberalismen la grunnlaget for denne eliten, sier Bannon, og hevder at populismen i vår tid er en reaksjon mot denne. Bannons løsning er å vende tilbake til den jødisk-kristne tradisjonalismen, med en stat som snur seg bort fra globalisering og mot økonomisk nasjonalisme.

Bannon kaller populismen en global reaksjon på sentraliserte regjeringer, enten de er i Beijing, Washington eller Brussel.

Les også: Demokratene varsler omkamp om «erkekonservativ» høyesterettsdommer

Tror på utrenskning

Bannon har klokkertro på at denne kapitalismen på sikt vil «renske ut» rasismen i høyreekstreme partier, og inneholde «de nødvendige dydene» for å bekjempe radikal islam. Her er Bannons eksempler UKIP og Nasjonal Front på Europas ytre høyrefløy.

Religionshistoriker Daniel Steinmetz-Jenkins sier til The Guardian at Bannon er «naiv» i sin tro på at høyreekstremt tankegods vil forsvinne. I talen nevner Trumps sjefstrateg også Julius Evola, den europeiske fascismens intellektuelle far, som har inspirert Putin og Erdogan.

Beundrer Putin

Bannon tar til orde for en «veldig, veldig, veldig aggressiv» innsats mot radikal islam. Det tegner til en krig av «uante proporsjoner», sier Bannon, og oppfordrer tilhørerne til å «sjekke magefølelsen», og spørre seg hva som er deres rolle i «slaget som er foran oss». Ifølge nettstedet Politico er kampen mot radikal islamisme ekstremt viktig for Bannon, selv om det innebærer angrep på muslimer.

Under talen uttrykker Trumps sjefstrateg sin beundring for Putins appell til sosialkonservative velgere. Han omtaler likevel russiske ledere som del av et «kleptokrati som ønsker å ekspandere». Men ifølge Bannon er det islamske kalifatet for øyeblikket første prioritet som må bekjempes.

Les også: Australias statsminister: Trump slang ikke på røret i sinne