– Dette er trikken fra Starr Gate til Fleetwood. Neste stopp er South Pier.
Den godt voksne og godt tatoverte trikkekonduktøren roper inn mellom passasjerene med et bredt smil om munnen. Han har ingen problemer med å overdøve den innspilte høyttalerstemmen i trikken, som varsler om samme stoppested.
Trikken stopper langsomt opp, uten den tidvis brå oppbremsingen som mange har fått erfare på trikkene i Oslo. Flere går ut og inn i solskinnet, enda flere kommer på.
For The Blackpool Tramway er populær. I fjor ble det gjort 4,9 millioner reiser med trikken i Blackpool, en by med rundt 140.000 innbyggere i Lancashire på vestkysten av England.

– Det største utvalget
«There´ll be buckets, spades and bingo, cockles, mussels, rainy days, seaweed and sand castles, icy waves», sang Ian Anderson i bandet Jethro Tull i sin hyllest til Blackpool på slutten av 1960-tallet.
For mange engelskmenn er byen fortsatt synonymt med mye av dette – et sted man reiser til på ferie for å bade, ligge på stranda og fordrive dagene med å drikke godt ale, jage unna innpåslitne måker, se på kjendiser i voks hos Madame Tussauds, eller ta en tur med den enorme og nervepirrende berg og dalbanen.
– Med det største utvalget av attraksjoner på ett sted utenfor London, har Blackpool noe for enhver smak, sier Rebecca Hunt ved det lokale turistkontoret Visit Blackpool.
Skulle ikke det være nok, kan man også ta trikken gjennom og ut av Blackpool – de 18 kilometerne fra Starr Gate til Fleetwood, med ett eller flere innlagte stopp.

Les også: Høstutstillingen: Har vi for mange kunstnere? (+)
Eneste trikk i UK
Halvannet år etter byggestarten i 1884, ble sporveien i Blackpool offisielt åpnet. De første årene var det lite som tydet på at dette skulle bli en publikumssuksess. Sjøvann og sand blåste rett som det var inn over skinnegangen og kortsluttet ofte hele greia. Da måtte hester hentes for å dra trikken videre. Men trikkepionerene lærte av sine feil og etter hvert ble trikken et pålitelig transportmiddel som både innbyggere og tilreisende tok i bruk i stort monn.
I de påfølgende tiårene ble nye trikkelinjer bygd og bedre og mer moderne trikker etter hvert tatt i bruk, og det meste var bare velstand fram til et brutalt tilbakeslag på 1950-tallet.
Da begynte mange å ty til et stadig bedre busstilbud, og det gikk på bekostning av trikken – både i Blackpool og andre steder i Storbritannia. I 1962 var all sporveisdrift opphørt i hele det forente kongeriket – med ett unntak – de 18 kilometerne mellom Starr Gate og Fleetwood. Slik forble det helt til 1992. Da ble Manchester Metrolink i fotballbyen bare en drøy times togtur fra Blackpool, tatt i bruk.

Les også: Anmeldelse: Det glitrer av både sangprestasjoner og kostymer i «The Bodyguard» (+)
600 nye meter i år
Ved innledningen til det nye årtusenet innså mange at var behov for fornyelser av trikken i Blackpool. Et omfattende arbeid ble igangsatt for å utbedre og forlenge skinnegangen, nye trikker ble anskaffet, holdeplasser ble utbedret… Ja, i det hele tatt ble det satset stort, ikke bare ved hjelp av lokale midler, men også med penger fra regjeringen i London.
Så sent som i juni i år ble 600 meter med nye trikkeskinner fram til jernbanestasjonen Blackpool North, tatt i bruk.
Dette må reisende som vil ta turen fra Starr Gate til Fleetwood være oppmerksomme på, slik at de velger rett trikk.
Men når du først er sikker på å ha gjort det, venter en behagelig og også bedagelig tur for den som ikke har det travelt. Utsikten er til dels formidabel, med den tilsynelatende endeløse sandstranda til venstre med den skimrende Irskesjøen lenger ut, og det ene oppsiktsvekkende bygget etter det andre til høyre. Som Blackpool Tower. Ved åpningen for 130 år siden, var dette det høyeste bygget i hele det britiske imperiet, med sine 158 meter.
– Verdensberømte Blackpool Tower er en av de mest elskede og gjenkjennelige landemerkene i verden, og huser det berømte Ballroom Tower, The Blackpool Tower Dungeons, The Blackpool Tower Circus og The Blackpool Tower Eye, ramser Rebecca Hunt opp.
– Er det mange norske turister som besøker Blackpool?
– Vi har dessverre ingen oversikt over hvor mange norske turister vi får besøk av, svarer Hunt.

Les også: Jokke: Stadig større etter 60 år (+)
Liten stopp i Cleveleys
På trikken til Fleetwood denne dagen er det ikke mye norsk å høre, selv om praten går livlig blant passasjerene. Spesielt en middelaldrende skotte med krykker og litt for korte shorts, har mye på hjertet. Han forteller om sine mange reiser til en tilfeldig turist som febrilsk forsøker å skjønne denne varianten av det engelske språket. Skotten legger blant annet ut om en tur til Australia, og om møter med både haier og krokodiller. Hvordan det gikk til slutt, og om disse skapningene har noe med skottens krykker å gjøre, vites ikke, for det er på tide med en rast i Cleveleys.
Cleveleys er en liten by med bare noen tusen innbyggere, seks kilometer fra Blackpool. Fra trikkeholdeplassen er det kun noen titalls meter til det man velvillig kan omtale som hovedgata i byen. For besøkende har likevel Cleveleys mer enn nok å by på, som restauranter og puber, og små kafeer hvor man kan kjøpe en god kopp kaffe, hvis det skulle friste i varmen.
På en av de koselige restaurantene sitter en familie på fem. Far og mor og tre små barn. Ikke lenge etter at maten har kommet på bordet, ligger mye av chipsen på gulvet rundt barnestolene. Men foreldrene tar det med stor fatning, og det samme gjør servitøren som nærmer seg med feiebrettet.

Les også: Øystein Sunde: – Halvdan og jeg så på hverandre, og sa: «du og?» (+)
Godt for halsen
Fra Cleveleys til Fleetwood er det omtrent tre kilometer til med trikken. For den som finleser informasjonen på pastillforpakningene, klinger trolig dette stedsnavnet kjent i ørene. Det er nemlig i Fleetwood at Lofthouse of Fleetwood produserer halsrivende «Fisherman´s Friend» som fornuftig nok «anbefales ikke for barn under 5 år».
Fleetwood har en drøyt dobbelt så stor befolkning som Cleveleys, men det er ikke noen fare for å måtte gå i kø i gatene her heller, og på puben The Thomas Drummond, er det ikke noe problem å få sitteplass for så å kunne nyte et solid og tradisjonelt engelsk måltid.
Fra Fleetwood kan man ta ferje over elva Wyre til Knott End-on Sea – hvis du har tidevannet på din side, vel å merke. For det kan være veldig store forskjeller mellom flo og fjære. I Knott End-on-Sea er det et bibliotek, en golfklubb og en pub med et godt rykte. Buss kan være et alternativ når ferja ligger på tørt land.
Denne tidlige ettermiddagen frister likevel badelivet mer enn et pub-besøk. Så langt. På returen med trikken fra Fleetwood, er holdeplassen Little Bispham et godt alternativ for den som vil bade i fred. Ingen andre er å se på denne delen av stranda, med unntak av en hundeeier som i den fjerne lufter sin beste venn. Irskesjøen byr ikke på vanntemperaturer som i mer sydlige strøk, og nordmenn flest vil nok kunne betegne et bad her som «forfriskende», men takket være den stødige brisen som truer med å blåse bort både håndklær og våte badebukser, blir du fort tørr igjen.

Les også: Mímir Kristjánsson: – Verdens eldste selvbedrag er å ta én øl (+)
Punkere samles
Tilbake i Blackpool kommer tørsten sigende. Da kan det passe med en tur til en av byens beste og triveligste puber – «Cask And Tap». Den ligger riktignok noen hundre meter inn i byen fra der hvor trikkesporet går, men den spaserturen skjerper bare lysten på lokalt brygget ale, servert av noen som vet hva de holder på med. I motsetning til fleste som driver pub i Norge. Nei, vi trenger ikke øredøvende musikk. Nei, ølutvalget kan ikke begrense seg til Ringnes. Nei, det er ikke greit med priser langt over hundrelappen.
Inne i det lille lokalet til relativt nystartede Cask And Tap, sitter en håndfull gjester. Flere av dem eldre herrer med dress og slips. Langsomt nyter de sin pint i stillhet. Men det er også noen mer snakkesalige turister i t-skjorter og shorts der, blant annet en liten gjeng med franskmenn, som tydelig setter pris på innholdet i glassene sine. På veggene henger svært iøynefallende tegninger signert illustratøren og maleren John Ireland, ikke minst kjent for de forseggjorte tegningene han laget for ølprodusenten Guinness. Han som tapper i glassene på Cask And Ale, vil også være med i samtalen, og snakker vennlig og lavmælt med alle dem som vil ha påfyll eller smake på noe nytt.
– Er dere her for punkfestivalen, spør han.
– Punkfestivalen?
– Ja, snart er det klart for «Rebellion» igjen, en festival som går over flere dager. Folk kommer fra hele verden, helt fra Sør-Afrika, for å være med på den. Over 300 band skal spille. Stranglers spiller fredag kveld.

Les også: Anmeldelse: Judas drar i land en mørk og seig «Jesus Christ Superstar» (+)
Hit kom gærningene
Tilbake på North Pier trikkeholdeplass er det lett å skjønne at noe er på gang. Flere av 50- og 60-åringene som venter på trikken har ikke et helt standard utseende. Det går i hanekammer, sikkerhetsnåler, grønt hår og utvaskede T-skjorter med fordums helter som Sex Pistols og The Damned. De fleste smiler og ler og har det tydeligvis veldig fint. Lite «Anarchy in the UK» her.
Tilbake ved utgangspunktet for dagens tur, holdeplassen med det hyggelige navnet Pleasure Beach & Sandcastle, begynner magen å rumle. Dermed krysses skinnegangen så fort grønn mann dukker opp, og de neste få meterne til The Velvet Coaster unnagjøres i en fei. Dette er en større pub/restaurant som er tilknyttet Wetherspoon-kjeden. I disse pubene er det alltid billig og god mat å få, og et rikelig utvalg med ale. Den eneste ulempen med dem, er at lokalbefolkningen også er fullt klar over dette, så det er ikke alltid like enkelt å få sitteplass.
Sitteplass fikk likevel Alan «Howling Laud» Hope, da partiet han leder – «Official Monster Raving Loony Party (OMRLP)», valgte å legge valgvaken sin til The Velvet Coaster før det seneste parlamentsvalget.
– Jeg fikk 121 stemmer og kom ikke sist, jublet Hope etter at opptellingen av stemmene var unnagjort.
Men det er en stund siden nå. Ingen fra «gærningpartiet» er her denne ettermiddagen, så vidt vites.
Og mens sola langsomt synker ned i Irskesjøen, fortsetter trikkene på sin ferd mellom Starr Gate og Fleetwood og en deilig ro senker seg, selv i mylderet av mennesker.
«Oh, Blackpool. Oh Blackpool. Good old Blackpool», for igjen å sitere Ian Anderson i Jethro Tull.

---
Ting å gjøre i Blackpool
Dagsavisen har spurt Visit Blackpool om hva de kan anbefale av severdigheter og arrangementer i Blackpool. Her er noe av det som det lokale turistkontoret nevner:
- Fornøyelsesparken Pleasure Beach Resort.
- Badelandet Sandcastle Waterpark.
- Voksmuseet Madame Tussauds.
- Akvariet Sea Life Blackpool.
- Lekelandet Peter Rabbit Explore & Play.
- Lekelandet Gruffalo & Friends Clubhouse.
- The Blackpool Tower.
- Blackpool Zoo.
- Miniatyrbyen Blackpool Model Village.
- Blackpool Air Show med både militære og sivile fly.
- Blackpool Illuminations, et lysshow flere kilometer langs strandpromenaden.
- Verdensmesterskapet i fyrverkeri – World Fireworks Championship.
- Lightpool Festival, som også er et lysshow med mange ulike installasjoner.
- Christmas by the Sea, en julemesse med mange ulike aktiviteter.
---