– Det er ikke nok at legen din slår fast, anbefaler eller mener at du ikke kan jobbe mer, sier Julia Köhler-Olsen, som er professor i rettsvitenskap ved Institutt for sosialfag (Oslo Met).
For noen er veien til full uføretrygd strak og uten svinger. Noen gitte forhold, som alvorlige skader og sykdommer man åpenbart ikke kan bli kvitt, reder grunnen for fast utbetaling fra Nav til livsopphold.
For mange andre kan et vedtak om uføretrygd ligge i det innerste hullet i labyrinten. De skal manøvrere seg fram, balansere kula, men møter en hel del hindringer på veien.
– Nav skal gjøre en selvstendig vurdering. Ingenting går av seg selv – du må søke, dokumentere og ta tak i situasjonen din selv, med støtte fra lege, utdyper Köhler-Olsen.
Mange har også lest: Dagsavisen avslører: Videoene avslører at demente Liv ikke fikk medisin og bleier - ansatte spiste maten hennes
Vanlige vilkår
Uføretrygd er som hovedregel 66 prosent av gjennomsnittet for din pensjonsgivende inntekt – i de tre beste av de fem siste årene før du ble syk. Du får maksimalt opptil 6 G, og enslige får litt mer enn gifte og samboere (se egen faktaboks).
Du må som hovedregel oppfylle disse vilkårene:
- Du må være mellom 18 og 67 år.
- Du må ha vært medlem av folketrygden de siste fem årene før du ble syk eller skadet.
- Du må ha minst 50 prosent varig, redusert arbeids- og inntektsevne – etter å ha testet alternative yrker.
Det finnes også unntak for spesielle tilfeller, som vi skal komme tilbake til.
Debatt: Nei, det lønner seg ikke å jobbe
Vanlige diagnoser
– Det er et krav at sykdommen må være varig, vitenskapelig basert og anerkjent i medisinsk praksis. Økonomiske problemer gir ikke rett til uføretrygd. Skaden eller sykdommen må være hovedårsak til varig, nedsatt inntektsevne, som må være minst halvert i enhver form for inntektsgivende arbeid, forklarer Köhler-Olsen.
Mulighetene dine til å være i arbeid må altså være avklart. Det betyr at du må ha gjennomført hensiktsmessig behandling, som kan bedre arbeidsevnen din, og i tillegg arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen og avklare hvor mye du kan jobbe. Dette ses på som to separate vilkår når du er innvilget arbeidsavklaringspenger (AAP), ifølge seniorrådgiver Sigurd Eggen i Nav.
Veien til uføretrygd kan i hovedsak deles i tre faser:
– Den klassiske løypa er først langvarig sykefravær og ett år på sykepenger – før AAP og til slutt uføretrygd, sier Köhler-Olsen.
De vanligste diagnosene ved uføretrygd er innen psykisk lidelse og atferdsforstyrrelse samt muskel- og skjelettsyndrom, ifølge Codex personskadeadvokater, som lister opp noen av de vanligste:
- Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
- Depressiv lidelse
- Aspergers syndrom
- Fibromyalgi
- ME
- Artrose
Ved utgangen av 2020 var 68,4 prosent av de såkalt unge uføretrygdede (18-29 år) registrert med diagnoser innenfor gruppa psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, ifølge et statistikknotat fra Nav.
– Man må ikke alltid innom AAP dersom det kan slås fast med en gang at du oppfyller vilkårene for uføretrygd og aldri kan stå i arbeid igjen, påpeker Köhler-Olsen.
---
Rettigheter som ung ufør
For å få innvilget rettigheter som ung ufør, gjelder disse tre vilkårene:
- Du var under 26 år da du ble alvorlig og varig syk.
- Lege eller spesialist har klart dokumentert at sykdommen førte til uførhet før du fylte 26 år.
- Du søker om uføretrygd før du fyller 36 år, hvis du har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år.
Kilde: Nav
---
Les også: Tusenvis av fattige nordmenn mistet dette: – Det oppleves nok brutalt
AAP: Dette er vilkårene
I utgangspunktet er AAP-perioden på tre år. Perioden kan bli forlenget med inntil to år. AAP-ordningen kan også bli avsluttet før tiden – dersom man kommer ut i arbeid eller hvis Nav-veilederen din anbefaler deg å søke uføretrygd fordi hen vurderer at vilkårene er oppfylt.
– Når situasjonen din skal avklares, er det en skjønnsvurdering som skal gjøres. For å motta AAP, skal det avklares om du har en sykdom, skade eller lyte som er vesentlig medvirkende årsak til at du har en funksjonsnedsettelse, som gjør at du ikke kan bli værende i ditt opprinnelige arbeid, forklarer Köhler-Olsen, som ved Oslo Met underviser mest i paragraf 11.5 – om AAP, nedsatt arbeidsevne og krav til ytelsen.
---
Visste du at...?
– Du må ikke ha vært i jobb for å få vedtak om AAP eller uføretrygd. Det er ingen krav om tidligere arbeidslivstilknytning. Ved søknad om sosialstøtte kan det for eksempel vise seg at helse er en sentral årsak for manglende inntekt. Hvis vedkommende som søker om sosialstøtte har helseutfordringer, skal dette utredes. Arbeidsevnevurderingen innebærer at Nav blant annet legger vekt på vedkommendes helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter på stedet. Dersom helse er en vesentlig medvirkende årsak til at man ikke har arbeid (AAP), eller helse er en hovedårsak til at man ikke har inntekt (uføretrygd), og øvrige vilkår er oppfylt, kan utfallet være at inntektssikringen ikke blir sosialstøtte, men enten AAP eller uføretrygd, sier professor Julia Köhler-Olsen.
---
– Mens du mottar AAP skal det testes og avklares hvilke andre oppgaver eller hvilket annet yrke du kan utføre med den nedsatte arbeidsevnen du har. Som AAP-mottaker har du plikt til å delta på ulike tiltak, som kan være både arbeidstiltak og behandling. Det heter at du har aktivitetsplikt. Det kan starte med tilrettelegging hos nåværende arbeidsgiver, som eksempelvis gir deg andre oppgaver eller ser på hva du trenger av etterutdanning for å få nye oppgaver permanent, fortsetter professoren.
Les også: Karl fikk beskjed om at han ikke kunne jobbe. I dag jobber han 100 prosent (+)
– Kan måtte tåle lavere lønn
Så, hva om Nav kommer fram til at du kan jobbe, men du fortsatt mener at du ikke er i stand til det?
– Hvis Nav mener at du fortsatt har arbeidsevne i behold til tross for sykdom, skade eller lyte, etter at perioden for å motta AAP er utløpt, kan du søke om en ny periode med AAP. Skulle denne søknaden bli avslått, er den eneste inntektssikringen igjen da sosialstøtte fra kommunen. Og den er betraktelig lavere enn uføretrygden, slår Köhler-Olsen fast.
Dessuten, påpeker hun:
– Inntektsnivået ditt spiller ingen rolle når arbeidsevnen din, i forbindelse med søknad om AAP, skal vurderes. Det er ganske heftig. Du kan måtte tåle å bytte til et yrke med lavere lønn. Systemet er slik at man må klare seg selv hvis man kan, sier Köhler-Olsen.
Mens det er Nav-veilederen din som innstiller på vedtak, er det til slutt Nav arbeid og ytelse (NAY) som innvilger eller avslår søknaden.
– Jeg kan godt forestille meg at det er forskjell på å følge en person som veileder over en lengre periode og bare forholde seg til en bunke dokumenter på et kontor, sier Köhler-Olsen.
Når AAP-perioden er slutt, kan man også søke om AAP for en ny periode, altså at prosessen starter om igjen. Det er derfor noen har vært AAP-mottakere i mer enn tre, eventuelt fem år, opplyser hun.
Les også: Vil ha flere uføre i jobb – men uenige om størrelsen på tiltak
– Uføretrygd er ikke eksakt vitenskap
Det er godt kjent at en del som søker uføretrygd opplever veien som kronglete. Mange historier er også fortalt om hvordan enkelte opplever at AAP-tiltakene forverrer helsetilstanden deres.
– Nav har tilgang til mange forskjellige tiltak. Veiledere og tiltaksarrangører er dessuten vant med at folk trenger tilpasning. Så er det viktig å bemerke at det ikke er krav om å fullføre tiltak, men forsøke, sier seniorrådgiver Sigurd Eggen i Nav.
Uføretrygd er ingen enkel utvei for de fleste, bekrefter han.
– Det er ingen tvil om at lovens intensjon gir strenge krav til å få uføretrygd, i og med at det er en varig ytelse. Det er lovgivers vilje. Man får naturligvis innvilget uføretrygd dersom vilkårene er oppfylt, men det er også mange vanskelige saker og vurderinger som skal gjøres. Rett til uføretrygd er ikke eksakt vitenskap.
– Hva er det beste rådet du kan gi til søkere til uføretrygd?
– Samarbeid så godt du kan med Nav-veilederen din og fastlegen og forsøk etter beste evne å avklare arbeidsevne. Nav har mange verktøy i kassa for det, sier Eggen.
Professor Julia Köhler-Olsen har også råd å komme med:
– Sett deg inn i og sørg for å ha kunnskap om kravene til å bli definert som ufør. Det skal en del til, og det er greit å være klar over når man tar beslutninger underveis i prosessen. Man skal for eksempel gå noen runder for å prøve å finne arbeid man tåler. Likevel sier riktig nok statistikken at stadig flere av oss blir uføre, og særlig unge, påpeker hun, og skyter inn et tips:
– Rent menneskelig tenker jeg at det kan være lurt å føre dagbok, som jeg vet at noen gjør i lange sykdomsperioder. Dagbøker over sykdomsforløp og funksjonsevne legges også ved som dokumentasjon til søknader. Man får bedre fram detaljer om hvilke funksjonsnedsettelser som sykdommen, skaden eller lyten fører med seg. Denne dokumentasjonen kan øke kvaliteten på beslutningsgrunnlaget som Nav trenger for å treffe et vedtak om enten AAP eller uføretrygd.
Les også: Marit Breivik om unge uføre: – Jeg har ingen tro på pisk
Unntak og spesielle situasjoner
Mens hovedregelen er 50 prosent nedsatt inntektsevne, gir noen situasjoner lavere krav til hvor mye arbeidsevnen din må være redusert, ifølge Nav:
- Har du AAP når du søker om uføretrygd, er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 40 prosent.
- Skyldes uførheten din en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 30 prosent.
Du kan også søke om uføretrygd til utlandet. Har du tidligere bodd eller jobbet i Norge, står du fritt til å søke om uføretrygd fra Norge – uavhengig av hvilket land du er bosatt i. Hvis du er bosatt i et EØS-land, skal søknaden sendes til trygdemyndighetene i det EØS-landet du bor i, opplyser Nav.
Dersom du får AFP fra privat sektor og ønsker å søke om uføretrygd, må du være klar over at du ikke får i pose og sekk. For å få innvilget uføretrygd, må du si fra deg AFP-en din og retten til AFP for alltid.
De to alternativene gir ulik utbetaling per måned, og før du tar dette valget er det lurt å søke råd fra Nav-veileder eller en pensjonsekspert i din fagorganisasjon. Valget mellom privat AFP og uføretrygd avgjør også for hvor mye du kan tjene ved siden av pensjonen.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
---
Uføretrygd – hvor mye?
- Uføretrygd er som hovedregel 66 prosent av gjennomsnittet for din pensjonsgivende inntekt i de 3 beste av de 5 siste årene før du ble syk. Inntekt fra tidligere år blir justert opp til dagens verdi.
- Maksimal uføretrygd beregnes fra årlig inntekt opptil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Det tilsvarer i dag 711.720 kroner.
- Hvis du bor sammen med en ektefelle, partner eller samboer, er du sikret en minste årlig uføretrygd på 2,28 G. Det tilsvarer 270.454 kroner.
- Er du enslig, er den minste årlige uføretrygden 2,48 G, som tilsvarer 294.178 kroner.
Kilde: Nav
---
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
