Helse

Stigmatisert og misforstått: Stadig flere utredes for ADHD i voksen alder

Du ser en unge som er litt propell. Sinna og vilter. «Ja, han har litt ADHD.» Hørt den før?

ADHD-begrepet blir hyppig misbrukt, spesielt om barn som er veldig aktive. Generalsekretær Gry Lunde i ADHD Norge presiserer at ADHD er en diagnose som betegner en funksjonsnedsettelse og en medisinsk diagnose i diagnosesystemet vårt.

– Den ikke må forveksles med personlige egenskaper, selv om det er integrert og det kan være vanskelig å skille ut hva som er hva, sier Gry Lunde.

ADHD er en nevrologisk forstyrrelse som først og fremst innebærer økt uro og vansker med oppmerksomhet. Kjernesymptomene er impulsivitet, hyperaktivitet – enten internt eller eksternt – altså enten utagerende eller inne i hodet, mangel på og selektiv konsentrasjon og oppmerksomhetsbehov. Hos barn er overdreven kroppslig uro, støyende lek og løping rundt i klasserommet uten å finne plassen sin klassiske trekk. Diagnostisering kan gjøres alt i fem–seksårsalderen.

– Når det gjelder konsentrasjon, så ser vi at problemene for de fleste er knyttet til motivasjon og oppstår når det er noe vedkommende ikke er interessert i. Dette er en utfordring i skolesituasjonen, hvor fokuset i grunnskolen er på faglig bredde. Derimot kan mange med ADHD bli ekstremt fokuserte på én bestemt ting, som kan være en styrke hvis man for eksempel får mulighet til å jobbe med noe man interesserer seg spesielt for senere i livet, sier Gry Lunde.

Kjønn og symptomer

Mer enn halvparten av barn og unge med ADHD har en eller annen form for atferdsforstyrrelse. De kan være aggressive, provoserende og oppføre seg sosialt uakseptabelt. Mange har lærevansker og senere også psykiske problemer som angst, depresjon og lav selvfølelse. Og – symptomene kan arte seg forskjellig, spesielt når det gjelder kvinner og menn.

Mens gutter har mer utagerende symptomer, kan symptomene hos jenter være mer innadvendte og dermed også vanskeligere å oppdage, og de tar ut selvreguleringen senere på andre måter, som gjennom spiseforstyrrelser og depresjon.

Jeg vil være forsiktig med å være for kategorisk når det gjelder kjønn, og det er riktigere å si at symptomene arter seg forskjellig fra person til person.

—  Gry Lunde, generalsektrtær i AD HD Norge.

– Jeg vil likevel være forsiktig med å være for kategorisk når det gjelder kjønn, og det er riktigere å si at symptomene arter seg forskjellig fra person til person. Når det gjelder kvinner, så tenker jeg at også kjønnsroller spiller inn i mye større grad. Gutters utagering og sinne, kontra jenters utagering og sinne oppfattes veldig ulikt. Det aksepteres mindre av jenter, og vi har dette «flink jente»-begrepet som ofte betegner en atferd som for mange jenter oppleves som en tvangstrøye, sier Gry Lunde.

– Mange med ADHD har også problemer med det sosiale, og det sosiale spillet mellom jenter er mye mer komplisert enn mellom gutter.

Gry Lunde er generalsekretær i ADHD Norge

Arv og miljø

Det finnes studier som hevder ADHD er medfødt og arvelig. Kritikere vil peke på at det kan være et miljø man arver, like mye som det genetiske.

– Det er vanskelig å påvise, men den biomedisinske forståelsen, det vil si den genetiske, dominerer synet på ADHD i Norge. Det forskes for lite på andre aktuelle forståelser av ADHD. Selvsagt kan du ha mer eller mindre optimale rammer, og slik skolen er innrettet i dag, så er det mange ting som man kan endre for at barn med ADHD får det enklere, sier Gry Lunde.

Hun peker på store skoleklasser, knappe lærerressurser, mye stillesitting og større og større innslag av selvregulering alt sammen er vanskelig for et barn som har ADHD.

– Men dette er ting som ikke burde være vanskelige å endre, slik at de som vokser opp med ADHD oppdages tidligere, får tilrettelegging som gjør at de lykkes bedre og dermed unngår mange tilleggslidelser i voksen alder, sier Lunde.

– At seksåringene begynte på skolen og betingelsene for skolestart ett år tidligere også har endret seg, har muligens hatt betydning. Skolen skulle være mer barnehagepreget for skolestarterne enn det den har blitt.

I arbeidslivet er det er stadig større krav til at du skal prosjektlede deg selv og jobbe selvstendig. Også i privatlivet er det blitt opp til hver enkelt å styre og bestille alt selv, gjerne helt uten å snakke med et menneske. Det blir en utfordring for den som sliter med å fokusere og holde orden.

Vi lever i en tid der det å ikke ha kontroll blir sett ned på, er det en belastning for folk med ADHD?

– Ja, kombinasjonen av at du skal organisere alt selv og samtidig drive selvregulering, gjør det kjempevanskelig. Arbeidstider er mindre regulert, og det overlates til den enkelte å skape rammene selv. For noen fungerer det godt, men for dem som trenger rammer og hjelp til å regulere, kan det være utfordrende. Jeg tror de som hadde det litt vanskelig fra før, har fått det enda vanskeligere under og etter pandemien.

Karrieremann

Kombinasjonen av at du skal organisere alt selv og i samtidig drive selvregulering, gjør det kjempevanskelig.

—  Gry Lunde

Hvordan da?

– Graden av sosial angst og depresjon har økt. Tilknytningen til arbeidsplassen har kanskje endret seg med hjemmekontorsituasjonen. ADHD Norge har gjennomført en kartlegging knyttet til hjemmeskole under pandemien, og vi ser at mange som har det vanskelig på skolen, har hatt det bedre under pandemien. Så det gjør det vanskelig å si noe helt presist. Det er trist at noen har det såpass dårlig på skolen at det å være hjemme bedrer livskvaliteten deres. Men i forhold til skolevegring, for eksempel, så ser vi en bekymringsfull utvikling.

Tester og tall

Utredning for ADHD starter med en henvisning fra skolelegen eller fastlegen til spesialhelsetjenesten. Så følger samtaler med en psykiater.

– Noen går rett til en privatpraktiserende psykiater og får en privat utredning. Utfordringen er at om du er i et offentlig system, så er du i et system som kan gi deg ulike former for oppfølging og behandling uten at du betaler for det, mens i det private må du betale for det som kommer i kjølvannet av utredningen. Og har du først fått en privat utredning, så er det vanskelig å komme inn i systemet igjen, sier Gry Lunde.

Etter pandemien har det vært økt pågang hos spesialisthelsetjenesten både for barn og unge, og Gry Lunde frykter nåløyet er blitt trangere.

Hvor stort er omfanget?

– Tall vi har, sier at forekomsten er tre til fem prosent av barn og unge under 18 år. Rundt 70 prosent av dem som har ADHD, går på medisiner. 30 prosent har dermed ikke noe behandlingstilbud i det hele tatt. Og mange voksne som får diagnosen, syns det er tøft å begynne på medisiner, sier Gry Lunde.

ADHD som voksen

Å bli utredet i voksen alder, er nyttig for selvforståelsen av hvordan man fungerer både med seg selv og i forhold til omgivelsene. Flere kjente nordmenn og kvinner, som Herman Flesvig, Janne Rønningen, Espen Thoresen, Lene Alexandra Øyen og Håvard Lilleheie har stått fram med at de har ADHD, flere av dem utredet i voksen alder.

– Dette er folk som har havnet på riktig hylle i livet og fått det til å fungere. Sånn er det på langt nær for alle, sier Gry Lunde.

Nylig publiserte også ADHD Norge en levekårsundersøkelse blant voksne med diagnosen. Der stilte de spørsmål om hvorvidt det er sant at mange med ADHD står utenfor arbeidslivet, om de fullfører de høyere utdanning eller har dårligere helse enn den øvrige befolkningen. Over 3.000 personer har svart, og svarene var bekymringsfulle. De viser at livet arter seg langt vanskeligere, både i utdanningssystemet og arbeidslivet for flertallet av gruppen og at mange havner i NAV-systemet.

Det er ikke spesielt oppløftende?

– Nei, derfor vil jeg være varsom med å ensidig løfte fram positive sider ved ADHD, selv om mange kjente mennesker, alt fra standupkomikere og musikere til toppidrettsutøvere har stått fram med diagnosen, sier Gry Lunde.

Statistikken er nedslående: Dårlig dømmekraft. Ensporethet. Manglende impulskontroll. Manglende økonomisk styring. Rusmisbruk og aggresjon. Økt risiko for samlivsbrudd. For tidlig død.

Er det en sammenheng mellom rusmisbruk og ADHD?

– Ja, men ikke bare rus. Også alle avhengighetsformer, som spiseforstyrrelser, spillavhengighet, sexavhengighet. Alle mulige former for hverdagsavhengighet, selv dem som man mener er sunne, som treningsavhengighet, for eksempel, sier Gry Lunde.

Trening

– Det er også en økt risiko for kriminalitet og ADHD, og uførhet og ADHD. Hvis man hadde vært flinkere med denne gruppa helt fra tidlig barndom, så er det stort forebyggingspotensial, sier Gry Lunde og legger til at i en tid hvor de nasjonale kompetansesentrene bygges ned og køene i spesialisthelsetjenesten vokser, er det viktig å passe på at denne gruppen har et likeverdig helsetilbud og at ikke det private markedet fortrenger det offentlige helsetilbudet på grunn av lange ventelister.

Hvis man hadde vært flinkere med denne gruppa helt fra tidlig barndom så er det stort forebyggingspotensial

—  Gry Lunde

– Det er mange med ADHD som ikke har disse problemene, og det er det viktig å understreke, men hvis man setter inn en tidlig innsats i denne gruppen fra de er barn, reduseres risikoen betydelig. Politikerne må våkne opp og se at dette er en stor gruppe som ikke får den hjelpen og behandlingen den trenger.

Behandling

Det er mye uenighet i fagmiljøene om hva som er beste behandlingen. Mange er kritiske til det de anser som overdiagnostisering, spesielt i tidlig alder, med påfølgende medikamentell behandling. I tillegg kommer hele den såkalte big pharma-diskusjonen, om legemiddelindustrien.

– I hovedsak er det medikamentell behandling som tilbys, bekrefter Gry Lunde.

– Vi er skeptiske og kritiske til det, for hvis man skal kunne bli bedre, må du ha noe mer. Du må for eksempel lære om egen sykdom. Noen steder har de tilbud å velge i, men andre steder ingen ting, og da er det kun medisiner. Hvis du ikke ønsker å gå på medisiner, så kan det godt hende du ikke får noen ting, med mindre du får noe for eventuelle andre plager som angst og depresjon. Så dette er veldig nedslående.

---

Så mange har ADHD

  • I Norge regner Sosial- og helsedirektoratet med at 3–5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD. Det innebærer at det i gjennomsnitt er ett barn med ADHD i hver skoleklasse.
  • I 2005 fikk vel 11 000 barn og unge under 18 år behandling med legemidler, viser tall fra Reseptregisteret. Dette tilsvarer 1,1 prosent av aldersgruppen under 18 år.
  • Av de voksne som har fått diagnosen i barne- og ungdomsårene, vil to av tre ha symptomer i mange år.
  • I Norge har vi ikke undersøkelser som viser hyppigheten av ADHD blant voksne, men tall fra Reseptregisteret viser at 5400 voksne ble behandlet med sentralstimulerende legemidler i 2005. Noen av disse har diagnosen narkolepsi, en form for søvnforstyrrelse.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

---

Mer fra: Helse