Helse

Du kan bli hundre prosent frisk av schizofreni

– Schizofreni er den mest alvorlige psykiske lidelsen og bør ikke bagatelliseres ved å kalles et «psykisk helseproblem», sier professor og forskningsleder Ingrid Melle.

Schizofreni er en diagnose som virker skremmende for mange. Men, den gode nyheten er: med riktig og rask behandling kan mange som får diagnosen bli helt friske.

I offentligheten leser vi gjerne om diagnosen i forbindelse med dommer til tvungen psykisk helsevern.

Men kan man bli frisk?

Den gamle oppfatningen av schizofreni som en kronisk sykdom med gradvis økende alvorlighetsgrad hos alle stemmer altså ikke.

– Den første psykotiske episoden oppstår som regel hos ungdom og unge voksne. Med moderne og tidlig behandling forsvinner de psykotiske symptomene i den første psykotiske episoden hos omtrent 80–90 prosent av tilfellene og vanligvis i løpet av 3–6 måneder, sier professor i psykiatri Ingrid Melle.

Inger Melle, Universitetet i Oslo

Myter og stigma

Årlig diagnostiseres rundt 1750 nye tilfeller av psykotiske lidelser som schizofreni og bipolare lidelser i Norge. Mange får livslange forløp, og psykotiske lidelser er derfor blant de ti sykdomsgruppene som har størst innflytelse på folkehelsen. Men, hva er egentlig schizofreni? Og, hvordan kan sykdommen arte seg for den som blir rammet?

– Schizofreni er en psykisk lidelse som primært kjennetegnes av brudd med felles realitetsoppfatning. Dette kan ha form av sanseopplevelser uten stimulering av sanseorganet – vanligvis i form av å høre stemmer i hodet eller at man får fastholdte forestillinger som ikke lar seg påvirke av informasjon utenfra, fra andre, bekrefter Ingrid Melle. Hun forklarer at ved schizofreni er realitetsbristen så omfattende at det får stor innvirkning på personens væremåte og funksjon. Og vrangforestillingene opptrer ofte sammen med andre problemer som opplevelse av å miste seg selv, usammenhengende tanker, vansker med problemløsning og manglende motivasjon.

– Forskjellige personer som har fått schizofrenidiagnose kan ha mer eller mindre av disse enkeltsymptomene slik at problemene kan framstå svært forskjellige fra person til person. Noen hører ikke stemmer, noen hører stemmer og har store motivasjonsvansker men ingen vrangforestillinger, og mange har problemløsningsevner som er bedre enn gjennomsnittet, sier Ingrid Melle.

Sårbarhet

Det er blitt forsket mye på hva som gjør at noen får schizofreni, og det er ikke funnet noe enkeltgen som kan forklare det. Ingrid Melle sier det sannsynligvis dreier deg seg om hundrevis av ulike gener som kan disponere for en sårbarhet som deretter påvirkes av andre, miljømessige risikofaktorer.

Er schizofreni arvelig?

– Jeg liker ikke å bruke ordet arvelig, for dette er en sammensatt psykisk lidelse. Det er ikke slik at dersom mor eller far har hatt det, så vil barn også få det. Til nå er det påvist mer enn 250 genvarianter som med sikkerhet kan være knyttet til økt risiko for utvikling av schizofreni, og det er sannsynligvis mange flere som hittil ikke er funnet, sier Melle, som også er tilknyttet NORMENT (Norsk senter for forskning på mentale lidelser), et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus og Universitetene i Oslo og Bergen, som blant annet forsker på genetikksiden av psykosespørsmålet.

Hun forklarer at i tillegg til å være mange er genvariantene også svært vanlige, slik at store deler av den friske befolkningen har de samme variantene.

– Så om vi legger sammen alle mulige risikovarianter vi kjenner i dag, forklarer de bare en mindre del av sykdomsrisikoen. Noen personer kan derfor ha høy genetisk «risikoscore» og være helt friske, mens andre har lav score, men utvikler likevel sykdom, sier Ingrid Melle.

– Det er også stor grad av overlapp mellom risikovarianter for å utvikle schizofreni og risikovarianter for andre psykiske lidelser. Særlig schizofreni og bipolar lidelse er nært beslektede om vi ser på akkurat dette.

Kvinne alene benk

Risikomiljøer

Dermed blir det naturlig også å se på utenforliggende risikofaktorer, som miljø og erfaringer særlig i tidlige leveår. Alt fra infeksjoner under fosterutvikling til mobbing, rus og migrasjon kan gi økt risiko.

– Noen risikofaktorer vet vi ikke så mye om, men det ser for eksempel ut til at det er høyere risiko om en er født på vinteren eller vokser opp i en storby. Andre faktorer vet vi mer om, sier Ingrid Melle.

Er tidlige traumer en forklaring på hvorfor noen utvikler schizofreni?

– Tidlige interpersonlige traumer for eksempel, gir økt risiko både for schizofreni og flere andre psykiske lidelser. Dette er særlig vist for traumer før fylte 12 år, så traumene bidrar til den underliggende risikoen mer enn at de utløser psykoser, sier Ingrid Melle.

Bruk av cannabis øker ifølge Melle også risikoen. Og – ganske oppsiktsvekkende – urbanitet og migrasjon.

Noen velger cannabis som en form for selvmedisinering, er det uklokt?

– Noen velger det fordi det virker beroligende der og da, og det gjør det. Men det er kortvarig, på sikt virker det motsatt, fordi noen av stoffene i cannabis er hallusinogene, eller kan lage rare forestillinger hos den som tar det. Det er særlig tidlig bruk av cannabis som ser ut til å øke risikoen for å utvikle alvorlige psykiske lidelser, sier Ingrid Melle.

Marihuana

Migrasjon kan også være en risiko, hvorfor det?

– Ja, dette ble faktisk første gang vist for norske emigranter til USA, sier Melle. Seinere studier av immigranter har vist økt risiko blant både førstegenerasjon og annengenerasjon. Det er særlig forhold tilknyttet selve migrasjonen og tilpasning til landet de migrerte til som påvirker risiko.

Urbanitet blir også nevnt som en mulig risikofaktor for den som er disponert for å utvikle schizofreni. Årsaken er uklar.

– Det blir antatt kan ha å gjøre med levekår, negative livshendelser og stressfaktorer, sier Melle.

Å bli frisk

Nå er det godt å vite at den som får schizofreni kan bli frisk. Ifølge Ingrid Melle oppstår som regel den første psykotiske episoden hos ungdom og unge voksne. Tidlig og riktig tilpasset behandling betyr mye for hvordan det går på sikt.

– Ja, med moderne og tidlig behandling forsvinner de psykotiske symptomene i den første psykotiske episoden hos omtrent hos omtrent 80–90 prosent vanligvis i løpet av 3–6 måneder, sier Melle. Men legger til at mange får imidlertid tilbakefall med nye psykotiske episoder, som bidrar til alvorlighetsgrad på lengre sikt.

– Schizofreni er derfor en typisk episodisk tilstand hvor perioder med symptomfrihet og lite symptomer avløses av perioder med mer symptomer og tilbakefall. Alvorlighetsgraden er avhengig av hvor ofte og alvorlige tilbakefallene er, og hvor mye motivasjons- og igangsettingsproblemer og kognitive problemer vedkommende ha, sier Ingrid Melle.

Hun sier det er særlig de to siste «stille» symptomområdene som fører til funksjonsproblemer og uførhet.

– Rundt 15 prosent har kun én episode. Om vi følger en hel gruppe framover i tid og ser dem igjen etter en ti års tid, vil halvparten av dem ha vært stabilt symptomfrie over en lengre periode og omtrent halvparten av disse vil ha gjenvunnet funksjon, de er med andre ord friske.

Hva slags behandling

Sjansen for å bli frisk er større dersom den som blir syk får rask og riktig behandling.

I en kronikk i Dagens Medisin i 2019 etterlyste Melle og en rekke fagpersoner en nasjonal strategi for psykoselidelser, der de påpekte at man kan forbedre prognosen for personer med psykoselidelser dramatisk ved å redusere varighet av ubehandlet psykose – altså den tiden det tar fra en person får et psykosegjennombrudd inntil vedkommende får behandling i spesialisthelsetjenesten.

De viste også til forebyggende lavterskeltilbud for ungdom – såkalte «Head space»-sentre som de har i en rekke andre land, blant annet Danmark. Silke sentre kan ungdom med psykiske plager og deres pårørende søke uten henvisning fra lege.

Et annet tema forskerne er særlig opptatte av er overdødeligheten blant personer med psykotiske lidelser.

– Psykosepasienter dør gjennomsnittlig 10–25 år tidligere enn resten av befolkningen. Dette er en risiko som overgår tilsvarende risiko ved diabetes, røyking og overvekt, sier Ingrid Melle. I et intervju med Helse sør-øst påpekte hun at overdødeligheten har økt de siste tjue årene, hvilket betyr at vi ikke har greid å ta de nødvendige grep for å løse denne siden ved psykosegåten.

– Selvmordsforebygging burde være en del av det. I tillegg bør vi ta denne gruppens hjerte og kar-lidelser på alvor, sier Melle.

Mer åpenhet

Den som kanskje aller best har beskrevet hvordan det kan oppleves å bli syk er Arnhild Lauveng, spesialist i klinisk samfunnspsykologi. I boka «I morgen var jeg alltid en løve» forteller psykologen som selv var syk med diagnosen schizofreni i 10 år, hudløst om følelsen av å gå seg mer og mer vill i tett tåke med hånende og kjeftende stemmer i hodet og vrangforestillinger av å bli forfulgt av skremmeklovner, glefsende ulver og rotter. Hun har en opplevelse av at det fortsatt er en del som tenker på schizofreni som en kronisk sykdom, til tross for at det er gode muligheter for å bli frisk.

– Samtidig blir stadig flere forskere usikker på om schizofreni er en enhetlig tilstand, det er mer sannsynlig at det er en samlebetegnelse for ulike tilstander. Det vi vet, er at omtrent en tredjedel vil bli helt friske, omtrent en tredjedel kan leve godt med symptomene sine, og omtrent en tredjedel vil være alvorlig syke hele livet. Dette avhenger selvsagt også at behandlingen som tilbys, og det ser ut til at det går litt bedre med de som er unge i dag, enn de som fikk diagnosen for mange år siden, sier Lauveng.

Vi er blitt mer åpne om psykisk sykdom, opplever du at schizofreni en skambelagt diagnose fortsatt?

– Også det vil nok variere mye, men jeg vet at mange opplever koblingen mellom psykose og vold som belastende. Det er viktig å understreke at de aller fleste som har en psykoselidelse ikke er farlige på noen måte, og de fleste av de som er farlige, stort sett er farlige for seg selv. Det er et veldig lite mindretall av mennesker med psykose som er farlige for andre.

Når det gjelder hva slags behandling og medisiner som fungerer mener Lauveng at det vil variere fra person til person, og at pasienter er forskjellige og dermed også trenger ulik behandling.

– Noen har nytte av medisiner i kortere eller lengre perioder, andre har liten nytte av medisinering. Noen har behov for innleggelse, andre ikke. Samtaler, tilpasset arbeid/skole, miljøterapi og musikkterapi er andre tilbud som er nyttig for noen, men ikke for andre, sier Arnhild Lauveng, og understreker at mange forskere er usikre på om dette i det hele tatt er én tilstand eller flere ulike.

– Derfor er det viktig med individuelt tilpasset behandling og oppfølging. Både fordi personene er forskjellige, og fordi behovene vanligvis endrer seg over tid. De fleste personer med schizofreni vil ha lovfestet krav på en individuell plan, hvor koordinator og pasient, eventuelt også pårørende, sammen finner ut av hvilke mål pasienten har, og lager en plan for å nå disse målene. Og så må behandling og oppfølging koordineres avhengig av behovene til den enkelte personen, sier Lauveng.

Mer fra: Helse