OL i Tokyo

Kynisme er lov. Og Norge er likt med skjema

Tårene rant og håndballjentene misset OL-finalen for andre gang på rad. Men det er lov å være kynisk i denne sporten også.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Norge tapte ikke kampen på diskutable dommeravgjørelser i sluttminuttet, men at man underveis havnet seks mål bak det laget som består av russere, men som ikke får hete Russland. Opphentingen var nær det fantastiske. Men i sluttsekundene utnyttet russerne regelverket slik de beste lagene gjør.

Da er det lov å være frustrert i øyeblikket. Thórir Hergeirsson viste det tydelig. Men han samlet seg og sa «jeg takket dommerne for kampen» da han ble konfrontert med reaksjonene etterpå. Og han kritiserte ikke de franske dommertvillingene Julie og Charlotte Bonaventura. Han bare stilte noen spørsmål.

Det er kraftig kost å tape med ett mål mot samme motstander i semifinalen i to OL på rad. Nå er det «bare» tre år til neste OL-sjanse, men det var ingen trøst denne fredagskvelden i Tokyo. Tap er tap. Og det skal gjøre vondt. Sist var det Camilla Herrems miss i siste ekstraomgang som huskes etter kanskje tidenes beste håndballkamp. Nå var det en annen type tap. Når man blir frustrert over egne prestasjoner, blir man gjerne frustrert over motstanderens kynisme også. Men på dette nivået handler det om det også.

Så får vi se om spillerne er profesjonelle nok til å samle seg til bronsekampen mot Sverige, natt til søndag, norsk tid. Det bør de være. I OL-sammenheng er en bronsefinale noe mer enn tapernes oppgjør.

Etter kommende natts medalje i sandvolleyball (gull eller sølv) avslutter Norge antakelig med tre medaljer i disse lekene som vi før OL beskrev som et OL i respirator. Den beskrivelsen står fast. For det har vært et OL i en helt kunstig atmosfære.

Men den norske sportslige ledelsen må ha et annet fokus. Som om alt var som normalt. Og toppidrettsutøvere i Tokyo er der for å prestere. Og ut fra alle parametre opplever den norske OL-troppen et stort løft.

OL i Rio de Janeiro for fem år siden var Norges svakeste siden lekene i Los Angeles i 1984. Fire bronsemedaljer var langt bak målsettingen. I år er medaljefangsten allerede høyere totalt, og medaljen som teller mest, er hentet inn to ganger. Vi kan ikke kreve mer i et sommer-OL.

Olympiatoppens mål var åtte medaljer totalt. Vi kan ende på åtte. Men når toppidrettssjef Tore Øvrebø skal summere opp, må han også se bak resultatene. Tre 4.-plasser i den marginale idretten skyting forteller ham at ytterligere medaljer også kunne klokket inn.

Nå gjenstår to av norsk idretts største yndlinger. Den yngste av Ingebrigtsen-brødrene er også den mest talentfulle. Men i 1500-finalen møter han en konkurrent han har tapt for i tolv av tolv dueller. Unggutten elsker presset han legger på seg selv og øyeblikket han sier han har drømt om i ti år: OL-finalen i Tokyo.

Håndballjentene setter punktum natt til søndag. Før disse lekene var de Norges siste gullvinnere da de avsluttet London-OL i 2012 med finaleseier. Heller ikke i år får de finale etter nytt surt tap mot laget de aller helst skulle slått. Men bronsefinale mot Sverige bør være motiverende nok. De klarte å heve seg til bronsekampen i Rio de Janeiro.

Norske medaljer i sommer-OL:

2021 Tokyo: 2-2-1 (foreløpig)

2016 Rio de Janeiro: 0-0-4

2012 London: 2-1-1

2008 Beijing: 3-5-1

2004 Aten: 5-0-1

2000 Sydney: 4-3-3

1996 Atlanta: 2-2-3

1992 Barcelona: 2-4-1

1988 Seoul: 2-3-0

1984 Los Angeles: 0-1-2