Lyn-spiss tenner håp i Brasil

Hjelper gatebarn i Rio til

en meningsfylt hverdag

Som 25-åring i 2001 pådro Tommy Nilsen seg en kneskade som satte stopper for en videre fotballkarriere. Det skulle endre livet hans. Fram til da hadde han spilt sammen med spillere som Jo Tessem, Axel Kolle, Hassan El Fakiri og Kjetil Wæhler.

I mars 2004 dro han på ferietur til Brasil og Rio.

– Og det endte med en forelskelse i det brasilianske folk, Rio og ei flott jente, forteller han til Dagsavisen.

Tilbake i Norge erkjente han:

– Jeg var inne i en uviss fase av livet. Jeg visste ikke hva jeg ville.

Vel, en ting visste han:

Han ville tilbake til Brasil og den jenta han hadde truffet. Det endte med kjøp av leilighet i Rio og giftermål. Men hva mer skulle han gjøre?

– Jeg ville begynne med fotball og barn, forteller han.

– Men jeg trodde ikke det skulle bli med favela-gutter. Det syntes for brutalt og farlig.

Men gjennom fotballspill på løkka og på strendene fikk han venner fra favelaen. Og dermed var det gjort. Det var barna herfra, uten noe aktivitetstilbud, og der veien til å bli tyver og kjeltringer nesten var kortere enn kort, han skulle vie seg for.

Dermed satte han i gang.

Eksploderte

På den første treningen, en lørdag, kom det fire gutter. På den andre kom det ingen. Da regnet det. På den tredje kom det seks, men da treningen var slutt, dukket det plutselig opp 15 til. Jungeltelegrafen hadde gått.

Fotballaget Karanba, med 15- og 16-åringer, var en realitet.

– Og plutselig sto de utenfor blokka mi og ringte på halv sju om morgen og lurte på når treningen begynte, forteller han.

Nå vier han seg fullt og helt til dette sosiale prosjektet i Rios slumområder.

– Vi har seks treninger, nei, ikke treninger, men aktiviteter, i uka. Det kan være fotball, skolearbeid, play-station eller en film. Det viktigste for meg er at disse guttene skal gå på skole for å lære. For drømmen min er langsiktig. Jeg vil at det skal gå dem bra her i livet i en ellers så brutal virkelighet.

Seks ganger i uka går han til treningene med 20 liter vann, 18 fotballer og masse brød på ryggen.

– De kan jo ikke trene hvis de ikke har spist, sier han.

Slått ut

I Norway Cup tok laget hans seg fram til sluttspillet. Der røykt de ut etter 0-2 for Skeid.

– Da var spillerne sønderknuste. De storgråt. De var utrøstelige. Men dette var en kjempeerfaring for dem. En livserfaring å ta med seg videre, mener Tommy Nilsen om det å bli slått ut.

– Men før vi kom til Norway Cup, hadde vi bare hatt fem treninger på stor bane. Da måtte vi dra langt av sted. Dro åtte om morgen og kom tilbake sju om kvelden til middag. Å leie kunstgressbane i nærheten er altfor dyrt. Så vanligvis må vi trene på en sjuerbane.

Da det ble slutt på videre fotballspill på Ekeberg, kunne de i stedet dra på Stabæk-trening og møte brasilianske Alanzhino. Etter trening satt han sammen med dem i to timer. Etter det var det båttur på Oslofjorden.

– Vi har hatt ei fantastisk uke her i Oslo, slår han fast.

Dårlig økonomi

Tommy Nilsens ensmannsprosjekt for fattige unge har så langt bare en sponsor. «Cambridge-kuren» sponser med 130.000 kroner. Resten drives av den tidligere Lyn-spissens oppsparte midler.

– Jeg har henvendt meg til samtlige eliteserieklubber og bedt om en støtte på 10.000 kroner, og til 1.-divisjonsklubbene om støtte på 5.000 kroner. Men jeg har ikke fått en eneste respons. Kanskje de tror dette ikke er seriøst, siden jeg spør om så lite.

– Jeg må innrømme at jeg er skuffet over at klubben min, Lyn, der jeg har fått æresmedalje, ikke har reagert positivt. Det er klubb jeg har vært lojal mot siden jeg var 14 år, sier han.

I morgen reiser han med guttene sine tilbake til Rio. Men han tror han må finne en annen struktur på prosjektet sitt. Både på grunn av egen helse og økonomi.

– Jeg har aldri vært så mye sjuk som jeg har vært i denne tiden, sier han.

Da sier vi:

Hei, er det noen der ute i Fotball-Norge som hører et rop om solidaritet fra unge der regelen er at du dør like fattig som du kom til verden. Og fra en som prøver, i det lille, å gjøre noe med det.

PS: Karanba kommer fra uttrykket caramba som kan oversettes med «jøss», «dæven». Hensiktet for valg av navn er å uttrykke de sterke følelsene over å se de enorme og dypt urettferdige klasseskillene i Brasil og Rio.