Sport

Amnesty: Qatar innfrir ikke løftene – reverserer positive endringer

Arbeidsforholdene til migrantarbeidere hos VM-verten Qatar utvikler seg i noen tilfeller i negativ retning, ifølge en fersk rapport fra Amnesty International.

Qatarske styresmakter får kritikk for ikkje å innfri løfta om å betre situasjonen for gjestearbeidarane i landet. Foto: Magnus Aabech / NTB

Rapporten kommer et drøyt år før fotball-VM skal arrangeres i landet. Amnesty har igjen sett på forholdene for migrantarbeidere i Qatar og melder om flere avvik fra lovnadene til landets myndigheter.

I 2017, sju år etter at landet ble tildelt fotball-VM, lovet qatarske myndigheter tiltak for å bedre situasjonen for migrantarbeiderne og vilkårene for menneskerettigheter. Det har ikke skjedd, ifølge rapporten.

– VM-vertskapet har ikke innfridd løftene de ga om å gi migrantarbeiderne bedre beskyttelse, og å avvikle kafala-systemet. I noen tilfeller ser vi til og med en negativ utvikling hvor de verste formene for utnyttelse av migrantarbeidere vender tilbake, sier generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, i en pressemelding.

Dødsfall

Kafala-systemet krever at migrantarbeidere må ha arbeidsgiverens tillatelse for å kunne forlate landet eller bytte jobb.

I august meldte Amnesty at over 15.000 migrantarbeidere i Qatar har omkommet siden 2010, der sju av ti dødsfall mangler en troverdig forklaring.

Qatar har ikke svart på de siste Amnesty-avsløringene, men en talsmann for regjeringen sa i mars at «bedring gjøres så raskt som mulig innenfor det som passer vårt arbeidsmarked».

– Reformer i arbeidslivet er kompliserte, tar tid og krever effektive og langsiktige løsninger, uttalte regjeringen til AFP.

Dårlige vilkår

Amnesty lister opp en rekke punkter der de mener at Qatar har sviktet de over to millioner migrantarbeiderne i landet.

* Noen arbeidsgivere står i veien for at migrantarbeidere kan skifte jobb.

* I praksis kreves det fortsatt tillatelse for å bytte jobb.

* Utbredt lønnstyveri, inkludert forsinkede eller ubetalte lønninger.

* En møysommelig og ofte resultatløs prosess for å kreve ubetalte lønninger i retten.

* Økende straffrihet for opportunistiske arbeidsgivere.

* Unnlatelse fra å etterforske dødsfall blant migrantarbeidere og mangel på migrantarbeidernes rett til å danne og bli med i fagforeninger.

I rapporten kommer Amnesty også med en rekke forslag til hvordan situasjonen til migrantarbeiderne kan forbedres. Forslagene rettes mot myndighetene i Qatar, Det internasjonale fotballforbundet (Fifa), andre fotballforbund verden over og kommersielle aktører som er involvert i VM i 2022.

Omstridt VM-valg

Qatar ble tildelt VM 2. desember 2010 som det første landet i Midtøsten til å arrangere fotball-VM. Valget har alltid vært kontroversielt, og flere av de som stemte for VM i Qatar, har vært involvert i korrupsjonsskandaler.

Allerede før avstemningen ble to styremedlemmer suspendert av Fifa som følge av en avsløring i Sunday Times. Journalister i avisen hadde utgitt seg for å være lobbyister og filmet Fifa-medlemmene mens de ba om 800.000 dollar for å påvirke deres stemmer i valget av vertsnasjon for VM i 2018.

10 av de 22 Fifa-styremedlemmene som deltok i avstemningen, har i ettertid blitt bøtelagt, suspendert, utestengt eller siktet for korrupsjon.

14 styremedlemmer stemte på Qatar, mens åtte stemte på USA som vertsnasjon for VM i 2022.

Protester

Tildelingen av VM til Qatar har også ført til krav om boikott av mesterskapet. Mest høylytt har debatten vært i Norge, der flere eliteserieklubber i vinter tok til orde for boikott. Dette ble stemt ned av et ekstraordinært fotballting i juni.

Også Økokrim-sjef Pål Lønseth har engasjert seg og uttalt at det er overveiende sannsynlig at tildelingen var et resultat av korrupsjon.

– Idretten må lære seg at korrupsjon må få en konsekvens, sa han til VG, med en klar oppforing om en norsk boikott av VM.

Senest lørdag kastet tidligere statsminister Erna Solberg seg inn i debatten og sa at debatten om en boikott av fotball-VM neste år må legges død.