«Og to bak Maier»

De fleste mennesker blir kjent for profesjonen sin, ikke hobbyen. Da jeg satt i stua til Per Jorsett på Ullern for fem år siden, syntes han det selv var et paradoks: – Jeg var jo aldri fast ansatt som sportsjournalist!, sa han og viste vei inn i arkivet sitt, der sportsbøker fra et langt liv sto høyt og lavt.

Bakgrunn: NRKs legendariske skøytekommentator Per Jorsett er død

Dette var hobbyen hans. Og delvis livet hans. Men det er NRK-stemmen fra 60- og 70-tallet som sitter igjen. Den gangen nasjonen kunne gå av skaftet for en rundetid på skøyter under 31 blank, holdt Per Jorsett roen, uansett hva som skjedde foran øynene hans. For det viktigste var å holde orden. For skøytestatistikerne måtte ha orden. Og riktige tall i skjemaene sine.

Når det kom «to bak Maier», ble vi beroliget. Vi ble stort sett beroliget av Per Jorsetts sonore røst. Gikk det helt galt, tok han det også med fatning.

For han var jo revisor. Det var nesten 50 år i «Den østenfjelske Bykredittforening», senere Vital, han fikk Kongens fortjenstmedalje for.

Da han begynte som frilanser i «Sportsmanden» etter krigen, kom OL i Oslo veldig raskt. Men for å komme inn og se «Hjallis» avsluttende 10.000 meter på Bislett måtte han kjøpe billett. Han var jo «bare» frilanser.

Idrettsgallaen hedret han og makker Knut Bjørnsen med hedersprisen i 2005. Slik er det ikke lenger. Vi holder ikke orden på alle tv-kommentatorene i dagens kanaljubgel. Dette var den gangen noen få utvalgte snakket til nasjonen.

«Det blir litt mye sport nå», var hjertesukket hans om at det var så tidkrevende å følge med på alt.

Men Per Jorsett holdt såpass orden at han for sju år siden sendte sin egen nekrolog til NRK. Han hadde skrevet så mange av dem, at sønnen Ole-Jacob (som jobbet i NRK-sporten)  foreslo at han også kunne skrive sin egen. Det gjorde han. Ifølge den skulle han bli 106 år gammel.

Han hadde sendt den før vi møttes. Han hadde rutine i å skrive nekrologer. Det handlet om å holde orden på fakta og følelser.

Han bommet på sin egen sluttid. Det kan skje den beste. Antagelig de fleste av oss.

En mer beskjeden hedersmann har vi knapt møtt.